Østensjø (av norr. Austansjór, oppr. gårdbruk) er en administrativ bydel i Oslo. Bydelen har innbyggere (per 2020), og dekker et område på 12,24 km².

Bydelen ligger sørøst i Oslo i ytre by. Den er plassert nær Østmarka, et populært turområde for innbyggerne i Oslo og Lørenskog.

Østensjø består av drabantbyene Oppsal, Bøler, Bogerud, Abildsø, Manglerud, Rognerud og Høyenhall, som alle ligger rundt Østensjøvannet, i tillegg til Skullerud helt sør i bydelen som også har noen næringsområder, samt Trasop like ved Østmarka, og Godlia i nord. Østensjøvannet naturreservat, som omfatter dette vannet og nærliggende områder, ble opprettet i 1992.

Bydelen har fått navn fra Østensjø gård. Denne er fortsatt bevart. I tillegg er Nordre Skøyen hovedgård lenger nord i bydelen bevart og fredet.

Naturgeografi

Bydel Østensjø ligger sydøst i Oslo. Sentralt i bydelen ligger et dalsøkk med innsjøen Østensjøvannet (ca. 100 meter over havet), mens områdene øst for vannet, som Oppsal og Bøler, ligger betydelig høyere og strekker seg opp til ca. 200 moh. på det høyeste. Vest for dalsøkket ligger Ekeberg og Lambertseter (begge utenfor bydelens administrative grenser), som også ligger betydelig høyere enn Østensjøvannet. Nordvest for vannet ligger åsen Tallberget, og skiller Østensjøvannet fra Manglerud og Rognerud. Syd i bydelen ligger Skulleruddumpa, som utgjør grensen mot Bydel Søndre Nordstrand.

Geologisk tilhører Østensjøområdet den delen av Oslogryta som består av gneis, granitt o.l. Disse er fra prekambrisk tid, og sørger for en parallellorientering av daler og rygger i nord-sør retning, som gir seg utslag i innsjøene i området slik som Østensjøvannet, Nøklevann, Nord-Elvåga og Sør-Elvåga.

Ljanselva renner langs bydelens utkant fra Nøklevann (Rustadsaga) via Skraperudtjern og ned i Skulleruddumpa. Et område av elven og omgivelser er vernet, dels som friområde, dels som naturvernområde. Bydelen har også en rekke småbekker (mange delvis lagt i rør) som renner ned og inn i Østensjøvannet, her kan nevnes Langerudbekken, Ulsrudbekken, Bølerbekken og Østensjøbekken. Syd for Østensjøvannet ligger våtmarksområdet Bogerudmyra.

Samfunn

Befolkning

Bydelen har innbyggere per 1. januar 2018. Med en botetthet på 3,72 innbyggere/da (2010) er bydelen mer tettbygget enn ytre by sør forøvrig (3,05). Befolkningsveksten i perioden 2000-2010 var på 11,9 %, noe som er en del under befolkningsveksten til byen som helhet (15,6 %).

Andelen innvandrere (inkludert norskfødte med innvandrerforeldre) er pr. 2012 på 21,9 %, noe lavere enn innvandrerandelen for Oslo som helhet (29,6 %).

Alderssammensetningen i bydel Østensjø følger stort sett alderssammensetningen i Oslo i alt, selv om andelen pensjonister er noe høyere enn gjennomsnittet i byen: 14,6 % av befolkningen i bydelen er 67 år og eldre, sammenlignet med 10,1 % i hele Oslo. For andelen barn (her definert som innbyggere under 16 år) er forskjellene mindre (20,5 % i bydel Østensjø kontra 18,1 % i hele Oslo).

Strøkene i bydelen

Flestepartene av strøkene i bydel Østensjø er drabantbyer utbygget i etterkrigstiden, selv om bydelen også har lommer av eldre bebyggelse. Strøksoversikten under begynner nordøst for Østensjøvannet og følger klokken rundt vannet.

Godlia består av småhus, og ble først utbygget på 1920-tallet. Stedet fikk trikkeholdeplass på Østensjøbanen i 1926, og velhus med kino i 1935. Godlia skole åpnet i 1968.

Trasop ligger øst for Godlia, inn imot Østmarka. Strøket ble bygget ut like etter krigen, og består av to- og firemannsboliger bygget i regi av OBOS (såkalte «svenskehus»). Trasop Idrettspark og Oppsal Arena ligger her. Trasop skole stod klar i 1958, og er igjen i drift fra 1998 etter en stund å ha vært slått sammen med Godlia (da som Trasop-Godlia skole).

Skøyenåsen har navn etter Skøyen-gårdene. Området ble kjøpt av Aker kommune til boligutbygging i 1910, og fikk forstadsbane i 1926. Østensjø skole kom i 1917. Området har mest rekkehus, samt blokkbebyggelse fra 1950-tallet i retning Oppsal.

