Per Mørland (1915–1987) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig og en sentral skikkelse i den illegale motstandsbevegelsen i Oslo.
Han ble kjent under kodenavnet «Nr. 28» i Oslogjengen, og spilte en betydelig rolle i koordineringen og deltok selv i flere sabotasjeaksjoner og motstandsarbeid, spesielt knyttet til Oslogjengen ledet av Gunnar Sønsteby. Mørland var Sønstebys nestkommanderende og den første og mest allsidige medhjelper i Sønstebys nettverk. Mørlands assistent var Arne Diesen.
Tidlig liv Mørland ble født i Horten i 1915 som sønn av Bernhard og Olga Mørland. Etter fullført skolegang engasjerte Mørland seg i motstandsarbeidet etter den tyske okkupasjonen av Norge. Han viste tidlig et engasjement for å motarbeide okkupasjonsmakten og ble en betydelig aktør med et omfattende nettverk av motstandskontakter.
Motstandsarbeid under krigen I juni 1942 begynte Mørland sitt illegale arbeid og ble raskt en respektert operatør i motstandsbevegelsen. Hans rolle som kurér og koordinator var av avgjørende betydning for kommunikasjonen mellom ulike motstandsgrupper i Oslo-området. Han utførte risikofylte oppdrag med transport av våpen, forsyninger og meldinger mellom Norge og Sverige. Mørland var spesielt dyktig til å passere tyske kontroller og holde kommunikasjonslinjene åpne mellom de ulike motstandsgruppene.
Mørland var en nøkkelperson i Oslogjengen, en gruppe ledet av Gunnar Sønsteby, som var ansvarlig for en rekke sabotasjeaksjoner og motstandsoperasjoner i Oslo-området. Han koordinerte og deltok selv i flere viktige aksjoner rettet mot den tyske okkupasjonsmakten. Han var spesielt involvert i sabotasjeaksjoner mot tyske okkupasjonsmyndigheter, inkludert sprengningen av viktige administrative bygninger og kontorer, som hadde betydelige konsekvenser for den tyske okkupasjonsmakten.
Mørlands nettverk Mørland hadde et stort nettverk av kontakter og samarbeidspartnere innen den illegale motstandsbevegelsen. Han fungerte som kurér og organisator, og han var kjent for å ha gode forbindelser til ulike motstandsgrupper både i Norge og i Sverige. Mørland spilte en viktig rolle i å opprettholde kommunikasjonslinjer mellom gruppene, noe som var avgjørende for motstandsarbeidets suksess.
Gjennom sitt omfattende nettverk var Mørland i stand til å skaffe våpen, forsyninger og etterretningsinformasjon til motstandsbevegelsen. Han hadde også evnen til å organisere og mobilisere ressurser raskt og effektivt for å gjennomføre operasjoner mot den tyske okkupasjonsmakten. Mørlands betydelige nettverk og hans evne til å samarbeide med ulike motstandsgrupper bidro sterkt til motstandsbevegelsens koordinerte innsats mot nazistene i Norge.
Oslogjengen Samarbeidet med Gunnar Sønsteby Per Mørland «Nr. 28» spilte en nøkkelrolle i Oslogjengen,(samt at han var Acting soldier No. 18) en motstandsgruppe ledet av Gunnar Sønsteby. Sammen med blant andre Arne Diesen (kodenavn «Jakob», «Nr.30», «Jacob» i Oslogjengen eller «Acting Soldier No. 43») var Mørland en viktig støttespiller for Sønsteby, og bidro til å opprettholde et effektivt etterretningsnettverk og organisere sabotasjeaksjoner mot tyske installasjoner og infrastruktur.
Per Mørland og Gunnar Sønsteby ble først kjent med hverandre i forbindelse med Studenterhytta på Svartor i Nordmarka. På denne hytta ble Mørland en del av en kameratflokk som skulle vise seg å være sentrale rekrutteringsagenter for hjemmefronten under okkupasjonen. Denne vennegruppen spilte en avgjørende rolle i å rekruttere ledende menn til motstandsbevegelsen, og det var her Mørland og Sønsteby utviklet sitt samarbeid og engasjement for motstandsarbeidet. Etter hvert ble Mørland og Sønsteby en del av et nettverk som organiserte viktige operasjoner og bidro til å styrke motstandskampen mot nazistene. I november dro de over grensen til Sverige med mål om å videre dra til England for å bidra til den allierte innsatsen mot nazismen.
