Josefine av Sverige og Norge, i Sverige Josefina, opprinnelig Josefine av Leuchtenberg) (1807–1876) var dronning av Norge og Sverige fra 1844 til 1859. Hun ble svært populær i sine nye hjemland.
Liv og virke Bakgrunn Josefine ble født i visekongens residens i Milano. Hun var det eldste barnet til visekongen av Italia, Eugène de Beauharnais (Napoléon Bonapartes stesønn – utnevnt av Napoleon i 1805) og hans hustru Augusta av Bayern.
I dåpen fikk Josefine navnene Joséphine Maximilienne Eugénie Napoléonne; det første navnet etter ønske fra Napoleon (etter hennes farmor Joséphine de Beauharnais), det siste som en hyllest til ham.Braun (1950), s. 43 Den 29. desember 1807 ble hun prinsesse av Bologna, og den 28. mai 1813 ble hun utnevnt til hertuginne av Galliera. Som barn bodde hun på farens slott i Monza utenfor Milano.
Etter Napoleons fall i 1814 forsøkte Eugène de Beauharnais å utrope seg selv til konge av Italia. Da dette mislyktes, ble familien nødt til å flykte til München. I 1817 kjøpte han byen og fyrstedømmet Eichstätt, der familien hadde en residens. Faren fikk tildelt tittelen Herzog von Leuchtenberg (hertug av Leuchtenberg) av den bayerske kong Maximilian I av Bayern i 1817. Om vinteren bodde familien i München, om sommeren på slottet i Ismaning, og om høsten bodde de i Eichstätt.
Josefines morsmål var fransk, og hun og hennes søsken fikk også lære seg tysk, italiensk og engelsk. Andre skolefag var aritmetikk, historie, geografi og astronomi. Den 24. mars 1821 ble Josefine konfirmert av en romersk-katolsk prest.Söderhjelm/Palmstjerna, s. 110–112 Som sine eldste søsken fikk også hun ta hånd om sine småsøsken. Den tyske filosofen Friedrich von Schelling, som kjente familien i München, beskrev Josefine som et elskverdig og gladlynt barn.Braun (1950), s. 45 thumb|Dronning Josefine som barn, cirka 1815 – Livrustkammaren
Kronprinsesse Søk etter passende kronprinsesse Den svenske kong Karl XIV Johan hadde fra 1821 på alvor begynt å legge planer for kronprins Oscars giftemål. Det fantes noen prinsesser i passende alder som kongen anså som særlig interessante:«Du känner mina önskningar, jag vill att du i främsta rummet skall inrikta dig på den unga prinsessan av Danmark, om hon tilltalar dig och delar dina känslor, därefter på prinsessan av Leuchtenberg och i tredje rummet på henne i Kassel och i sista rummet på henne i Weimar» skrev kongen i et brev til sin sønn.Brev fra Karl Johan til Oscar 27. mai 1822. Sitert fra Söderhjelm (1944), s. 96I mai 1822 gav kronprinsen seg ut på en rundreise i Europa for å treffe disse prinsessene. I København traff han prinsessene Caroline og Vilhelmina. I Nederlandene besøkte han det kongelige hoff og ble betatt av prinsesse Marianne; ettersom hun bare var tolv år gammel var det imidlertid ikke aktuelt å vurdere ekteskap.Söderhjelm (1944), s. 98–103
Den 23. august kom Oscar på besøk til Eichstätt, der han fikk treffe den da 15-årige Josefine og hennes søsken. Innen kronprinsens ankomst hadde Josefines far prins Eugène promenert med henne i parken og fortalt om hvilken hensikt kronprinsen hadde med sitt besøk. Kronprinsen ble begeistret for henne, og den 26. august bad han om hennes hånd.
At Josefine var katolikk var et tema som ble diskutert innen bryllupet. Josefine selv var religiøs, men hennes far interesserte seg ikke for religiøse spørsmål. Faren bad imidlertid om at den svenske kronprinsen, av hensyn til Josefines mor Augusta, skulle la Josefine beholde sin tilhørighet til den romersk-katolske kirken. De svenske rådgiverne Wetterstedt og Löwenhielm hadde forskjellige synspunkter på hva som var mest passende. Det fantes imidlertid et prejudikat: dronning Desideria hadde fått beholde sitt medlemskap i den katolske kirken da hun ble svensk dronning. I ekteskapspapirene ble det bare fastslått at Josefine skulle være tilstede ved (lutherske) kirkelige seremonier.Söderhjelm (1944), s. 112–118
Kronprins Oscar vendte tilbake til Sverige, og Josefine begynte å lære seg svensk. Da greve Wetterstedt vendte tilbake til München i februar 1823, kunne han konstatere at Josefine hadde gjort store framskritt i språket:«Jag har redan haft äran att föra samtal om mer än en halvtimme på svenska med Hennes Kungliga Höghet».Brev fra Gustaf af Wetterstedt til kung Karl Johan. Sitert fra Söderhjelm (1944), s. 121
Ekteskapsinngåelsen Den 19. juni 1823 ble Josefine giftet bort til kronprins Oscar, som senere ble norsk og svensk konge under navnet Oscar I.Biografi – Svenskt biografiskt handlexikon
Katolsk bryllupsseremoni i München miniatyr|Landstigningen ved Manilla den 13. juni 1823. Ukjent kunstner.
