Zophobas er en slekt av skyggebiller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer. De har derfor meget stor evne til å motstå uttørking. Det gjør blant annet at noen av artene kan leve på tørre næringsmidler som mel og nøtter.
Utseende Gaske store, avlange,matt rødbrune til svarte skyggebiller. Oversiden er ganske tett og kraftig punktert, uten påfallende hår. Antennene er noe utvidet mot spissen, men uten en tydelig klubbe. Hodet er stort og rundet. Larvene ligner melormer men er større.
Levevis Larvene av Zophobas atratus avles opp til dyrefor i likhet med de mindre melormene (Tenebrio molitor). Disse larvene kan i laboratoriet overleve på ein diett av bare isopor. I naturen kan de finnes blant annet mellom guano i huler med flaggermus.
Utbredelse
Systematisk inndeling thumb|300px| Zophobas atratus
Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Gruppen (infraorden) Cucujiformia Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien skyggebiller, Tenebrionidae Latreille, 1802 Underfamilien skyggebiller, Tenebrioninae Latreille, 1802 Stammen Tenebrionini Latreille, 1802 eller Cnodalonini Slekten Zophobas Dejean, 1834 Underslekten Macrozophobas Pic, 1913 Zophobas bifasciatus Erichson, 1847 Zophobas erosicollis Kraatz, 1880 Zophobas haagi Kraatz, 1880 Zophobas klingelhoefferi Kraatz, 1880 Zophobas maculicollis Kirsch, 1866 Zophobas quadrifasciatus Kraatz, 1880 Zophobas quadrimaculatus (Olivier, 1795) Zophobas quadrinotatus Kraatz, 1880 Zophobas quadripustulatus (Fabricius, 1801) Zophobas signatus Champion, 1885 Zophobas spectabilis Kraatz, 1880 Zophobas tibialis Kraatz, 1880 Underslekten Zophobas (i snever forstand) Zophobas atratus (Fabricius, 1775) (synonym Zophobas morio) Zophobas costatus Pic, 1921 Zophobas diversicolor Pic, 1921 Zophobas macretus Kraatz, 1880 Zophobas opacus (Sahlberg, 1823) Zophobas tridentatus Kraatz, 1880 Ikke plassert til underslekt: Zophobas subnitens (Horn, 1874)
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Skyggebiller Kategori:Biller formelt beskrevet i 1834 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre François Marie Auguste Dejean