Gyldenløves gate (Oslo)

Se pekerside for andre forekomster av Gyldenløves gate.

Gyldenløves gate (1–51, 2–48) er en gate på Frogner i Oslo. Den går fra Niels Juels gate over Arno Bergs plass til Kirkeveien ved Frognerparken. Gaten fikk sitt navn i 1879 og er oppkalt etter stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638–1704).

Historie og beplantning

Gaten går gjennom et dalsøkk omgitt av Briskeby-høyden i nordøst og høydedraget med Lille Frogner i sørvest. Den var opprinnelig tenkt forlenget videre ut på landet vestover, men på grunn av Vigelandsanlegget stoppet det opp ved Kirkeveien. Fra sørøstenden og til Eckersbergs gate går en ridesti omgitt av trær midt i veien, og det er trebeplanting også på sidene. Også mellom Eckersbergs gate og Kirkeveien er det trebeplanting (tilløp til allé), men her er det noe mer uregelmessig. Ridestien er listeført.

Gyldenløves gate var en av de senest bebygde gatene i området,Se f.eks. kart fra 1900 hos Oslo byarkiv. og det var endestykkene som ble opparbeidet først. I sørøstenden er det 1890-tallsbygårder på sørsiden. Nordvestover fra Haxthausens gate er bebyggelsen fra 1920- og 1930-årene. Helt i vest kom noen villaer på 1890-tallet, men for øvrig i de vestre delene er bebyggelsen oveveiende fra de to første årtiene av 1900-tallet. Ved nr. 43 og 45 har det skjedd senere fortetning.

Området nær midten, ikke langt fra der Arno Bergs plass (tidligere Gyldenløves plass) er i dag, ble kalt Bondejordet. Her var det som går for å ha vært byens første skolehage, anlagt i 1906. Den delen av Eilert Sundts gate som fører fra Gyldenløves gate og opp til Briskebyveien, har da også vært kalt Bondebakken.

