miniatyr| Pop-up-sykkelinfrastruktur blir satt ut i Chicago, Illinois miniatyr| Skiltet gang- og sykkelveg i Nordhorn, Tyskland miniatyr| Syklister bruker en adskilt snarveg i et travelt kryss i London i rushtiden
Sykkelinfrastruktur er all infrastruktur syklister har lov til å bruke. Syklister har lov til å sykle alle steder det er tillatt, eksempelvis på bilveg, fortau eller gang- og sykkelveg der dette er tillatt. I noen land er det også tillatt med sykling på fortau og gangveger. Derimot er enkelte bilveger (som motorveger) ikke tillatt for syklister. Bedre sykkelinfrastruktur fører til at flere velger å sykle og kan føre til mindre konflikt mellom trafikantgrupper dersom den utformes hensiktsmessig. Bosetninger med et tett nettverk av sammenkoblede gater hvor man kan sykle har en tendens til å være gode steder for å bruke sykkel som transportmiddel.
Dedikert sykkelinfrastruktur er infrastruktur som kun syklister har lov å benytte, og disse er som regel sykkelfelt eller sykkelveg:
Sykkelfelt (bike lane) er et kjørefelt eksklusivt for syklende, avgrenset med en malt markering, og sees vanligvis på siden av bilveger eller på gang- og sykkelveger med markeringer for gangfelt og sykkelfelt Beskyttet sykkelfelt er et sikkerhetstiltak hvor symbolske fysiske gjenstander plasseres ved siden av sykkelfeltmerkingen Opphøyd sykkelfelt er et annet eksempel på lett adskillelse, siden kantsteiner i mange tilfeller fortsatt relativt lett kan krysses av bilister og fotgjengere, enten de er opphøyd, skråskjært eller nedsenket. Sykkelveg med fortau er et annet eksempel på lett adskillelse hvor det i Norge har vært brukt skråskjært kantstein som enkelt kan krysses av både fotgjengere, syklister og bilister. Sykkelveg er en adskilt veg eksklusiv for syklende. "Cycle track" en sykkelveg som går parallelt med bilveg adskilt med regnbed, trær, plen, grøft eller lignende. "Cycle path" er en sykkelveg som går i egen trase (eksempelvis gjennom parker eller eget terreng). En sykkelsti er en sti beregnet på terrengsyklister, og kan variere fra enkle spor i terrenget til opparbeidede løyper som lages ved såkalt stibygging.
Andre former for kritisk infrastruktur for sykling inkluderer fasiliteter som sykkelparkering i sykkelgarasje og sykkelstativ, garderober, verksted, egen skilting av sykkelruter, egne lyssignaler og trafikkregler (som lovlig sykling på rødt). Nederland har også beskyttede kryss for syklister som krysser veger.
miniatyr| Adskilt sykkelveg i Nederland fungerer som en trygg rute til boliger og har gatebelysning
Historie Historien om sykkelinfrastruktur starter fra kort tid etter sykkelboomen i 1880-årene da de første korte strekningene med dedikert sykkelinfrastruktur ble bygget, frem til fremveksten av bilen fra midten av 1900-tallet og utover og den medfølgende tilbakegangen av sykling som et middel av transport, til syklingens økende popularitet fra 1970-årene og utover.
Sykkelinfrafrastruktur Sykkelinfrafrastruktur kan omfatte kjørefelt, ruter, veg eller sti som på en eller annen måte er spesielt designet eller eksklusivt forbeholdt for sykling. Sykkelveger avgrenset av barrierer som autovern/velovern eller pullerter eller er vanlig i noen europeiske land som Nederland, Danmark og Tyskland, samt i større byer andre steder som New York, Melbourne, Ottawa, Vancouver og San Francisco.
høyre|miniatyr| Beskyttet kryss basert på en vanlig nederlandsk modell, som bevarer skillet mot sykkelfeltet gjennom hele krysset miniatyr| Adskilt sykkelanlegg i form av sykkelgate i Karlsruhe, Tyskland
Trygghet
Syklister er spesielt utsatte for påkjørsel av svingende biler i kryss, og for eksempel høyresvingulykke er en vanlig dødsårsak. Tryggheten i vegkryss kan forbedre med beskyttede kryss. På større veger fører adskilte sykkelveger til bedre trygghet sammenlignet med å sykle med bilister. Flerfelts rundkjøringer er mindre trygge for syklister, men adskilte sykkelveger har vist seg å forbedre tryggheten i rundkjøringer.
