Ruth McCormick (født Hanna, også kjent som Ruth Hanna McCormick Simms; 1880, død 1944) var en amerikansk politiker, aktivist og forlegger. Hun satt i Representantenes hus i en periode for at-large-distriktet i Illinois i 1928. Hun valgte å ikke stille til gjenvalg og heller stille til valg til senatet for Illinois. Hun slo den sittende senatoren Charles S. Deneen i Republikanernes nominasjonsvalg og ble den første kvinnelige senatorkandidaten for et av de store partiene, men tapte i valget. Et tiår senere ble hun den første kvinnen til å lede en valgkamp for en presidentkandidat, men hennes kandidat Thomas E. Dewey endte ikke opp med å vinne partiets nominasjon.
Politikk spilte en rolle i McCormicks liv fra en tidlig alder. Hun var datter av Mark Hanna, en senator og politiker som spilte en viktig rolle i presidentvalget til William McKinley. McCormick lærte politikk gjennom å observere faren, og brukte det hun lærte for å kjempe for saker som stemmerett og bedre arbeidsmuligheter for kvinner. McCormick spilte en viktig rolle i vedtaket av en stemmerettslov i Illinois i 1913 som lot kvinner stemme i lokal- og presidentvalg. Hun giftet seg også med to politikere, først senator Medill McCormick og, etter hans bortgang, kongressmannen Albert Gallatin Simms. McCormick hadde bakgrunnen, pågangsmotet og publisiteten til å bygge en karriere på mulighetene for kvinner i politikk. Som talsperson for stemmerett og republikanerne gjorde hun politisk aktivisme attraktivt for kvinner.
McCormick er ikke kun husket for politikk. Gjennom livet var hun interessert i jordbruk. Hun opprettet og driftet rancher i Illinois, New Mexico og Colorado. Hun eide også flere aviser, og grunnla Rockford Consolidated Newspapers i Rockford i Illinois.
Tidlig liv og familie Ruth Hanna ble født 27. mars 1880 i Cleveland i Ohio. Hun var det tredje barnet til forretningsmannen og Republikaneren Mark Hanna og Charlotte Augusta Hanna (født Rhodes). Moren kom fra en familie som hadde blitt rik på kull og jern i Vermont. Hun begynte med ponniridning etter faren gav henne en ponni i gave da hun var fem år. Istedenfor å ri sidelengs som de fleste jenter på den tiden, valgte Hanna å ri på samme måte som guttene, med en fot på hver side av hesten. Hun gikk på Hathaway Brown School i Cleveland, The Masters School i Dobbs Ferry i New York og Miss Porter's School i Farmington i Connecticut. alt=|left|thumb|Tegning av Ruth Hanna, publisert i 1896 Hannas far var en god venn og politisk alliert av Ohios guvernør, William McKinley, og hun lyttet ofte på de to når de diskuterte politikk. I 1896 reise Hanna rundt i landet med faren som en del av valgkampen til presidentkandidaten McKinley, samtidig som faren selv stilte i senatorvalget. De besøkte blant annet Dakota, hvor Hanna måtte holde en tale på vegne av faren da han var syk, og Thomasville i Georgia, hvor hun for første gang møtte sin fremtidige ektemann, Joseph «Medill» McCormick. Både McKinley og Hannas fedre vant valgene de stilte i, og Hannas far fikk kallenavnet «the President Maker».
Innen hun var 16 år var Hanna blitt en god rytter som aldri gikk i kjole. Hun ble beskrevet som en fri sjel. Hun spilte et puss på McKinley-familien hvor hun latet som om hun hadde drept en «wildcat», som førte til at det ble rapportert at hun var en god jeger.
Etter high school flyttet Hanna til Washington, D.C. for å jobbe som sekretær for faren, som da representerte Ohio i senatet. Arbeidsoppgavene inkluderte å ta notater fra galleriet i senatet. Faren arrangerte politiske frokoster i hjemmet deres i Washington, D.C. hvor Hanna minglet med den politiske liten, inkludert presidentene McKinley og Theodore Roosevelt. Hun var godt kjent i de sosiale sirklene i Cleveland, Washington, D.C. og Chicago. Selv om hun kom fra en velstående familie hadde Hanna ikke problemer med å få venner utenfor sin klasse.
