Arne Brænd (1920–2007) var en norsk nazist, torturist og tolk for Gestapo under andre verdenskrig. Han er kjent for sin aktive rolle ved Gestapo-kontoret i Lillehammer, hvor han fungerte som tolk og var involvert i tortur og grov mishandling av motstandsfolk.

Tidlig liv Arne Brænd ble født i 1920 på gården Kåtorp i Furnes, Hedmark. Han vokste opp i en familie som flyttet til Ytre Rendalen da han var 14 år gammel. Der hjalp han til på gården Balstad og drev en liten mink- og sølvrevfarm. Han var politisk aktiv og antikommunistisk innstilt allerede i ungdomsårene.

Politisk radikalisering I 1938 flyttet Brænd til Hamar for å gå på privatskole, hvor han ble påvirket av en lærer som var entusiastisk tilhenger av Hitler og det nazistiske Tyskland. Selv om han var kritisk til den tyske invasjonen av Norge i 1940, ble han etter hvert tiltrukket av Nasjonal Samling (NS) etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941.

Brænd ble lærling på et verksted i Oslo etter ei tid fikk han jobb på Hamar Jernstøperi og var der til Jula 1941. Så begynte han på politiskolen på Kongsvinger i 1942 og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Senere samme år sluttet han seg til Germanske SS Norge etter oppfordring fra politiministeren Jonas Lie. Under et kurs i nazistisk ideologi ble Brænd en enda mer overbevist nazist. Selv om han måtte forlate politiet på grunn av helseproblemer, fant han veien inn i Arbeidstjenesten og senere den tyske sikkerhetstjenesten som tolk.

Krigsforbrytelser Brænd ble en sentral figur i en gruppe unge norske menn som deltok i tortur og arrestasjoner i Hedmark og Gudbrandsdalen mot slutten av krigen. Han var kjent for sin brutalitet og deltok i mishandling av flere motstandsfolk. Han var involvert i en rekke grove avhør og torturmetoder, som inkluderte slag med armert hageslange og fiskestang, samt bruk av fysisk vold som resulterte i alvorlige skader på fangene.

Det toppet seg under opprullingen av motstandsbevegelsen på Hedmarken, der rundt 120 personer ble arrestert. Det fremkom at Brænd deltok i 50 avhør, ruset på et daglig inntak av 20 amfetamintabletter. Han gjorde bruk av det som var for hånden - vedkubbe, fiskestang eller geværkolbe til å slå med, til fangen mistet bevisstheten. Da ble vann helt over fangen så han våknet, og torturen kunne fortsette.Trond Ivan Hagen: «Den snille gutten som ble torturist», NRK 16. april 2022

Noen kjente tilfeller av tortur Edvard Erken: Den 3. november 1944 deltok Brænd i mishandlingen av Erken i Hamar kretsfengsel. Erken ble slått, kastet opp og besvimte flere ganger under mishandlingen. Åge Hafsal: Den 13. november 1944 ble Hafsal slått med en armert hageslange, en kølle og knyttnever. Han besvimte tre ganger og ble holdt uten mat og vann i tre dager. Guttorm Åsland: Samme dag som Hafsal ble torturert, ble Åsland slått med knyttede never og sparket med støvler. Brænd slo ham så hardt i nesen at den brakk.

Drapet på Christian Juell Sandberg Drapet på advokat Sandberg fant sted den 2. desember 1944. Sandberg var sentral i motstandsbevegelsen Milorg på Hedmarken og ble konfrontert av Arne Brænd og politibetjent Arne B. Løkenhagen på kontoret sitt i Strandgata 53, Hamar. Sandberg forsøkte å flykte ved å hoppe ut av et vindu, mens ble beskutt av Brænd. Selv om han var såret, klarte Sandberg å løpe en kort avstand før han kollapset og ble transportert til Hamar kretsfengsel, hvor han døde som følge av skadene.

Rettssak og dom Etter krigens slutt ble Brænd arrestert og stilt for retten. Under rettssaken beskrev flere av de torturerte vitnene hans brutale handlinger, men understreket også at han ikke virket som en sadist som nøt mishandlingen. Retten fant likevel at hans handlinger var så alvorlige at de forsvarte dødsstraff. Brænd ble dømt til døden av Eidsivating Lagmannsrett i august 1946, men anket dommen til Høyesterett.

Under rettssaken forklarte Brænd at en av hans brødre og tre andre nordmenn ble arrestert i august 1943, mistenkt for å ha skutt en tysk brovakt i Rendalen. Under press tilstod de, men hevdet å ha vært soldater i regulære norske styrker. De risikerte å bli sendt til en konsentrasjonsleir i Tyskland eller henrettet. Arne Brænd hevdet han meldte seg til tysk tjeneste i bytte mot at broren og de andre ble frigitt: «Jeg følte jeg sto i takknemlighetsgjeld til sikkerhetspolitiet.» I en erklæring bekreftet broren og de andre involverte at han trolig reddet livet deres.Trond Ivan Hagen: «Den snille gutten som ble torturist», NRK 16. april 2022

I påvente av Høyesteretts avgjørelse, skrev Brænd brev til domprost Sverre Jervell (1882–1955) i Hamar, der han uttrykte sin kristne omvendelse og fred med sin skjebne, og at det var Jesus som hadde gitt ham freden. Han hadde ingen frykt for hva som måtte komme. Selv om Høyesterett opprettholdt dødsstraffen, ble Brænd til slutt benådet, med straffen omgjort til livsvarig fengsel.

I 1947 ble det vedtatt en kongelig resolusjon som omgjorde dødsdommen til livsvarig fengsel. Årsaken til dette var en ny lov som krevde at ni dommere skulle vurdere dødsstraff, og at minst seks måtte stemme for. Det knappe flertallet med tre mot to dommere reddet Brænd fra dødsstraff.

Liv etter krigen Arne Brænd ble løslatt i 1954, og flyttet til Trondheim der han ble en vellykket forretningsmann. Hans liv etter krigen tok en helt annen retning enn under de mørke årene under okkupasjonen.

Han døde 14. juni 2007 i Trondheim.

Referanser

Kategori:Nordmenn dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig Kategori:Gestapo-personell