Den katolske vigselseremonien fant sted i München den 22. mai 1823, uten at kronprinsen var til stede. Josefine ble ført til alteret av sin far Eugène, mens kronprins Oscar ble representert av Josefines morbror Karl av Bayern.
Reisen til Sverige To dager senere la Josefine ut på reisen til Sverige, ledsaget av grevinne Marcelle Tascher de la Pagerie, baronesse Wurms samt sin kammerjomfru Berta Zück. I Lübeck ble de reisende møtt av Mariana Koskull og grevinne Brahe, og gikk om bord på linjeskipet Carl XIII. Med på reisen til Sverige var også Sveriges dronning Desideria, som hadde holdt seg borte fra Sverige i tolv år. I Vaxholm gikk kronprins Oscar om bord, og da fartøyet kom fram til Stockholm den 13. juni 1823 hadde titusentalls mennesker samlet seg langs strendene.Söderhjelm (1944), s. 124–127, Lundebeck (1943), s. 48
Da fartøyet var fremme i Stockholm gikk Josefine og dronningen ombord på sluppen Vasaorden, som tok dem til Manilla på Djurgårdens sørside, der de gikk i land. På bryggen ventet kongen og kronprinsen. Damene dro så til Haga slott i en gallavogn forspent med åtte hvite hester. På Haga slott ble de hilst velkommen av prinsesse Sofia Albertina, søster til den avdøde kong Karl XIII.Braun (1950), s. 17–19
Luthersk vigselsseremoni i Stockholm Josefine bodde et par dager på Haga frem til den katolske vigselsseremonien ble stadfestet ved en seremoni i Storkyrkan den 19. juni. En rekke festligheter fulgte, med en avsluttende festforestilling på Kungliga Teatern der man blant annet oppførte Per Adolf Granbergs Frejas högtid med musikk av Franz Berwald, samt Mozarts opera Titus' mildhet.Söderhjelm (1944), s. 128–129
Forut for bryllupet hadde brudgommens far, Karl XIV Johan, valgt bort tidligere tradisjoner som fakkeldans, offentlig bespisning og sängledning (at brudeparet ble eskortert frem til brudesengen og velsignet av en geistlig før ledsagerne trakk seg tilbake), som til da hadde vært i bruk ved kongelige bryllup i Sverige.
Norgesbesøket i 1824 miniatyr|Kronprinsesse Josefina. Maleri av Fredric Westin fra 1825. miniatyr|Den kongelige familie i 1857 i daguerrotypi.Stående fra venstre: prins August, prinsessen Sofia av Nassau, prins Oscar, kronprins Carl og prinsessen Eugénie.Sittende fra venstre: dronning Josefine, kong Oskar I, prinsessen Louise og kronprinsessen Lovisa. Enkedronning Desideria er ikke med på bildet.Lars O. Lagerqvist, Sveriges regenter, Från forntid till nutid, Norstedts 1997, s 362. . Den 12. februar 1824 besluttet kongen å utnevne kronprinsen til visekonge av Norge. Det ble også bestemt at kronprinsen og Josefine skulle dra på Norgesbesøk. I det norske politiske liv hadde det såkalte vetospørsmålet blitt aktuelt i 1821. Bakgrunnen var at kongen ifølge den norske Grunnloven av 1814 kun hadde utsettende vetorett vis-a-vis Stortinget, og at kongen i august 1821 hadde foreslått grunnlovsendringer som skulle gi kongen absolutt veto. I bytte var kongen beredt til å innvilge en rekke norske krav. Den bølge av rojalisme som hadde skyllet over Stockholm sommeren 1823, håpet kongen skulle gjenta seg i Christiania, noe som i sin tur skulle gjøre Stortinget mer medgjørlig.Söderhjelm (1944), s. 130–132