I 1902 ble Hanna forlovet med Medill McCormick. Paret giftet seg 10. juni 1903, hvor blant annet president Roosevelt var en av gjestene. I likhet med Hanna kom Medill fra en familie med gode forbindelser. Bestefaren Joseph Medill grunnla Chicago Tribune, som fortsatt var eid av familien. Hanna og Medill fikk tre barn: Katrina (født 1913), John Medill (født 1916) og Ruth «Bazy» (født 1921).
Tidlig karriere Ruth Hanna McCormick flyttet til Chicago etter bryllupet, hvor Medill i en kort periode jobbet som forlegge for Chicago Tribune. McCormick fikk også en stilling i avisen. McCormickene var et velstående par, som ble enda rikere da McCormicks far døde under et år etter bryllupet og gjorde henne til en av hovedarvingene av farens formue på over $3 millioner (tilsvarende rundt $98 millioner i 2022). Til tross for parets formue bodde de i University of Chicago Settlement, hvor McCormick ble introdusert til flere kvinner i arbeiderklassen og fikk et innblikk i problemene de møtte i hverdagen. Mens de bodde i Chicago eide McCormick en melkegård som forsynte lokalmiljøet med frisk melk. thumb|Ruth Hanna McCormick (venstre) og Alice Roosevelt Longworth utenfor Mercy Hospital i 1912 Innen 1908 hadde McCormick blitt et medlem av Women's Welfare Committee, en organisasjon som hjalp arbeidere. Hun var også et aktivt medlem av Women's City Club of Chicago, en gruppe som jobbet for å overbevise lovgivere til å vedta lovforslag som skulle hjelpe kvinner, men mente at kvinners problemer ble ignorert ettersom de ikke hadde stemmerett. Denne observasjonen førte til at McCormick ble en suffragist. I 1911 bodde paret i Frankrike og Storbritannia, hvor de studerte europeisk politikk. Da de flyttet tilbake til USA meldte McCormick seg i 1912 inn i Det progressive parti. Hun hadde over lengre tid støttet partiets leder, Theodore Roosevelt, og mente at avgjørelsen var i tråd med farens prinsipper til tross for at han hadde vært en hardbarka republikaner. Ektemannen ble også med i Det progressive parti og vant et sete i Illinois’ generalforsamling samme år. McCormick jobbet som styreleder for kvinnevelferdsseksjonen av National Civil Federation.
Suffragist left|thumb|Ruth Hanna McCormick, 1914 Sammen med Grace Wilbur Trout fikk McCormick lovfestet stemmerett for kvinner i kommunale valg og presidentvalg i Illinois. Suffragister i Illinois kjempet for begrenset stemmerett da det måtte avholdes en folkeavstemning for full stemmerett, som aktivistene mente de trolig ikke kom til å få gjennom. Illinois hadde flere ganger fått lignende lovforslag gjennom ett av kamrene i generalforsamlingen, men aldri fått gjennomslag i begge. McCormick tok i bruk teknikker hun lærte fra sin far for å utvikle en kampanje som la press på alle medlemmene i generalforsamlingen. Trout, McCormick og deres allierte møtte hver eneste lovgiver og var tilstede i generalforsamlingen hver eneste dag gjennom 1913-økten frem til forslaget ble vedtatt i begge kamrene. Guvernør Edward F. Dunne signerte forslaget den 26. juni 1913, og gav en av pennene som ble brukt til McCormick. Etter signeringen fikk over en million kvinner stemmerett, som førte til en dobling av det totale antallet kvinner med stemmerett i hele landet. thumb|Reklame for filmen Your Girl and Mine, 1914 McCormick var en aktiv forkjemper for stemmerett frem til den 19. tilleggsbestemmelsen til USAs grunnlov ble ratifisert. I 1913 ble hun styreleder for kongresskomiteen for National American Woman Suffrage Association (NAWSA). Hun tok over etter Alice Paul, som stiftet Congressional Union, en separat nasjonal organisasjon for lik stemmerett. I den nye stillingen måtte McCormick flytte fra Illinois til Washington, D.C., hvor hun grunnla et nytt hovedkvarter for komiteen. Hennes oppgave var å få flere kandidater som var for kvinner stemmerett valgt inn på delstatsnivå. Som for komiteen produserte McCormick og Lewis J. Selznick fra World Film Corporation melodramaet Your Girl and Mine i et forsøk på å få økt støtte for suffragistene. Filmen ble aldri populær til tross for gode anmeldelser fra datidens filmanmeldere, ettersom distribusjonsavtalen mellom NAWSA og World Film Corporation falt gjennom ikke lenge etter premieren i 1914 og filmen deretter kun ble vist av privatpersoner. Samme år viste McCormick solidaritet med fargede aktivister. Hun marsjerte sammen med Irene McCoy Gaines i en suffragistparade i Washington, D.C. ett år etter at NAWSA hadde insistert på at fargede kvinner skulle marsjere alene. Som leder for kampanjekomiteen donerte McCormick en elefant i gull, som ble smeltet ned for å finansiere suffragister i flere delstater. Elefanten hadde vært en gave fra flere medlemmer av Republican National Committee (RNC) som en takk for at McCormick hadde reist landet rundt i forbindelse med McKinleys valgkamp.
