Eupalea er en slekt innen familien marihøner (Coccinellidae).
Beskrivelse Middelsstore, ovale og hvelvede, glatte og blanke, gjerne gule og svarte marihøner.
Levevis Noen få lever av plantekost eller sopp, men de fleste er, både som larver og voksne (imago), rovdyr som fortærer bladlus, skjoldlus og andre plantesugere. De er nyttige dyr og marihøner er derfor benyttet til biologisk kontroll av skadedyr på planter.
Utbredelse Slekten har en neotropisk utbredelse.
Systematisk inndeling
Gruppen blir noen ganger inkludert i Coccinellinae. ordenen biller (Coleoptera) underordenen Polyphaga gruppen (infraorden) Cucujiformia overfamilien glans- og flatbiller (Cucujoidea) familien marihøner (Coccinellidae) Latreille, 1807 underfamilien smalmarihøner, Coccidulinae) Mulsant, 1846 stammen Coccidulini Mulsant, 1846 - ca. 150 arter slekten Eupalea Mulsant, 1850 Eupalea andicola Crotch, 1874 Eupalea aurantia Almeida & Gordon, 1990 Eupalea boliviana Weise, 1895 Eupalea borowieci Szawaryn & Czerwiński, 2022Szawaryn, Karol, Czerwiński, Tomasz (2022): New Coccinellidae (Coleoptera, Coccinelloidea) from Napo Province in Ecuador. European Journal of Taxonomy 845: 30-65 Eupalea clarki Almeida & Gordon, 1990 Eupalea colombiensis Almeida & Gordon, 1990 Eupalea conglomerata Crotch, 1874 Eupalea formosa Mulsant, 1850 Eupalea fryii Crotch, 1874 Eupalea melzeri (Korschefsky, 1935) Eupalea mniszechii Crotch, 1874 Eupalea picta (Guérin-Méneville, 1844) Eupalea pulchra Crotch, 1874 Eupalea reinhardtii Crotch, 1874 Eupalea reticularis González, 2015González G, 2015. Especies nuevas y nuevos registros de coccinélidos (Coleoptera: Coccinellidae) de Ecuador. Boletín de la Sociedad Entomológica Aragonesa S.E.A. 57: 143-163. Eupalea suffriani Mulsant, 1850 Eupalea venusta (Weise, 1900)
Referanser
Eksterne lenker [https://www.coccinellidae.cl/paginasWebSA/Paginas/Eupalea/Eupalea.php#Eupalea_mniszechi Oversikt over artene, med nilder og utbredelsesdata. Besøkt 14.3. 2024.
Kategori:Marihøner Kategori:Biller formelt beskrevet i 1850 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Martial Étienne Mulsant