miniatyr|Angrep på sivile i Kibbutz Mefalsim miniatyr|Al-Aklouk-tårnet, boligkompleks i Gaza by ødelagt i et israelsk luftangrep 8. oktober 2023.
Krigen i Gaza er en krig mellom Israel og væpnede palestinske grupper, hovedsakelig Hamas, som har pågått på Gazastripen og i det sørlige Israel siden 7. oktober 2023. Konflikten er en del av den uløste Israel–Palestina-konflikten, og følger etter krigene i 2008–2009, 2014 og 2021.
Krigen ble utløst da Hamas’ militære fløy, al-Qassam-brigadene, med støtte fra Islamsk jihad og andre grupper, gjennomførte et angrep på Israel fra Gaza. Rundt mennesker ble drept, og 251 ble tatt som gisler i det som regnes som den største massakren på jøder siden holocaust. Israel svarte med å erklære krig mot Hamas, innføre blokade av Gaza og starte omfattende bombeangrep. Den 27. oktober 2023 iverksatte Israel en bakkeinvasjon.
Per januar 2025 var om lag 66 prosent av bygningene i Gaza skadet eller ødelagt, økt til 81 prosent i oktober 2025. Helsemyndighetene rapporterte ved inngangen til 2026 om 71 667 drepte palestinere på Gaza som det var gjort rede for. Tallet aksepteres av israelske myndigheter, og er trolig høyere. Israel mistet 466 soldater mellom 7. oktober 2023 og 7. oktober 2025. Første dag av krigen var den dødeligste i Israels historie, og konflikten er den dødeligste for palestinere.
Krigen har bidratt til økt ustabilitet og kamphandlinger i regionen. Etter at den israelske invasjonen av Gaza hadde startet, iverksatte den iranskstøttede Houtimilitsen i Jemen et rakett- og droneangrep mot Israel og skip i Rødehavet. Fra Libanon og Syria har den iranskstøttede Hizbollah-geriljaen sendt droner og skutt rakettartilleri. På Vestbredden har uroen og bosetteraktiviteten økt. USA har sendt hangarskip til regionen, og iranskstøttede bevegelser i Syria og Irak har angrepet amerikanske mål i Syria, eskalert til israelsk invasjon av Libanon og direkte krigshandlinger mellom Israel, USA og Iran. Egyptiske myndigheter har i hovedsak holdt grensen stengt og ikke sluppet flyktninger over fra Gazastripen inn i Sinai.
Etter en 42-dagers våpenhvile i januar–mars 2025 ble krigshandlingene gjenopptatt etter et israelsk luftangrep under ramadan, den 18. mars 2025. Den 10. oktober 2025 ble det inngått våpenhvile, og den 13. oktober 2025 var alle levende gisler frigitt fra Hamas. Hamas har motsatt seg avvæpning. Israel har besatt halvparten av Gazastripen, avgrenset av en "gul linje", som huser 2 prosent av befolkningen. Våpenhvilen har blitt brutt gjentatte ganger av begge parter. Inntil utgangen av 2025 var tre israelske soldater drept i Gaza, og inntil april 2026 var minst 792 palestinere drept.
Bakgrunn
Israel erobret Gaza i seksdagerskrigen i 1967, og har okkupert området siden. I 2005 avviklet Ariel Sharons regjering bosetningene og trakk ut de israelske styrkene. Det internasjonale samfunnet regner allikevel okkupasjonen som opprettholdt fordi Israel kontrollerer alle veier ut av Gaza og opprettholder en sjøveis blokade. Rafah-overgangen kontrolleres av Egypt, men overvåkes av israelske myndigheter.
Hamas ble opprettet i 1987 som en palestinsk militant motstandsgruppe med et uttalt mål om å utslette eller oppløse staten Israel. Gruppen har bakgrunn i Det muslimske brorskap. Gruppen har kategorisk avvist fredsforhandlinger med Israel, som de betrakter som en illegitim stat, og var også motstandere av Oslo-avtalen. I 2017 ble den offisielle ordlyden i charteret moderert til å akseptere en tostatsløsning, men ambisjonen om å frigjøre hele Palestina ble stående.
Hamas inngår i en løs sammenslutning av ikkestatlige og statlige aktører som er Israels viktigste fiender og militære motstandere i regionen. Andre medlemmer av denne uformelle grupperingen er Hizbollah i Libanon, Assad-regimet Syria, Iran og houthiene i Jemen samt sjiamilitser i Syria og Irak. Det er særlig Iran som støtter de ikkestatlige aktørene. Iran og houthiene er involvert av taktiske grunner og i liten grad motivert av palestinernes situasjon, ifølge Jacob Høigilt ved UiO. Ifølge Erik Skare ved UiO er alliansen med Iran og sjiamuslimske aktører motivert av tilgang til økonomisk støtte og tilgang til oppholdssted utenfor Gazastripen.
