Naturkapital er verdens bestand av naturressurser, som inkluderer geologi, jordsmonn, luft, vann og alle levende organismer. Noen naturkapitalverdier gir gratis varer og tjenester, ofte kalt økosystemtjenester. Alle disse underbygger økonomi og samfunn.
Naturkapital er en utvidelse av den økonomiske forestillingen om kapital, ved at varer og tjenester fra naturmiljøet også tas med. For eksempel kan en skog eller elv gi en uendelig og bærekraftig tilførsel av nye trær eller fisk, mens overbruk kan føre til skogforringelse eller tilbakegang i fiskebestanden. Naturkapital gir også mennesker viktige tjenester, som akkumulering av vann, erosjonskontroll og pollinering av planter, som igjen sikrer levedyktighet til andre naturressurser. Siden den kontinuerlige tilførselen av tjenester fra de tilgjengelige naturkapitalformuene er avhengig av et sunt, fungerende naturmiljø, er strukturen og mangfoldet av habitater og økosystemer viktige komponenter i naturkapitalen.
Selv om moderne industriland som Tyskland og Storbritannia har hatt en nedgang i sin totale ressursbruk, viser det seg at verdens rike land har hatt en markert økning av sin totale materialbruk fra siste halvdel av 1900-tallet og frem til starten av 2000-tallet. Samtidig har veksten i materialbruk i Asia, Latin-Amerika og Afrika, spesielt Kina og India, samlet sett vært uten sidestykke. I verdens rikeste økonomier har det vært en dempet vekst av totalt materialbruk frem til rundt 2014. Årsaker er en omfattende og materialkrevende infrastruktur allerede er på plass, flytting av produksjon av materialkrevende industri til lavkostland og relativ dematerialisering har dempet den totale bruken av råmaterialer.
Dynamisk samvirke mellom billigere energi, billigere råmaterialer og produsentenes stadige forbedringer har gitt svært mange mennesker mulighet til å eie en stadig større mengde produkter og tjenester. På tross av relativ vektreduksjon for de fleste produkter over tid, har det ikke ført til noen absolutt reduksjon av totalt forbruk av naturressurser. Selv om vekten per enhet reduseres (relativ dematerialisering), går det totale forbruket opp, et fenomen kjent som Jevons paradoks.
Definisjoner Naturkapital er fornybare og ikke-fornybare naturressurser som forsyner verdens mennesker med goder. Naturkapitalen holdes ved like av solenergi, og uten denne energitilførselen ville både verdens naturkapital og levende organismer kollapse. Både levende organismer og den menneskeskapte økonomien kan dermed sies å være avhengig av naturressurser og kontinuerlig energitilførsel fra solen.
Naturressurser er materialer og energi fra naturen som er grunnleggende eller nyttige for mennesker. Et beslektet begrep er økosystemtjenester, som kan defineres som prosesser i naturen som er avgjørende for livet på jorden og økonomien. Eksempler på økosystemtjenester er rensing av vann og luft og fornyelse av matjord. Summen av naturressurser og økosystemtjenester kalles for naturkapital. I økonomien kalles materialene som tas ut fra naturen for råmaterialer, og disse går videre til utvinning og foredling (materialutvinning). Et eksempel er jernmalm som tas ut i gruver og er råmateriale for videre bearbeiding til stål. Råvarer er således materialer som kommer inn i økonomien for første gang.
Naturressurser og økosystemtjenester som menneskeheten avhenger av, fås fra følgende deler eller sfærer: Atmosfæren: Danner et beskyttende gasslag over jordoverflaten. Oksygen er nødvendig for respirasjon hos menneske, dessuten for ville dyr og husdyr som blir til mat. Karbondioksid er viktig for fotosyntese i planter og alle slags avlinger som brukes som mat. Hydrosfæren: Dekker omtrent 75 % av jordoverflaten, hvor hoveddelen utgjør havet med sine marine økosystemer. Viktige naturressurser fra hydrosfæren er drikkevann, vann for matlaging og vasking, vann for bruk i landbruk og industri, samt at vann inngår i alle organismer som brukes som mat. Litosfæren: Jordskorpen er rundt 6–7 km tykk og danner jordklodens faste overflate. Den inneholder 92 grunnstoffer som danner omtrent 200 mineraler. Når mineraler brytes opp i små fragmenter inngår de i jordsmonnet. Jord er grunnlag for jordbruk og matproduksjon, der mikronæringsstoffer er vesentlige for plantevekst. Fra litosfæren får en stein, sand og grus som brukes som bygningsmateriale, og mineraler som anvendes til alt fra datamaskiner til metallfremstilling, samt kull og petroleumsprodukter som brukes til energiproduksjon. Biosfæren: De deler av jorden der levende organismer eksisterer. Fra biosfæren får mennesket all sin mat, både i form av planter og kjøtt. Biomasse i form av fyringsved eller andre former gir energiressurser. Tømmer og andre stoffer brukes som bygnings- og konstruksjonsmaterialer.
