Melsætten er en gammel ætt fra dagens Rosendal i Hardanger, hvis navn kommer av de gamle storgårdene Mel, Hatteberg og Eik som ligger der Baroniet i Rosendal ligger i dag. Ætten var foruten Hatteberg og Mel tett knyttet til Norheimsund og Aga. Melsætten ble lenge omtalt som de eldre Galtunger, men selv brukte de navnet Galte og av Mel. miniatyr|Sverres Saga plasserer Melsætten på Ornes i Sogn. 26 runer på veggene i Urnes Stavkirke knytter eldre Melsætten til kirken, og navnene Gaut og Jon sees også. Melsættens mannslinje strekker seg like inn i sagalitteraturen, og slekten var sentral i å få skrevet flere av sagaene vi kjenner som Norges tidligste historie. Selv hevder Melsætten å nedstamme fra Tore Teiande og Ålof Årbot og derav fra den eldgamle Fornjot grunnet genealogien i Orknøyingenes saga, men den første sikre forfaderen i mannslinjen er Gaut på Ornes (ca. 1100-1160). Før ble det fortalt at ætten stammet fra Ænes i Hardanger heller enn Ornes i Sogn, men dette beror på en feiloversettelse av P. A. Munch.
Det ble lenge hevdet av historikere at den eldre Galteætten var utdødd, men dette er lokalt bestridt i Hardangerfjorden, der mange familier stolt regner sin avstamning fra de gamle lendmenn på Mel. Misforståelsen grunner i at mannslinjens sysselmann på Færøyene Greip Ivarsson Galte av Mel (ca. 1355–1400) i 1399 pantsatte store deler av Galtegodset til riksråd og slektning Gaute Eiriksson, den Galte som døde uten egne barn i 1412. Mannslinjen til Greip overlevde.
Under Dansketiden Greip Ivarssons etterkommere brukte 15- og 1600-tallet på å gjøre opprør mot danskene, da med nok motgang til at de endte med retur til Hardanger samt tunge bøter hver gang. Bøndene i fjordarmene ble skattlagt til det ulovlige. Vi kan lese at i 1663 blir Greip Ivarssons tipp-tipp-tipp-oldebarn lagrettemann Vigleik Torsteinsson (1596-1665) dømt for å ha ophidzet Almuen til Motuillighed, hvis dom ble opphevet på Tingstuen i Bergen 22. mai 1665, da meddommerne nekter for å ha kjennskap til dommen, ikke hadde satt seglene sine under samt at flere av de påståtte meddommerne var i Bergen da dommen ble til. Dette ble sagt å ha forårsaket en skandale i sin samtid.
Den yngre slekten Galtung på Torsnes fikk adelsbrev i 1646/48, og er derfor å regne som brevadel. Melsætten stammer fra før Reformasjonen i 1536/37 og Danskeveldet (1380-1814), og er derfor å regne som uradel. De eldre og yngre Galtungene kjente godt til hverandre i generasjoner, og har gått ned i lokalhistorien som bitre fiender. Dette kommer til uttrykk gjennom storparten av 1600-tallet, da Melsættens mannslinjes Greip Vigleikssons (1650-1739) svigerfar Brattabøkongen Berge Larsson (1636-1713) lånte store summer til de yngre Galtungene mot part i jorden deres. Selv kalte Melsætten bare de yngre Galtungene Torsnesfolket ettersom de bodde på Torsnes. Slik hjalp Berge Larsson både seg selv og andre med å kjøpe tilbake gårdene sine."Han skal ha gjort narr av Galtung-ætta på Torsnes som tok mot dansk adelskap, for sjølv hadde han god nok adelskap heime, påstod han."
Referanser
Kategori:Norske slekter