Bygninger og institusjoner NrBildeBeskrivelse 1C–3 Gyldenløves gate 1C–3|100px|bottom Tomannsbolig (ark. Mads Wiel Gedde) oppført 1929. Konstruksjon av armert betong i to etasjer. Kommunalt listeført. 2 Gyldenløves gate 2|100px|bottom Leiegård (ark. Eduard Carlén) byggemeldt 1895, på hjørnet mot Niels Juels gate og Haxthausens gate. Kileformet bygg med karakteristisk, fremskutt verandaparti. Fire etasjer samt senere innredet loftsetasje. Pusset fasade. Nyrenessanse. Kommunalt listeført. 4 Gyldenløves gate 4|100px|bottom Leiegård (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1896 for eiendomsspekulanten Berger Johansen (i likhet med nabogården i nr. 6). Fire etasjer i gul frognertegl (blanding av upussede og pussede flater) samt loftsetasje innredet for beboelse i 1977. Enkel nyrenessanse. Kommunalt listeført. 5–7 Gyldenløves gate 5–7|100px|bottom Tomannsbolig (ark. Wilhelm Karlsson) oppført 1929. To etasjer samt underetasje. Pusset fasade. Kommunalt listeført. 6 Gyldenløves gate 6|100px|bottom Leiegård (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1897. Fire etasjer (samt loftsetasje innredet i 1982) i gul frognertegl, slemmet fasade (unntatt første etasje, som er pusset). For øvrig svært lik nabogården i nr. 4. I bakgården står det som en gang var en fjøs-/stallbygning. Kommunalt listeført. 8 Gyldenløves gate 8|100px|bottom Samsongården, leiegård (ark. Halfdan Berle) byggemeldt 1896 for murmester Lars Hansen. Hovedbygningen (nr. 8A) mot Gyldenløves gate har fire etasjer i gul frognertegl med puss i første etasje. Bakermester Wilhelm Bismarck Samson flyttet sin produksjon hit i 1911, og bygningskomplekset, som strekker seg gjennom kvartalet til Haxthausens gate, omfatter også bakeribygning, stall og privet. Tilbygg er utført ved Christian Reuter, og det er også senere gjort endringer ved bygget. Kommunalt listeført. 9–11 Gyldenløves gate 9–11|100px|bottom Tomannsbolig (ark. Borthen & Brantzeg) oppført 1928. To etasjer. Pusset fasade. Kommunalt listeført. 10 Gyldenløves gate 10|100px|bottom Leiegård (ark. Carl Konopka) oppført 1896. Fire etasjer i gul frognertegl med puss i første. Nyrenessanse. Listeført. 12 Gyldenløves gate 12|100px|bottom Vinkelformet, frittliggende bygård fra siste kvartal av 1800-tallet på sørsiden av Haxthausens gate. Listeført. 13 Gyldenløves gate 13|100px|bottom Frittliggende bygård fra 1922 i hjørnet ved Eilert Sundts gate. Tre etasjer med pusset fasade. Listeført. I fortauet utenfor er det satt ned en snublestein for Sara Bjerke, som bodde her til hun i 1943 ble arrestert og satt på Bredtveit, i Åkebergveien og på Grini. Deretter ble hun deportert først til Kiel, så Ravensbrück før hun ble drept i Auschwitz. 14 Gyldenløves gate 14|100px|bottom Vinkelformet, frittliggende bygård fra 1920-årene på nordsiden av Haxthausens gate. Listeført. 15 Gyldenløves gate 15|100px|bottom På denne adressen er et parkområde foran Eilert Sundts gate 2 sørøst for Arno Bergs plass. Området er listeført og altså vernet. Det var imidlertid strid om eiendommen i en årrekke, idet eier ønsket å bygge ut. Parken Marie Jørstads hage (oppkalt etter Marie Jørstad) ble opparbeidet og ferdigstilt 2023. 16 Gyldenløves gate 16|100px|bottom Leiegård (ark. Paul Norr) oppført 1928. Tre etasjer samt loft. Seks leiligheter. Listeført. 18 Gyldenløves gate 18|100px|bottom Leiegård (ark. Leif Løberg) oppført 1928. Tre etasjer samt loft. Pusset fasade. Seks leiligheter. Listeført. I fortauet utenfor er det satt ned en snublestein for Martin Meszansky, som bodde her til han ble deportert med DS «Donau» i november 1942 og drept i Auschwitz i mars året etter. 19 Gyldenløves gate 19|100px|bottom Leiegård (ark. Lilla Hansen) oppført 1929. Tre etasjer samt loft og underetasje. Ti leiligheter. Pusset fasade. Delvis buet bygg i hjørnet mellom Schives gate og Løvenskiolds gate. Listeført. 20 Gyldenløves gate 20|100px|bottom Boliggård (ark. Ragnar Dahl) oppført 1928, ved og delvis langs Lille Frogner allé. Tre etasjer samt loftsetasje. Femten leiligheter samt vaktmesterleilighet. Pusset fasade. Nyklassisisme. Listeført. 22 og 22B Gyldenløves gate 22|100px|bottom To sammenhengende gårder (ark. Ingvald Suphammer) oppført 1928, ved og delvis langs Lille Frogner allé. Tre etasjer samt loftsetasje. Pusset fasade. Nyklassisisme. Listeført. 24 Gyldenløves gate 24|100px|bottom Boliggård (ark. Ingvald Suphammer) oppført 1930, sammen med Løvenskiolds gate 13. Tre etasjer samt loftsetasje. Konstruksjon i armert betong med pusset fasade. Nyklassisisme. Listeført. 26 Gyldenløves gate 26|100px|bottom Boliggård (ark. Ragnvald Tønsager) oppført 1928. Fire etasjer samt underetasje med forretningslokaler. Pusset fasade. Nyklassisisme. Listeført. 27 Gyldenløves gate 27|100px|bottom Leiegård (ark. Paul Norr) oppført 1925. Tre etasjer samt underetasje. Karakteristisk, krum bygning i nyklassisisme ved Arno Bergs plass. Listeført. Arno Berg bodde her. 28 Gyldenløves gate 28|100px|bottom Leiegårdskompleks (ark. Ragnvald Tønsager) oppført 1925. Fire etasjer samt underetasje og loft. Nyklassisisme. Komplekset omfatter adressene Gyldenløves gate 28A og Odins gate 34B vendt mot Gyldenløves gate. Videre vender Gyldenløves gate 28B og 28C mot Eckersbergs gate, og Odins gate 34A og 34C vender mot Odins gate. Listeført. 29 Gyldenløves gate 29|100px|bottom Boliggård (ark. Otto Hansson) oppført 1927. Tre etasjer samt loftsetasje. Pusset fasade. Listeført. 31 Gyldenløves gate 31|100px|bottom Boliggård (ark. Morten Wagle) oppført 1912–16. Listeført. 33 Gyldenløves gate 33|100px|bottom Boliggård (ark. Morten Wagle) oppført 1912–16. Listeført. 35 Gyldenløves gate 35|100px|bottom Boliggård (ark. Morten Wagle) oppført 1912–16. Listeført. 37 Gyldenløves gate 37|100px|bottom Boliggård (ark. Morten Wagle) oppført 1912–16. Listeført. 38 Gyldenløves gate 38|100px|bottom Leiegårdsvilla (ark. Bernhard Steckmest) oppført 1891 for eiendomsspekulanten Edvin Petersen. Fem boenheter på 2 1/2 etasjer. Som en stor sveitservilla. Vernet etter Plan- og bygningsloven. 39 Gyldenløves gate 39|100px|bottom Bygård (ark. Bernhard Steckmest) oppført 1912. Listeført. 40 Gyldenløves gate 40|100px|bottom Leiegårdsvilla (ark. Bernhard Steckmest) oppført 1892 for eiendomsspekulanten Edvin Petersen. 2 1/2 etasjer. Som en stor sveitservilla. Vernet etter PBL. Her har Arnulf Øverland (fra 1906) og Johan Borgen (fra 1933) bodd. 41 Gyldenløves gate 41|100px|bottom Murvilla (ark. Morten Wagle) oppført 1909 for Hieronymus Heyerdahl. Tilbygg ved Arnstein Arneberg fra 1917. Listeført. 42 Gyldenløves gate 42|100px|bottom Villaleiegård (ark. Carl Michalsen) oppført 1902. To etasjer samt mansardetasje og sokkeletasje. Pusset fasade. Listeført. 43 Gyldenløves gate 43|100px|bottom Her stod tidligere en stor trevilla (jf. bilde nedenfor) oppført for Martin Olsen, ferdigstilt 1894 og solgt samme år. Ombygget og utvidet i 1930- og 1940-årene. Solgt for riving rundt 1970. Nåværende boligblokk er tegnet av Anker & Hølaas og oppført 1977. Fire etasjer (samt sokkeletasje) i armert betong forblendet med rød tegl. Flatt tak. 44 Gyldenløves gate 44|100px|bottom Murvilla (ark. Karl Høie) oppført 1903. Vernet etter PBL. 46 Gyldenløves gate 46|100px|bottom Murvilla (ark. Karl Høie) oppført 1904. Vernet etter PBL. 47 Gyldenløves gate 47|100px|bottom Villaleiegård (ark. Olaus og Carl Michalsen) oppført 1891 for Martin Olsen. 2 1/2 etasjer i rød tegl med artikulering i puss og stukk. Karakteristisk verandaparti i asymmetrisk komposisjon. Listeført. 48 Gyldenløves gate 48|100px|bottom Murvilla (ark. Karl Høie) oppført 1905. Listeført. 49 Gyldenløves gate 49|100px|bottom Murvilla (ark. Christian Reuter) oppført 1905. Listeført. 51 Gyldenløves gate 51|100px|bottom Murvilla (ark. Karl Høie) oppført 1907. To etasjer med pusset fasade og valmtak. Italienskinspirert. Nederlandsk ambassadørresidens. Listeført.