Konseptets historie mini|Takkebrev fra 1937 av Franklin D. Roosevelt om naturkapital og «balansering av ressursbudsjettet».
På 1700- og 1800-tallet anså økonomene at de ressursene som trengs til å produsere varer og tjenester, var land, kapital og arbeidskraft. Kapital ble definert som produksjonsfaktorer som ikke ble forbrukt når en vare lages, for eksempel maskiner i en fabrikk. Land var blant annet naturressurser, og ble ansett som et gode fra naturen som menneskene ikke kunne påvirke tilgangen på. På 1900-tallet ble kapital definert som en eiendel som produserte en strøm av inntekter. Land ble da en del av kapitalbegrepet, slik at bare to produksjonsfaktorer var gjeldende: arbeid og kapital. Utover 1970-årene steg bevisstheten om forurensning, begrensede naturressurser og tiltagende miljøproblemer på grunn av økonomisk vekst. Dette førte til at økonomene skapte det moderne naturkapitalbegrepet.
Selve begrepet naturkapital ble brukt første gang i 1973 av økonomen E. F. Schumacher i boken Small Is Beautiful og videreutviklet av Herman Daly, Robert Costanza og andre pionerer som utviklet feltet økologisk økonomi. Deres arbeid var del av omfattende kritikk av manglene ved konvensjonell økonomi.
Forskningen på naturkapital var opptatt av den økonomiske verdien av økosystemtjenester. I mai 1997 utga journalen Nature artikkelen «The Value of the World’s Ecosystem Services and Natural Capital». Den har senere blitt en av de mest siterte tekster innenfor miljøvitenskapen. På denne tiden var det flere stater som forsøkte å innberegne naturkapital i sine nasjonalregnskaper.
Boken Natural Capitalism (1999) og organisasjonen The Natural Step spilte en viktig rolle i å utbre naturkapitalbegrepet utenfor akademia. Innen næringslivet ble begrepet tatt i bruk for å lage veikart for et bærekraftig samfunn.
Naturressurser
Naturressurs er ethvert biologisk, mineralsk eller estetisk gode som tilbys av naturen uten menneskelig innvirkning og som kan brukes til en eller annen form for fordel, enten den er materiell (økonomisk) eller immaterielt. Hva som anses som en ressurs har variert over tid og fra et samfunn til et annet. Eksempler på naturressurser er skog, vann, fruktbart land eller jordsmonn, berggrunnen og mineralene i den, samt energiressurser (som petroleum og naturgass).
Klassifisering Det finnes ulike måter å klassifisere naturressurser på. Blant annet kan klassifiseringen ta utgangspunkt i opprinnelsessted, utviklingsgrad, fornybarhet eller eierskap. Den vanligste måten for ressursklassifisering dreier seg om fornybarhet eller ikke. Fornybare ressurser er de som på naturlig vis gjenskapes. Disse ressursene drives av innstrømmende solenergi eller indirekte i form av vind, vannkretsløpet og havstrømmer, de er kontinuerlig tilgjengelig og mengden påvirkes ikke merkbart av menneskelig forbruk. Disse kalles kretsløpressurser. Ressurser som brukes kontinuerlige i all menneskelig aktivitet kalles materialressurser. En annen kategori ressurser er de som er nødvendige for alle levende organismer. De kalles miljøressurser og eksempler er luft, vann og jordsmonn. Ikke-fornybare ressurser dannes over lang geologisk tidsskala i miljøet og kan ikke enkelt fornyes. Mineraler er den vanligste ressursen som inngår i denne kategorien, et annet eksempel er fossilt brensel. De metalliske mineralene og flere andre ressurser kan gjenbrukes ved resirkulering.