Oslogjengen hadde rundt et ukjent antall medlemmer. I Frihagens oversikt er det angitt nummer på 107 (Nr. 1 til Nr. 107), men navnene på de fleste er foreløpig ukjente. «Nr.1» var Joakim Rønneberg, Daniel Ring «Nr.12» og kaptein Jacob Schive «Nr.23». Gruppen ble koordinert av Gunnar Sønsteby («Nr.24»). Gruppen gjennomførte flere sabotasjeaksjoner og motstandsoperasjoner, hvor Mørland spilte en aktiv rolle. Blant disse operasjonene var sprengningen av viktige tyske installasjoner og kontorer i Oslo-området. Mørland var direkte involvert i flere av disse aksjonene, som hadde stor betydning for motstandsarbeidet i Norge.
Sabotasjeaksjoner Per Mørland deltok i flere sabotasjeaksjoner mot viktige tyske installasjoner og kontorer i Oslo-området. Sprengningen av Arbeidskontoret i Akersgata 55: Denne aksjonen ble utført av Oslogjengen den 18. mai 1944. Målet var å forsinke innkallingen av ungdom til Arbeidstjenesten og dermed hindre rekruttering til den tyske fronten. Mørland var en av deltakerne som bidro til å planlegge og gjennomføre denne sabotasjeaksjonen. Angrepet på Parkveien 8 (Arbeidsmobiliseringens kontor): Oslogjengen gjennomførte flere forsøk på å ødelegge kontoret til Christian Astrup, sjefen for arbeidsmobiliseringen. Per Mørland var involvert i aksjonen den 27. august 1944, der gruppen forsøkte å få tilgang til viktige dokumenter og hindre tysk mobilisering. Sprengningen av NSBs administrasjonsbygning: Per Mørland deltok i aksjonen mot NSBs administrasjonsbygning den 14. mars 1945. Sammen med andre motstandsfolk brøt de seg inn i bygningen og plasserte eksplosiver, noe som resulterte i betydelige skader på tysk eiendom og tap av liv. En av vaktene ble skutt av Mørland under aksjonen.
Sitat Motstandsmannen Gregers Gram ga følgende karakteristikk av trioen Sønsteby, Mørland og Diesen i sin rapport fra Stockholm august 1944:«De har, eller kan skaffe alle kontakter. De skaffer alt man måtte trenge, - mat, dekningssteder, kontorer, lagerplass, klær, våpen, biler, sykler, eksportruter, post … etterretningsstoff av enhver art - kort sagt alt. Samtidig er de faktisk de underjordisk arbeidende mennesker i Oslo som har den beste Security … Det er min alvorlige mening av disse tre karene, med Nr24 (Gunnar) i spissen, mer enn noen andre holder det underjordiske arbeide gående i Oslo-Området. Iten disse ville meget gått tråere - eller kanskje ikke i det hele tatt.»John Skinner Wilson, som ledet Skandinavia-grenen av britiske Special Operations Executive (SOE), ga uttrykk for det samme i en rapport fra juli 1945:Oslogruppen må sies å ha dannet seg selv, mer enn å være blitt etablert som en organisasjon, av de ulike operasjonsgrupper som fra tid til annen holdt til i og rundt Oslo. Den fikk etterretninger, losji, forsyninger, transport og assistanse av Gunnar Sønsteby (No. 24), Per Mørland No.28 (Acting Soldier Nr. 18), Arne Diesen (No. 43 "Jakob" i Oslogjengen eller Acting Soldier Nr. 43, "Kåre Haraldsen"). De hadde allerede dannet en krets rundt No. 24 i løpet av våren 1944 […]. Det syntes ønskelig å anerkjenne denne gruppen som en faktisk enhet. Dette skjedde imidlertid ikke før Sønsteby personlig besøkte London i slutten av 1944.
Etter andre verdenskrig Etter krigen fortsatte Mørland sitt liv i Oslo. Han ble tildelt H.M. Kongens erindringsmedalje. En spesiell versjon av medaljen ble tildelt personell fra Kompani Linge, som tjenestegjorde som kongefamiliens livvakter under frigjøringen og ved kong Haakons hjemkomst i 1945. Denne utgaven av medaljen hadde en båndspenne med innskriften «1940–1945».
Til tross for at Mørland ikke hadde gjennomgått Linge-treningen, ble Mørland Sønstebys nestkommanderende og spilte en sentral rolle i Sønstebys nettverk. Ettersom han ikke hadde militær bakgrunn fikk Mørland imidlertid ikke medaljen som ble tildelt Sønsteby og de øvrige fra Kompani Linge, kun tittelen Acting Soldier.
Den 2. desember 1949 mottok han St. Olavsmedaljen for sin fremragende innsats under utførelse av hemmelige militære oppdrag.«Olavsmedaljen med eikegren», Aftenposten, morgenutgaven 17. desember 1949, s. 6.Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 202.
Per Mørland døde 25. mai 1987 i Oslo og ble gravlagt på Vestre gravlund.
Referanser
Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig Kategori:St. Olavsmedaljen