Se pekerside for flere forekomster av Sofies gate.
thumb|På dette flyfotoet fra 1950-årene ser vi Sofies gates løp forbi Bislett og gjennom Martinus Lørdahls plass. thumb|Neuperts løkke i nr. 7 hadde hage ned mot Sofies gate. Murvillaen ble revet rundt 1960 og erstattet med en hybelblokk. thumb|Bak nr. 16 står det tidligere våningshuset på Wilseløkken, som hadde adresse Sofies gate 16C. Det er omregulert til Dalsbergstien 20B. thumb|Nedover Sofies gate fra litt over Eugenies gate i slutten av 1930-årene. Motiv fra et gammelt Küenholdt-postkort. thumb|Sofies gate på Bolteløkka oppover fra Wilhelms gate på et gammelt Küenholdt-postkort thumb|I nr. 69 stod tidligere en sveitservilla som ble revet rundt 1985. thumb|Villaen i nr. 69 ble revet ca. 1985.
Sofies gate (1–79, 6–88) er en gate i Oslo. Den begynner ved krysset Holbergs gate og Stensberggata, krysser Dalsbergstien og går langs østsiden av Bislett stadion, krysser Louises gate ved Martinus Lørdahls plass og passerer Bolteløkka skole før den ender ved Ullevålsveien. Gaten fikk sitt navn i 1871 og er oppkalt etter Oscar IIs dronning Sofie av Norge og Sverige (1836–1913). Sammen med Louises gate og Josefines gate danner den en liten gruppe av gater i området som er oppkalt etter dronninger fra unionstiden med Sverige.
Sofies gate er en av de lengste gatene innenfor Ring 2, hele 1.200 meter lang. Den stiger nokså jevnt oppover fra Stensberggata til Ullevålsveien, og landskapet omkring den er til dels nokså kupert, særlig på østsiden, der flere av gårdene er oppført i skrått terreng. Bygningshistorisk kan gateløpet grovt sett deles i tre. Nordre og søndre del har for det meste murgårder fra slutten av 1800-tallet med enkelte nyere innslag, mens den midtre delen omkring Bislett ble opparbeidet senere. Her finner vi en funksjonalistisk arkitektur som gjerne omtales som Bislettfunkis. Den ligger stilmessig nær den nyklassisismen som det finnes en god del av i Oslo fra 1920-årene. Bygningene er typisk oppført i armert betong og har pussede og malte fasader uten særlig mye utsmykning. Balkonger er for en stor del begrenset til endene av gårdene. Flere av gårdene har bueform, ikke minst rundt Martinus Lørdahls plass på nordøstsiden av Bislett.
Fra 2012 ble gateløpet mellom «Lille Bislett» og Sofies plass omarbeidet fra bilvei til gang- og sykkelsti. Ved hjørnegården Sofies gate 16 er gaten sperret for biltrafikk. Etter nyreguleringen av byområdet som tidligere utgjorde gamle Rikshospitalet, utgjør gateløpet med nåværende adresse Pilestredet park en naturlig fortsettelse av Sofies gate i sørlig retning.
Langs Sofies gate vokser en av Norges få forekomster av den utrydningstruede løvehale-planten.