Galleri

Referanser Aftenposten 6. juli 2015

Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 2 (Arkitekturhistorie.no) Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 4 (Arkitekturhistorie.no) Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 6 (Arkitekturhistorie.no) Geir Tandberg Steigan: Samsongården, Gyldenløves gate 8 (Arkitekturhistorie.no) Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 38 (Arkitekturhistorie.no) Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 41 (Arkitekturhistorie.no) Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 47 (Arkitekturhistorie.no) Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 51 (Arkitekturhistorie.no) Geir Tandberg Steigan: Morten Emil Adler Wagle (1865–1941) (Arkitekturhistorie.no) Geir Tandberg Steigan: Karl Henrik Høie (1868–1939) (Arkitekturhistorie.no) Geir Tandberg Steigan: Christian Joachim Thomas Reuter (1862–1926) (Arkitekturhistorie.no)

Oslo byleksikon: Gyldenløves gate Oslo byleksikon: Marie Jørstads hage

Mørch (2009), s. 324.

Oslo gårdkalender, s. 126. Oslo gårdkalender, s. 127. Oslo gårdkalender, s. 128. Oslo gårdkalender, s. 129. Oslo gårdkalender, s. 130. Oslo gårdkalender, s. 131.

Snublestein.no om Sara Bjerke Snublestein.no om Martin Meszansky

Litteratur Oslo byleksikon: Gyldenløves gate

Kategori:Veier i Oslo Kategori:Veier i bydel Frogner