Etter at Israel trakk seg ut av Gazastripen i 2005, overtok Den palestinske selvstyremyndigheten kontrollen. I 2006 ble det avholdt valg på Gaza og Vestbredden etter initiativ fra USA og FN. Hamas vant valget, og oppslutningen ble forklart med svikt i den eksisterende regjeringen og Hamas' nettverk av sosiale tjenester. Valgresultatet ble ikke anerkjent internasjonalt, og ble møtt av politiske sanksjoner. I 2007 overtok Hamas Gaza med makt.
Målt etter FNs levekårsindeks hadde Palestina samlet ved krigens begynnelse en HDI på 0,716, under de nærliggende statene Libanon, Jordan og Egypt, og har vært sterkt avhengig av ekstern bistand. Etter flere tidligere avstengninger, innførte Israel og Egypt en blokade da Hamas tok makten, og Hamas svarte med rakettangrep. Etter bordingen av Gaza-konvoien i 2010 og internasjonalt press ble blokaden lettet. Det er svært høy arbeidsledighet på Gazastripen, og det har vært økonomisk lukrativt for innbyggerne å kunne ta seg arbeid i Israel. I 2001 ble adgangen stengt, og senere har sterke begrensinger i antall arbeidstillatelser og hyppige og uforutsigbare stengninger av grenseoverganger vanskeliggjort slikt arbeid. I 2022 var det begrenset til 17 000 arbeidstillatelser for palestinere fra Gaza, økt fra 7000 året før.
Det har vært flere væpnede konflikter mellom Hamas og Israel, gjerne kjennetegnet ved rakettskyting fra Hamas og flyangrep fra Israel, særlig i 2008–09, 2014 og 2021, med henholdsvis 1400, 2100 og 243 drepte på palestinsk side. Grenseprotester i 2018–19 ga 223 drepte demonstranter.
Den politiske og økonomiske støtten til Gaza og Hamas har vært omstridt, da verken Israel eller de arabiske nabostatene har hatt ønske om at Hamas skal ruste opp militært. På ulike måter, og med støtte fra Iran, har likevel Hamas klart å bygge opp et betydelig arsenal av raketter og andre våpen, og har prioritert bygging av angrepstunneler og utskytningsramper fremfor tilfluktsrom for sivilbefolkningen. Forut for angrepet i 2023 hadde Qatar holdt igjen bistand til Gaza. Samtidig pågikk en normaliseringsprosess mellom Israel og Saudi-Arabia, hjulpet av USA.
I 2022 dannet Benjamin Netanyahu den mest høyreekstreme samlingsregjeringen i Israels historie, fulgt av eskalerte voldshandlinger av bosettere mot palestinere på Vestbredden. Israel har blitt anklaget for å ikke slå hardt nok ned på vold fra jødiske bosettere. I tillegg har israelske begrensninger for tilkomst til Al-Aqsa-moskeen i Jerusalem skapt frustrasjon blant palestinerne.
Det er flere teorier om Hamas’ umiddelbare motiver for angrepet. I bunnen ligger at Hamas mener at Israel utgjør både en sikkerhetsmessig, militær og politisk katastrofe for arabere og de muslimske landene. Det vektlegges at Hamas ønsket å gjenetablere seg som palestinernes viktigste militære styrke og overta innflytelse fra Den palestinske selvstyremyndigheten. Andre teorier legger til grunn at Hamas ønsket å sabotere normaliseringen mellom Israel og de andre landene i Midtøsten, særlig Saudi-Arabia, gjennom å provosere Israel til et brutalt motangrep med påfølgende tap av sivile palestinske liv. Lederen for Shin Bet har uttrykt at Hamas med angrepet lyktes i sitt ønske om å sabotere tilnærmingen mellom Israel og Saudi Arabia, og vise at aktørene må ta hensyn til palestinerne.
Selv betegnet Hamas krigshandlingene som et angrep på okkupasjonsmakten. Et av målene Hamas har uttalt, har vært å få frigitt palestinere som holdes fengslet av Israel. I et TV-intervju uttalte Hamas-talsmann Ghazi Hamad at angrepet 7. oktober 2023 bare var det første i rekken. Målet var å utslette Israel som stat som han hevdet utgjorde en sikkerhetsmessig, militær og politisk katastrofe for arabere og de muslimske landene.