Oppsal består av en blanding av blokker, rekkehus og villaer. Navn etter Oppsal gård. Området ble først utbygget fra ca. 1900, blant annet med egne hjem-boliger. Etter andre verdenskrig satte OBOS i gang utbygging i større skala, noe som pågikk hele 1950- og 1960-tallet. Oppsal skole åpnet i 1954, Oppsal kirke i 1961, og Oppsal sykehjem i 1975.

Ulsrud ble kjøpt av Aker kommune i 1897 for å sikre drikkevannsforsyningen. I mellomkrigstiden kom Østmarkseteren på Ulsrudåsen og badeplassen ved Ulsrudvann. Ulsrud hageby ble utbygget like etter krigen. Ulsrud fikk forstadsbane i 1958, og Bøler ungdomsskole (senere gjort om til Ulsrud videregående skole) åpnet i 1964. thumb|Trolltun Borettslag på Bøler huser billedkunstnere, fotografer og kunsthåndverkere, og kalles bare «kunstnerboligene». Bøler ble utbygget fra 1954 ved OBOS og USBL etter en reguleringsplan av Preben Krag og Jens Selmer. Blanding av høyhus, småblokker og rekkehus. Bøler skole ble tatt i bruk 1957, Nøklevann skole fra 1963. Østensjøbanen ble forlenget hit i 1958, første del av forretningssenteret stod klart i 1960. En midlertidig Bøler kirke stod klar i 1960, men det var ikke før i 2011 at stedet fikk en ny og permanent kirke.

Bogerud ligger sydvest for Bøler, og ble bygget ut fra 1958. Strøket består av en blanding av lavblokker, høyblokker og rekkehus. Den norske Eterfabrikk (etablert 1900) ligger også her. Strøket har navn etter Bogerud gård.

Rustad ble utbygget samtidig som Bogerud, og består av småhus og lavblokker. Rustad skole ble innviet i 1967, Skullerud skole i 1972. Navn etter Rustad gård, en periode i Thomas Heftyes eie.

Skullerud er bydelens sydligste strøk, og består av boliger og industri. Stedet hadde opprinnelig sagbruk, kjent fra 1600-tallet. Boligutbyggingen tok til i 1964. I 1967 kom Østensjøbanen hit, og Skullerud stasjon var lenge linjens endestasjon.

Langerud har navn etter Langerud-gårdene, og ble utbygget på 1950-tallet. Mesteparten av bebyggelsen er rekkehus, blant annet på Lille Langerud. Langerud sykehjem stod klart i 1976.

Abildsø har med Abildsø skole (1859) bydelens eldste skole. Området fikk småhusbebyggelse fra tidlig på 1900-tallet, og fra 1920 støttet kommunen utbyggingen. Abildsø kapell ble oppført i 1961, senere revet til fordel for Oslo misjonskirke Betlehems Fellesskapshus.

Ryen består av en blanding av industri og boliger. Det var noe bebyggelse her fra 1920, men stedet var i hovedsak ikke utbygget ved krigens slutt. Boligbebyggelsen består av blokker fra 1950-tallet, som glir over i vestre Manglerud. Blant industribedriftene på Ryen er Philips Norge, Møllergruppen og T-banens verksteder. Stedet har navn etter Ryen gård, revet 1983 for å gi plass til et alders- og sykehjem.

Manglerud har navn etter Manglerud-gårdene. Stedet ble utbygget 1952-1963 med 3200 leiligheter, i hovedsak blokker og rekkehus. Forstadsbane i 1957 (Lambertseterbanen), Manglerud kirke stod klar i 1963. Manglerud Senter åpnet i 1966. I 1968 ble Manglerud politistasjon opprettet; denne dekker Oslos sydøstre bydeler.

Rognerud er et boligområde nord for Østensjøvannet. Det har navn etter gården Rognerud, opprinnelig en husmannsplass under Manglerud. Dagens bebyggelse består av småhus.

Høyenhall var opprinnelig en løkke eid av P.W.W. Kildal, med landets største frukthage. Fra 1890-tallet ble området industrialisert, blant annet med et teglverk. Fra 1920-tallet ble Høyenhall utparsellert, og mesteparten av dagens bebyggelse er villaer fra 1950-tallet.

Bryn er et industri- og boligområde som delvis ligger i bydel Østensjø. Hovedbanen ble lagt igjennom Bryn i 1854, noe som sammen med den gunstige beliggenheten ved fossefallene i Alnaelven førte til industriutbyggingen i området. Kjøpesenteret Bryn Senter (åpnet 1992) ligger i bydel Østensjø, noe syd for det egentlige Bryn.

Politikk

Ved valget i 2015 fikk venstresiden flertall i bydelsutvalget. Arbeiderpartiet fikk syv mandater, Sosialistisk Venstreparti ett, Venstre ett, Høyre fire, Fremskrittspartiet ett og Miljøpartiet De Grønne ett. Leder for bydelsutvalget er Kristin Sandaker (Ap).