Kategorier av naturresurser Det internasjonale ressurspanelet deler i sin oppsummeringsrapport Global Resources Outlook 2024 naturressursene inn i seks store kategorier: Biomasse: som blant annen består av jordbruksavlinger, fôr, tømmer og fiskefangst. Fossile energikilder: det vil si kull, petroleum, naturgass, oljeskifer og oljesand. Metaller: det vil si jern, aluminium, kobber og flere andre. Ikke-metalliske mineraler: er materialer som sand, grus og leire. Disse stoffene brukes innenfor konstruksjon og industri og er den største kategorien av materialbruk. Land: i betydningen jordoverflate med tanke på utseende, vegetasjon, jordbunn, landskap, terreng. Vann: på jordoverflaten og grunnvann.
Økosystemtjenester
mini|De fire kategoriene av økosystemtjenester på landjorden.
Økosystemtjenester er tjenester (service) som gis til mennesker av økosystemene som en iboende egenskap ved deres funksjonalitet. I henhold til oppsummeringsrapporten 2006 Millennium Ecosystem Assessment (MA) er økosystemtjenester beskrevet som «fordelene menneskene får fra økosystemer». Det er definert fire kategoriene av økosystemtjenester; reguleringstjenester, forsyningstjenester, kulturelle tjenester og støttetjenester. Eksempler kan være mat, rent vann, tømmer, fibre og medisiner, samt naturopplevelser og stedstilhørighet. Denne klassifiseringen har imidlertid sine svakheter fordi mange tjenester passer inn i mer enn én av de fire kategoriene. For eksempel er mat både en forsyningstjeneste og en kulturell tjeneste.
Økosystemtjenester må kunne skilles fra andre økosystemforhold eller prosesser for å kunne kalles for økosystemtjenester. For det første må en økosystemtjeneste være til nytte for mennesker. Tjenesten kan være et aspekt eller en konsekvens av en økologisk tilstand og kan direkte eller indirekte være til fordel for mottakerne. For det andre må fysiske eller institusjonelle adgangsbegrensninger ikke være til hinder for å anvende fordelene. For eksempel vil en fiskepopulasjon i et område som ikke brukes av mennesker og som ikke har noen direkte eller indirekte nytte, ikke kunne kalles for en økosystemtjeneste.
Forsyningstjenester Forsyningstjenester består av alle produktene fra økosystemer: Mat, noe som utgjør alt fra planter, dyr og mikrober. Fiber, som treverk, jute, bomull, hamp, silke og ull. Drivstoff, som ved og gjødsel som kan brukes som energikilde. Genetiske ressurser, for eksempel gener for forbedring av avlinger og oppdrett av dyr (nye raser), samt helsetjenester. Biokjemiske stoffer, legemidler og farmasøytiske produkter. Mange medisiner, biocider og tilsetningsstoffer i mat er hentet ut fra naturen. Dekorative ressurser, som skinn, skjell og blomster. Rent vann. Vann fås fra økosystemer, dermed ansees ferskvannsforsyning som en forsyningstjeneste. Vann i vassdrag er en energikilde (vannkraft). Fordi vann også er nødvendig for alt levende, må det samtidig sees på som en støttetjeneste.
Reguleringstjenester mini|Myr i Wales, som danner kilden til elven Severn. Myr binder karbon, holder tilbake vann og reduserer dermed flomrisikoen, samt vannrensing. mini|Honningbi (Apis mellifera) som pollinerer en vandreblomst. Sunne bestander av ville og kultiverte arter er viktig i landbruksnæringen og bidrar til å sikre matforsyningen.
Reguleringstjenester er goder som oppnås ved regulering av økosystemprosesser, disse er: Rensing av vann og luft. Karbonbinding og klimaregulering. Flommregulering og tilførsel av grunnvann. Erosjonsregulering, ved at vegetasjonsdekket spiller en stor rolle for å bevare jordsmonn og forebygge jordskred. Forråtnelse og detoksifisering (avgiftning). Predasjon ved at rovdyr som begrenser og regulerer dyrbestander (byttedyr). Naturlig regulering av skadedyr og sykdomsbekjempelse.