Kronprinsparets reise til Norge ble noe forsinket fordi Josefines far døde den 21. februar 1824. Den 5. april forlot paret Stockholm og reiste via Västerås, Örebro, Karlstad og Kongsvinger. Den 11. april ankom de Christiania. Kronprinsparet bodde på den kongelige residens i Christiania. På formiddagene holdt Josefine audienser, og på ettermiddagene avla hun offisielle besøk på skoler eller til prestegårder. Om kveldene tok kronprinsparet imot gjester, og etterpå satte kronprinsparet seg ned sammen og gikk gjennom de dokumentene som krevde kronprinsens underskrift. Etter seks uker reiste paret til Herrevads kloster i Skåne for å inspisere de militære øvelsene som foregikk der.Lundebeck (1943), s. 168–170 I august vendte de tilbake til Christiania. Da Stortinget ikke ville gi kongen absolutt veto, fikk kronprinsen være til stede ved Stortingets oppløsning. Etter oppløsningen reiste kronprinsparet rundt i Norge. Den 11. oktober forlot de Christiania for å dra hjem til Sverige via Fredrikshald.Söderhjelm (1944), s. 150
Barn Josefine var bare 16 år da bryllupet stod. En samtidig kilde omtalte den unge bruden som «smal som en orgelpipa», men det gikk ikke mange årene før hun la seg ut. Söderhjelm (1944) mener at «Hon var vacker att se på: lång, smärt, stilla, okonstlad och samtidigt ett under av grace i gång och rörelser.». Josefine og hennes svigerfar kongen var meget glade i hverandre; en samtidig betrakter har beskrevet hvordan Josefine pleide å plyndre hans lommer for sukkertøy (svensk: karamellar).Söderhjelm (1944), s. 156–160
Den 3. mai 1826 ble kronprinsparets første barn Karl født, og i løpet av noen få år fikk arveprinsen fire søsken. De fem barna til Josefine og Oscar var:
Karl (1826–1872), hertug av Skåne Gustaf (1827–1852), hertug av Uppland – med tilnavnet «Sangerprinsen» Oscar (1829–1907), hertug av Östergötland Eugénie (1830–1889) August (1831–1873), hertug av Dalarna
For barna ble det innrettet egne rom i Stockholms slotts sørøstre del, mot borggården.
Høsten 1834 var de to eldste sønnene store nok til å begynne sin skolegang. Det ble engasjert to lærere, filosofen Christopher Jacob Boström og den norske læreren Otto Aubert. Josefine gav Aubert stort spillerom hva gjaldt disiplinen. I et brev til sin moster, keiserinne Karoline av Østerrike, forklarte Josefine hvordan hun voktet seg for å skjemme bort barna. Aubert har selv skrevet om denne epoken i sitt liv, og beskrev blant annet kronprinsessen som alltid elskverdig, enkel, naturlig og behagelig å omgås med. Han var forbauset over hennes dannelse; en gang spurte hun ham hva han mente om den tyske filosofen Friedrich Schlegel.Braun (1950), s. 56–65
Kronprins Karl hadde forelsket seg i en av Josefines hoffdamer, frøken Sigrid Sparre, men Josefine sørget i 1848 for at Sigrid Sparre måtte forlate hoffet, trass i kronprinsens protester. Kronprinsen, den senere Karl XV, glemte imidlertid aldri Sigrid Sparre; ved sin død bekjente han for Sigrid Sparres bror at «Din syster har varit min enda kärlek – hade hon blivit min, hade jag varit en annan människa.». Arveprinsen trodde at morens katolske skriftefar Jacob Studach stod bak Josefines resolutte avskjedigelse av Sigrid Sparre, og hendelsen fordypet ytterligere hans antipati mot katolisismen. For ham kom katolisismen til å være det samme som «jesuittisme» og hemmelige renkespill.Braun (1950), s. 197–208 Da Karl i september 1857 ble regent under sin fars sykdom, var Riksdagen beskjeftiget med spørsmålet om religionsfrihet, blant annet opphevelsen av konventikelplakatet, et anliggende som Oscar I støttet. I hemmelighet arbeidet Karl i sin regenttid for at Riksdagen skulle felle forslaget, noe som også skjedde.Hallendorff (1924), s. 55–56
Dronning Josefines store sorg var mannens utroskap; det gjaldt det langvarige kjærlighetsforhold til skuespillerinnen Emilie Högqvist. Kongen fikk to sønner med Högqvist, og disse to barna ble kjent som «prinsene av Lappland».
Politisk innflytelse som dronning