Bygninger NrBildeBeskrivelse 1 Sofies gate 1|100px|bottom Stor listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet i krysset med Stensberggata, som smyger seg rundt bygget. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje med takarker og kjelleretasje. Størrelsen gir bygget et visst monumentalt preg, mens stilen er relativt enkel nyrenessanse. Et par forretningslokaler i kjeller- og gateetasje. 3 Sofies gate 3|100px|bottom Listeført bolig- og forretningsgård fra siste kvartal av 1800-tallet. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Pilastre rundt vinduene med joniske og korintiske kapiteler. 5 Sofies gate 5|100px|bottom Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet på hjørnet sør for Dovregata. Fire etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. 6 Sofies gate 6|100px|bottom Bolig- og forretningsgård (ark. Johan Storm Munch) oppført 1892. Hjørnegård på vestsiden ved Dovregata. Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjelleretasje. Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. Forretningslokale på hjørnet i gateetasjen, som har påfallende enklere fasade enn resten av bygget samt avvikende vindusstørrelse. Listeført. 6B Sofies gate 6B|100px|bottom Ved siden av nr. 6 i et sideløp vis-à-vis Dovregata er nr. 6B, en listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet. Fire etasjer med pusset fasade (noe enklere enn for nabobyggene) samt loftsetasje. 7 Sofies gate 7|100px|bottom Innenfor dagens nr. 7 stod våningshuset på Neuperts løkke. Det var en murvilla i to etasjer nær Krumgata med hage ned mot Sofies gate. Villaen er revet, og i Sofies gate 7 ble en bygård med hybelleiligheter oppført 1961–63. Her var tidligere bilverksted i første etasje. 8 Sofies gate 8|100px|bottom Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet på hjørnet ved Falbes gate. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. 9 Sofies gate 9|100px|bottom Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Enkel nyrenessanse. 10 Sofies gate 10|100px|bottom Listeført boliggård fra 1890 på hjørnet nord for Falbes gate. Fire etasjer med pusset fasade samt kjelleretasje. Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. 11 Sofies gate 11|100px|bottom Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet på hjørnet sør for Krumgata. Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjelleretasje. Gården står i relativt kupert terreng og har brukket hjørne. 12 Sofies gate 12|100px|bottom Listeført boliggård fra 1890. Fire etasjer med pusset fasade der øverste etasje gir inntrykk av å kunne ha blitt tilføyd senere. 14 Sofies gate 14|100px|bottom Bolig- og forretningsgård fra 1897 der det opprinnelig var kolonialforretning og skomaker. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Nyrenessanse. Listeført. 15 Sofies gate 15|100px|bottom Listeført bolig- og forretningsgård fra siste kvartal av 1800-tallet på hjørnet nord for Krumgata. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Brukket hjørne og balkonger med smijernsrekkverk.
I gateetasjen her åpnet Chen Te Hu fra Shanghai i 1963 Norges første kinarestaurant, China House. Chen Te Hu kom til Norge før andre verdenskrig og ble sendt til Sachsenhausen konsentrasjonsleir under den tyske okkupasjonen, og sønnen flyktet fra Mao. I begynnelsen var det et problem at noen gjester stjal de fine spisepinnene av elfenben, så restauranten gikk over til spisepinner av plast. Per 2023 holder Sofies mat-, øl- og vinhus til i gården. 16 Sofies gate 16|100px|bottom Mot gaten er en listeført bolig- og forretningsgård fra 1893 i nyrenessanse, med adresse Sofies gate 16A og 16B samt Dalsbergstien 20A (rundt hjørnet i nevnte gate). Det har vært varierende forretningsdrift i gateetasjen opp gjennom årene.
I bakgården står et hus som ble oppført i 1834 for Matthias Sigwardt og gikk under betegnelsen Wilseløkken. Huset hadde tidligere adresse Sofies gate 16C, men er omregulert til Dalsbergstien 20B. Det er vernet etter PBL. 21 Sofies gate 21|100px|bottom På hjørnet ved Dalsbergstien, der Dalsbergstien 18 står, var i sin tid Sofies gate 21. Bygget ble oppført som bedehus for Den jarlsbergske menighet og var senere kirkebygg for døvemenigheten før denne fikk nytt bygg i Fagerborggata. Hjemmefronten hadde våpenlager på loftet her under krigen. Bygget ble revet i 1981. 23–27 Sofies gate 23–27|100px|bottom Boliggårder tegnet av Nicolai Beer og Egil Haanshus og oppført 1929. Bislettfunkis. Inngår (sammen med Benneches gate 6 og Colletts gate 5–7) i Bislet Boligselskap I. Listeført. 29–37 Sofies gate 29–37|100px|bottom Fem boliggårder tegnet av Beer og Haanshus oppført 1930. Inngår i Bislet Boligselskap II. Gårdene ser ut til å ha hatt en mørkere farge opprinnelig. Listeført. 