+Valg 2015, bydel ØstensjøPartiProsentStemmerSeter i bydelsutvalget %±totalt±totalt± Arbeiderpartiet 38,66 8 865 7 Høyre 23,01 5 277 4 Fremskrittspartiet 8,13 1 864 1 Sosialistisk Venstreparti 7,74 1 776 1 Venstre 6,03 1 383 1 Miljøpartiet De Grønne 8,53 1 955 1 Kristelig Folkeparti 3,27 751 0 Rødt 3,79 868 0 Senterpartiet 0,84 193 0 Total 22 93215BU-leder: Kristin Sandaker (Ap)Kilde: Oslo kommune, valgstyret

Samferdsel

To av T-banens linjer – Østensjøbanen og Lambertseterbanen – går igjennom bydelen. Førstnevnte har åtte stasjoner (Hellerud, Godlia, Skøyenåsen, Oppsal, Ulsrud, Bøler, Bogerud og Skullerud) i bydel Østensjø, mens sistnevnte har tre (Høyenhall, Manglerud og Ryen).

Jernbanen tangerer såvidt bydelen på Bryn, der et strekke av Loenga–Alnabrulinjen (fra jernbanebroen i Fagerlia til Tvetenbrua) utgjør grensen mot bydel Alna. Den ene halvdelen av Bryn stasjon ligger således i Østensjø.

Europavei 6, Oslos viktigste innfartsåre fra syd, utgjør bydel Østensjøs grense mot bydel Nordstrand. Via Ryenkrysset og Ryenlokket fortsetter motorveien som Adolf Hedins vei/Ring 3 i retning bydel Alna.

Andre større veier i bydelen er Ytre Ringvei (Hellerudveien, General Ruges vei) og Østensjøveien på østsiden av Østensjøvannet, og Enebakkveien på vestsiden av vannet.

Skoler

Bydel Østensjø har 14 grunnskoler pr. 2020 (se tabell under). Av disse er 13 offentlige og én (Østmarka skole) privat. Bydelens miste skole er Vetland, som er en skole og et ressurssenter for hørselshemmede. Flertallet av skolene ble bygget i etterkrigstiden i samband med drabantbyutbyggingen av Østensjø-området, mens bydelens eldste skole, Abildsø, ble grunnlagt så tidlig som i 1859.

Det er én videregående skole i bydelen: Ulsrud videregående skole. Ulsrud vgs. ligger på Bøler og tilbyr studiespesialisering, helse- og sosialfag og idrettsfag. Tidligere hadde også bydelen Manglerud videregående skole, men denne ble nedlagt i 2015.

+Grunnskoler i bydel Østensjø, offentlige og private Kart-farge Navn Strøk Grunnlagt Årstrinn Elevtall(2019) Abildsø 1859 1-10 525 Bøler 1957 1-10 804 Godlia 1967 1-7 463 Høyenhall 1966 1-10 558 Manglerud 1957 1-10 882 Bøler 1965 1-7 360 Oppsal 1954 1-10 576 Rustad 1966 1-7 464 Rustad 1972 8-10 336 Oppsal 1968 8-10 627 Trasop 1958 1-7 729 Oppsal 1991 1-10 90 Skøyenåsen 1917 1-7 522 Ulsrud 1981 1-10 81 Kilder: Oslo kommune – Utdanningsetaten , Utdanningsdirektoratet

Trossamfunn thumb|Manglerud kirke er et av Den norske kirkes tre kirkebygg i bydelen. Innenfor Den norske kirke hører bydel Østensjø til Søndre Aker prosti. Følgende kirker ligger i bydelen:

Bøler kirke Manglerud kirke Oppsal kirke

I tillegg kommer Søndre Skøyen kapell, som hører til Oppsal menighet og eies i fellskap med Normisjon.

Mellom Bøler og Oppsal ligger Adventkirken Ulsrud, som tilhører Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge. På Abildsø ligger Oslo misjonskirke Betlehems Fellesskapshus.

Næringsliv

Historie

De eldste tider thumb|Gravhaug fra eldre jernalder på Tallberget ved Manglerud. Her finnes i alt fem sikre gravrøyser med en oldtidsvei igjennom. Man har funnet gjenstander fra Nøstvetkulturen både på Ryen og ved Østensjø gård, noe som viser at Østensjøområdet var bebodd allerede for 5000 år siden. Det er også funnet skafthulløkser fra ca. 1800 f.Kr. på østsiden av Østensjøvannet. Gårdsnavn med «vin-formen» – som i Apaldasin, Rygin og Bruvin – vitner om at det ble drevet jordbruk her i jernalderen, kanskje også tidligere.

På Tallberget ved Manglerud ligger store gravhauger på toppen av åsen, med god utsikt til alle kanter. Disse er senere plyndret. Universitetets Oldsaksamling har registrert fem sikre graver på Tallberget, alle datert til eldre jernalder (ca. år 400-600 e.Kr.)