I en undersøkelse gjennomført av Palestinian Center for Policy and Survey Research (PCPSR) kom det frem en overveldende støtte til angrepene i den palestinske befolkningen. 72 % av de intervjuede mente at det var riktig av Hamas å gå til angrep på Israel. 80 % mente at det ville vært en krigsforbrytelse å drepe kvinner og barn i sine hjem, men bare 10 % trodde at Hamas hadde begått slike krigsforbrytelser 7. oktober.
Tidslinje Angrepet 7. oktober 2023
Angrepet på Israel, av Hamas kalt Operasjon al-Aqsa-storm, ble innledet dagen etter 50-årsdagen for Jom Kippur-krigen. Fra mange land har det blitt omtalt som et terrorangrep, Til tross for et svært godt utbygd etterretningsapparat, skjedde angrepet overraskende på Israel. Angrepet skjedde i alle sfærer, på bakken, i luften til vanns og i media. Angriperne gikk målrettet etter sivile. Mange ble utsatt for tortur og det er avdekket tilfeller av voldtekt. På israelsk side ble 1195 drept, hvorav 79 utenlandske statsborgere, inkludert deltakere på to musikkfestivaler. 251 ble fraktet til Gazastripen som gisler.
Overraskelsesmomentet Som under Jom Kippur-krigen, kom angrepet svært overraskende på Israel. Israelsk etteretning avfeide i flere omganger interne rapporter om Hamas' planer som usannsynlige, og hadde kjennskap til disse i flere år. Det forelå flere indikasjoner på et kommende angrep, blant annet observasjoner av øvinger som samsvarte med rapportene. Egyptisk etterretning hevdet at Israel gjentatte ganger hadde ignorert meldinger om at Hamas hadde «noe stort» på gang.
Angrepet miniatyr|Kjøretøy skadet av rakettangrep i Rishon LeZion
Angrepet ble planlagt av en liten gruppe Hamas-veteraner, trolig var Yahya Sinwar (Hamas-sjef på Gaza-stripen) og Mohammed Deif (leder for al-Qassam-brigaden og elitestyrken Nukhba) de sentrale. Hverken Iran eller Hamas' utenlandsledelse antas å ha vært informert om detaljer, og svært få Hamas-mannskaper visste hva som skulle skje. Ordrene ble gitt muntlig for at operasjonen ikke skulle bli avslørt av israelske myndigheter.
Klokken 4 om morgenen ble de første ordrene gitt om å ta med våpen og ammunisjon til et fastsatt oppmøtested hvor tyngre våpen og mer ammunisjon ble fordelt. Klokken 6 kom de konkrete instruksene om gjennomføringen av angrepet: Noen enheter skulle holde stillingen mot israelske styrker, andre hadde i oppdrag å ta gisler. Lite tyder på at Hamas forsøkte å holde territorium. Hamas utstyrte angriperne med GoPro-kamera for å dokumentere angrepet, og redigerte opptak fra disse ble publisert av Hamas som ledd i informasjonskrigen.
Det israelske forsvaret var dårlig posisjonert for et slikt massivt angrep. Militærbasen Reim var underbemannet på grunn av ferie. Selv en time etter at angrepet begynte, forsto ikke Israels militære overkommando at et stort angrep var i gang. Styrkene i felt brukte sosiale media for å få oversikt over situasjonen og brukte nyhetsmeldinger for å lokalisere angriperne. En del soldater improviserte og tok egne initiativ av mangel på ordrer. Hamas satte opp sperringer og bakhold langs hovedveien der forsterkninger var på vei.
Ifølge Hamas ble rundt raketter ha blitt skutt mot mål i Israel i løpet av morgentimene 7. oktober. Angrepene fortsatte i dagene som fulgte.
Stridende fra Hamas og øvrige grupper tok seg inn i Israel gjennom grensegjerdet, ved amfibieoperasjoner til sjøs og i lufta med paraglidere. Etter å ha forsert militære poster, angrep de sivile i kibbutzer og tettsteder, og tok blant annet kontroll over politistasjonen i byen Sderot.
Utover dagen begynte det å komme bilder fra tettsteder sør i Israel der militante Hamas-soldater hadde skutt og drept sivile langs gatene. Blant åstedene var festivalområdet Re’im i nærheten av grensen mot Gaza, hvor det ble arrangert en festival. Israelske styresmakter hevder at det ble funnet 260 drepte på Re'im, i all hovedsak ungdom.