Lovgivning
Ulike land har forskjellige måter å definere og håndheve regler for sykkelinfrafrastruktur.
Kontroverser
Noen kritikere hevder at man må være forsiktig med å tolke erfaringer av dedikerte eller adskilte sykkelveger på tvers av ulike design og sammenhenger, og for eksempel at det som fungerer i Nederland ikke nødvendigvis vil fungere andre steder, eller hevder at sykkelveger gir økt luftforurensning i byene.
Andre transportplanleggere anser en inkrementell, stykkevis tilnærming til utbygging av sykkelinfrastruktur som ineffisient, og tar til orde for at komplette nettverk skal bygges i en enkelt fase (som for eksempel Sykkelstamvegen på Nord-Jæren).
Forkjempere påpeker at sykkelinfrastruktur har blitt implementert i mange byer, og når de er godt utformet og godt implementert er de populære og trygge, og er effektive til å lindre både bilkø og luftforurensning.
Planlegging
Fremoverlente myndigheter har retningslinjer for å velge passende sykkelinfrastruktur slik at man oppnår sammenhengende, komfortable, attraktive og trygge ruter for sykling.
En studie har vist at kjørefeltreduksjon ga 6% færre ulykker, og påvirket ikke alvorlighetsgraden av ulykker eller ga en betydelig endring i krasjtyper.
Typer sykkelinfrafrastruktur
Sykkelveger kan falle inn i disse hovedkategoriene:
Sykkelfelt (i vegbane med andre trafikantgrupper) Sykkelveger, fysisk adskilte og har forkjørsrett Delt i veg som sykkelprioritert gate og delesymbol
Den eksakte kategoriseringen endres avhengig av jurisdiksjon og organisasjon, mens mange bare lister typene etter deres ofte brukte navn
Dedikert sykkelinfrafrastruktur +Tabell over sykkelinfrafrastrukturTypeVariantBeskrivelseBildeSykkelfeltVeiledendeSykkelfelt som også andre trafikanter kan benytte, for eksempel for å parkere eller kjøre forbivenstre|miniatyr|Veiledende sykkelfelt i NederlandEksklusivSykkelfelt kun for syklisterminiatyr|Sykkelfelt i Providence, Rhode IslandBufretSykkelfelt med en form for buffer mot andre trafikanter, som for eksempel parkerte bilerminiatyr|Bufret sykkelfelt i Manhattan, New YorkBeskyttetSykkelfelt med adskillende komponenter, som for eksempel pullerterminiatyr|Lett adskilt sykkelfelt i BerlinMotstrøms sykkelfeltSykkelfelt som lar syklister sykle mot trafikken eller mot envegskjørt gateminiatyr|Motstrøms sykkelfelt i Łódź, PolenSykkelvegFysisk adskilt del av vegen beregnet på sykling, som vanligvis er stengt for all motorisert trafikk ved hjelp av en form for barriereminiatyr|A cycle track in the NetherlandsSykkelsti (cycle path)En sykkelveg hvor traseen er lagt bot fra offentlig vegminiatyr|Sykkelsti (cycle path) ved sien av en bussvegGang- og sykkelvegDeltOmråde som deles av syklister og fotgjengere. Kan inkludere noen jernbanestier og slepeveger.miniatyr|Tidligere jernbane omformet til gang- og sykkelveg i EnglandAdskiltGang- og sykkelveg med oppmerkede felt, men uten annet skille enn maling eller skråskjært kantsteinminiatyr|Adskilt gang- og sykkelvegVegskulderFelt mot vegkanten av og til brukt av syklister eller for motorkjøretøy som må stanseminiatyr|Vegskulder med oppmerking som indikerer at den også kan brukes av syklister
Deling med motortrafikk Syklister har lov til å ferdes på mange veger i henhold til vanlige kjøreregler. miniatyr|Brede og adskilte sykkelfelt på Dronning Louises Bro i København. Dette var lenge den travleste sykkelfeltstrekningen i verden, som siden ble overtatt av Knippelsbro (en annen bro i København) miniatyr| Baana er en 1.3 km lang gang- og sykkelveg i i sentrum av Helsinki, Finland miniatyr| Et ubeskyttet sykkelfelt i Campbell, California blir sperret av en parkert varebil En sykkelgate er en gate som er optimert for sykkeltrafikk, og motvirker gjennomkjøringstrafikk av motorkjøretøy, men kan i noen tilfeller tillate lokal biltrafikk dersom det er en sykkelprioritert gate.