39–43 Sofies gate 39–43|100px|bottom Boliggårder tegnet av Beer og Haanshus og oppført 1931 på østsiden av Martinus Lørdahls plass. Inngår (sammen med Louises gate 9) i Bislet Boligselskap III. Karakteristisk bueform. Listeført. 45–51 Sofies gate 45–51|100px|bottom Boliggårder tegnet av Beer og Haanshus og oppført 1932. Danner sammen med Louises gate 6–14 en kjede i bue rundt Martinus Lørdahls plass på nordøstsiden, og inngår i Bislet Boligselskap IV. Listeført. 46–54 Sofies gate 46–54|100px|bottom På vestsiden av Martinus Lørdahls plass er denne kjeden av bygårder som sammen med Laura Gundersens gate 1 er tegnet av Beer og Haanshus og oppført i 1933. Inngår i Bislet Boligselskap V. Listeført. 56 Sofies gate 56|100px|bottom Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet på nordsiden av Wilhelms gate. Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjeller. Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. 58 Sofies gate 58|100px|bottom Listeført boliggård fra 1897 på sørsiden av Eugenies gate. Tre etasjer med pusset fasade samt en loftsetasje som bærer preg av å være tilføyd senere. Staffering i kontrastfarge. Brukket hjørne. Nyrenessanse. 65 Sofies gate 65|100px|bottom Boliggård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1898. Tre til fire etasjer med pusset fasade samt kjelleretasje. Listeført 66 Sofies gate 66|100px|bottom Boligblokk (ark. Fredrik Wilhelm Schultz) oppført 1932, med 59 leiligheter. Fem etasjer med rød tegl i fasaden. Listeført. 67 Sofies gate 67|100px|bottom Listeført boliggård oppført 1899 som pendant til nr. 65 og i lignende stil. Tre til fire etasjer samt kjelleretasje. Nr. 67 har dessuten takarker i en loftsetasje som er innredet for beboelse. 68 Sofies gate 68|100px|bottom Boliggård (ark. Halfdan Strøm) oppført 1898. Strøm bodde selv i gården omkring 1900. Fire etasjer med pusset fasade. Listeført. 69 Sofies gate 69|100px|bottom I nr. 69 stod en sveitservilla i to etasjer inntil den ble revet rundt 1985. I dens sted står en boliggård i tre etasjer samt garasjeetasje med rød tegl i fasaden. 70 Sofies gate 70|100px|bottom Boliggård (ark. Halfdan Strøm) oppført 1898. Fem etasjer med pusset fasade samt loftsetasje innredet for beboelse, med nyere takarker. Listeført. 72 Sofies gate 72|100px|bottom Bolig- og forretningsgård (ark. Sigurd Gulbransen) byggemeldt 1895. Gården ligger på hjørnet nord for Johannes Bruns gate og har tre etasjer samt kjelleretasje (med forretningslokale i kjelleretasjen mot Bruns gate). Pusset, gulmalt fasade med hvit staffering rundt vinduene. Brukket hjørne med et par smijernsbalkonger. Listeført. 74 Sofies gate 74|100px|bottom Listeført boliggård oppført i siste kvartal av 1800-tallet. Tre etasjer samt høy kjelleretasje med pusset fasade, dessuten loftsetasje. Tårnaktig avrunding på nedre hjørne med en stilisert barokkaktig gavlstruktur øverst. Inngang fra baksiden mot gårdsrom. 75 Sofies gate 75|100px|bottom Boliggård (ark. Olvar Ibsen) oppført 1929, med 14 leiligheter. Tre etasjer, hvorav to med pusset fasade. Listeført. 76 Sofies gate 76|100px|bottom Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet som pendant til nr. 74 og i samme stil. Gården har tilsvarende avrundet hjørne som nr. 74 med barokkgavletterligning øverst. 78 Sofies gate 78|100px|bottom Boliggård som ifølge Kulturminnesøk er tegnet av Frithjof Aslesen og oppført 1900–1905. Gården har imidlertid et nyklassisistisk uttrykk som knapt forekom på den tiden, hvilket må bety at fasaden fikk sin utforming på et senere tidspunkt. Listeført. 80 Sofies gate 80|100px|bottom Listeført boliggård oppført i siste kvartal av 1800-tallet. Fire etasjer med pusset fasade samt kjelleretasje. Enkel nyrenessanse med staffering i konstrastfarge. 84 Sofies gate 84|100px|bottom Listeført boliggård oppført i siste kvartal av 1800-tallet. Tre etasjer med pusset fasade samt høy kjelleretasje. Stilmessig beslektet med nr. 74 og 76 med tilsvarende hjørneavrunding, men uten de små barokkgavltilløpene. 86 Sofies gate 86|100px|bottom Listeført boliggård fra 1896, et årstall som er å lese i den symmetriske fasaden mot Sofies gate. Gården er frittliggende og har brukne hjørner mot gaten. Fire etasjer med pusset fasade. 88 Sofies gate 88|100px|bottom Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet på hjørnet ved Brageveien. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. To brukne hjørner.
Referanser Geir Tandberg Steigan: Sofies gate 72 (Arkitekturhistorie.no) Geir Tandberg Seigan: Arkitekter: Johan Storm Munch (1862–1947) (Arkitekturhistorie.no)