Tilbake til Republikanerne left|thumb|293x293px|Ruth Hanna McCormick, styreleder i Republican Women's National Executive Committee under Republican National Conference, 22-23. mai 1919 i Washington, D.C. Medill satt i Representantenes hus i en periode før han representerte Illinois i senatet fra 1918 av. McCormick var svært involvert i ektemannens politiske karriere, og han takket henne ofte for sin suksess. I 1918 ble McCormick styreleder for den første kvinnelige ledergruppen i RNC. Som leder pønsket hun ut en plan for å få kvinner til å bli mer aktive i det republikanske partiet på landsbasis. Hun måtte trekke seg fra stillingen etter mindre enn et år på grunn av helseproblemer. McCormick ble deretter associate member i RNC, en stilling hun holdt på fra 1919 til 1924. I 1924 ble hun den første valgte nasjonale komitékvinnen fra Illinois, og tjente i den kapasiteten frem til 1928.
Utenom politikken drev McCormick en gård på omtrent 6 000 dekar i Illinois. Gården, som lå i Byron i Illinois, var en melkegård som klarte å holde seg åpen til tross for at lignende gårder måtte avvikles for å ikke være innbringende. McCormick og barna tilbrakte sommermånedene på gården.
Medill tapte mot Charles S. Deneen i republikanernes nominasjonsvalg i 1924. Noen måneder senere, den 25. februar 1925, døde Medill. Selv om det ikke ble rapportert på den tiden, ble dødsfallet antatt å være selvmord. En av årsakene til selvmordet var nederlaget i valget i 1924. Medill hadde reist tilbake til Washington, D.C. bare dager før han døde, og McCormick ble igjen for å tilbringe tid med sin gode venninne Alice Roosevelt Longworth etter at Longworth hadde født sitt første barn. I sorgen vurderte McCormick selv å trekke seg fra politikken, men Longworth overbeviste henne om å fortsette.
To måneder etter Medills bortgang tok McCormick en lederstilling med Woman's World's Fair og satt i styret. Arrangementets hovedmål var å demonstrere fremskritt for kvinner. McCormick rekrutterte blant annet president Calvin Coolidge og førstedamen Grace Coolidge til å delta under åpningen.
Kongresskarriere McCormick var overbevist om at ektemannen hadde tapt nominasjonsvalget fordi republikanske kvinner ikke var involvert i politikken. Hun begynte å organisere republikanske kvinner, og stiftet en Republican Women's Clubs i 90 av Illinois’ 102 fylker. McCormick brukte denne nylig mobiliserte velgergruppen da hun i 1928 stilte i et kompetitivt nominasjonsvalg for ett av Illinois’ at-large-seter. Hun vant førsteplass i nominasjonsvalget i april 1928 over syv andre kandidater, inkludert to sittende kongressrepresentanter, og vant en av republikanernes to nominasjoner. I november 1928 vant McCormick førsteplass i kongressvalget med 1 711 651 stemmer. Hun hadde en større andel stemmer enn noen andre republikanere som stilte i Illinois, bortsett fra presidentkandidaten Herbert Hoover, og var større enn alle de andre i representantenes hus det året. McCormick var en av åtte kvinner i den 71. amerikanske kongress, og en av tre kvinner som ble valgt for første gang. Innen hun gikk inn i kongressen hadde McCormick allerede fått på seg et rykte for å være en god politiker etter å ha jobbet med ektemannen i flere år, og for å kunne navigere mellom de forskjellige grupperingene i Illinois’ politiske sfære.