En delesymbol er en gatemarkering som indikerer vegmyndighetene sin mening om hvor syklisten bør plassere seg i vegbanen, eksempelvis for å unngå døring og andre hindringer, og brukes noen steder der dedikerte sykkelfelt ikke er tilgjengelige. miniatyr|A rural 2-1 road in Allerum, Sweden. En «2-minus-1-veg» er en type veg som sørger for at tovegs motortrafikk og sykkeltrafikk må dele på et smalt kjørefelt i midten ved forbikjøringer, mens det er et «veiledende felt» på sidene for gående og syklende. Syklister gis fortrinn i sykkelfeltene, men bilister kan trenge inn i sykkelfeltene for å passere andre motorkjøretøy så lenge de viker for syklistene. Slike veger brukes normalt på veger med lavt trafikkvolum.
Sykkelekspressveg
Danmark og Nederland har vært banebrytende i utvklingen av sykkelekspressveger. Den første nederlandske ruten åpnet i 2004 mellom Breda og Etten-Leur, og mange andre har blitt lagt til siden den gang. I 2017 ble flere sykkelekspressveger åpnet i Arnhem-Nijmegen-regionen, med RijnWaalpad som det beste eksemplet på denne nye typen sykkelinfrastruktur.
Den første danske ruten, C99, åpnet i 2012 mellom Vesterbro jernbanestasjon i København og Albertslund, en forstad i vest. Ruten kostet 13,4 millioner danske kroner og er 17,5 km lang, bygget med få stopp og med nye veger vekk fra biltrafikk. «Servicestasjoner» med luftpumper er plassert med jevnt utover, og der hvor traseen skal krysse gater er det plassert ut håndtak og fotbrett slik at syklistene kan vente uten å måtte sette føttene i bakken. Lignende prosjekter har siden blitt bygget blant annet i Tyskland.
Kostnaden for å bygge en «velostrada» for sykkel avhenger av mange ting, men er vanligvis mellom 3 millioner kroner per km (for en bred dedikert sykkelveg) og 8 millioner kroner per km (når komplekse konstruksjoner er nødvendig).
Sykkelvennlig gatebilde miniatyr| Ciclovia Adriatica i Italia Byer og regioner gjør ulike tiltak for at vegbanen skal bli mer sykkelvennlig og trygg. Ulike grupper av syklister har ulike preferanser når de skal velge en bestemt sykkelrute fremfor en annen, men kjente tiltak for å oppmuntre til sykling inkluderer trafikkdemping, utforming av vegkryss, prioritet av syklister, fritak fra forbudte svinger og adgangsbegrensninger, motstrøms sykkelveger i envegskjørte gater, fjerning av bilparkering fra gaten, sørge for sykkelbokser i kryss, omsyklingsveger for syklister ved trafikksignaler, brede fortau, og oppmerking av felles buss- og sykkelfelt.Cycle-Friendly Infrastructure: Guidelines for Planning and Design , Institution of Highways and Transportation, Cyclists Touring Club, 1996.
Trafikkreduksjon Fjerning av biltrafikk kan oppnås ved omlegging eller reduksjon. Omkjøring innebærer å dirigere gjennomgangstrafikk bort fra veger som brukes av et høyt antall syklister og fotgjengere. Eksempler på omkjøring er bygging av ringveger rundt bysentre.
Indirekte metoder innebærer å redusere den infrastrukturelle kapasiteten dedikert til motoriserte kjøretøy. Dette kan innebære å redusere antall kjørefelt, stenge broer for bestemte typer kjøretøy og opprette bilfrie soner eller miljøsoner. I 1970-årene begynte den nederlandske byen Delft å begrense privat biltrafikk fra å kjøre gjennom sentrum.Woonerf revisited Delft as an example, Steven Schepel, Childstreet2005 conference, Delft 2005 (Accessed 21 February 2007 Tilsvarende er Groningen delt inn i fire soner som ikke kan krysses av privat motortrafikk (privatbilister må bruke ringvegen i stedet).Transport Planning in Groningen, Holland Bicycle Fixation (Accessed 27 January 2007) Syklister og annen trafikk kan passere mellom sonene, og sykling står for over 50% av turene i Groningen (som angivelig har verdens tredje høyeste andel sykkeltrafikk). Gøteborg bruker et lignende system med trafikkceller.The Impacts of Reallocating road space on Accident Rates: Some Initial Evidence Sally Cairns Note from Road Danger Reduction Forum conference, Leicester, 16 February 1999. (Accessed 7 March 2014)