Nasjonal Samling (NS) var et norsk politisk parti som ble dannet 13. mai 1933 av lederen Vidkun Quisling (1887–1945). Partiets offisielle stiftelsesdato var 17. mai 1933. Generalsekretær var fra 1934 Rolf Jørgen Fuglesang. Ved stortingsvalgene i 1933 og 1936 fikk NS rundt to prosent av stemmene, men ingen mandater på Stortinget.
Ideologien var etter 1934 orientert mot nasjonalsosialisme og fascisme. Partiets militære organisasjon ble kalt Hirden.
Under den tyske okkupasjonen av Norge under den andre verdenskrig ble partiet fra 25. september 1940 det eneste som okkupantmakten tillot. Quisling ble 1. februar 1942 utnevnt til ministerpresident i en ren NS-regjering som styrte på tyskernes nåde.
Partiet nådde sitt høyeste medlemstall, 43 400 voksne medlemmer, i november 1943.
Straffbarheten av NS-medlemskap og avviklingen av NS
Ved provisorisk anordning 22. januar 1942 om tillegg til straffelovgivningen om forrederi ble NS-medlemskap gjort straffbart. Straffbarheten av partimedlemskap ble videreført i landssvikanordningen av 15. desember 1944. Det var ikke nødvendig for straffbarheten at vedkommende medlem gjorde seg skyldig i landssvik.Om landssvikoppgjøret. Innstilling fra et utvalg nedsatt for å skaffe tilveie materiale til en innberetning fra Justisdepartementet til Stortinget. Innstilling fra Landssvikutvalget av 1955 (avgitt 11. januar 1962) side 98. Landsvikanordningen ble ikke gitt tilbakevirkende kraft i strid med Grunnloven § 97. NS-medlemmer som avsluttet partimedlemskapet før 22. januar 1942 ble frifunnet hvis de ikke også hadde overtrådt landssvikbestemmelsen i straffeloven § 86.
Etter frigjøringen i 1945 ble Nasjonal Samling med tilsluttede organisasjoner avviklet ved at alle dens eiendeler tilfalt den norske stat i medhold av landssvikanordningen av 1944 § 14, og senere landssviklova av 1947 § 13.St. meld. nr. 47 (1953) Beretning om Erstatningsdirektoratets virksomhet kap. 11 INNDRAGNING AV NS-ORGANISASJONERS MIDLER. (på side 40) Inndragning av midler etter de nevnte bestemmelsene fant sted uten at det var nødvendig å få fastslått noe krav ved dom eller forelegg. Avviklingen ble forestått av Erstatningsdirektoratet.St. meld. nr. 47 (1953) Beretning om Erstatningsdirektoratets virksomhet side 41.
Ideologi thumb|Vidkun Quisling (1887–1945) var Nasjonal Samlings leder fra han stiftet partiet 1933 til nederlaget i andre verdenskrig 1945. Partiet var nasjonalistisk, anti-demokratisk og sterkt påvirket av den tyske nasjonalsosialismen. Quisling ble henrettet i landssvikoppgjøret etter krigen. thumb|left|Selv om Nasjonal Samling aldri ble noen suksess blant velgerne, fikk Quisling stor oppmerksomhet i den borgerlige pressen på 1930-tallet. Quisling fikk for eksempel en halv forside i Tidens Tegn 16. mai 1933 til å omtale dannelsen av partiet.
Nasjonal Samling ble offisielt opprettet 17. mai 1933. Nasjonal Samlings ideologi var i hovedsak nasjonalistisk, med sterke fascistiske overtoner. Flere av lederne i partiet, slik som Frederik Prytz og Johan Bernhard Hjort hadde tidligere vært aktive i Høyre, mens Quisling selv hadde vært statsråd for Bondepartiet. Ellers samlet partiet medlemmer fra hele det politiske spekteret. I starten stilte de også lister sammen med både Bondepartiet og Høyre. Partiet fremstilte seg som et alternativ til andre borgerlige partier. NS fikk under valgene i mellomkrigstiden ganske dårlig oppslutning; støtten økte først under okkupasjonen.Norgeshistorie.no, Trond Nordby: «Høyreradikalismen og de borgerlige partiene, 1918–1940». Hentet 30. des. 2016.
I mellomkrigstiden skyldtes de fleste innmeldingene frykt for kommunisme og misnøye med den økonomiske krisen i 1930-årene. Etter angrepet på Norge 9. april 1940 meldte mange seg inn fordi de trodde tyskerne ville vinne krigen, eller fordi de trodde at NS kunne øke nordmennenes innflytelse på det politiske styret under den tyske okkupasjonen. Mange meldte seg også inn fordi familie eller venner allerede var medlemmer.Norgeshistorie.no, Olav Njølstad, «NS-medlemmene: Hvem var de?». Hentet 30. des. 2016.
Det er usikkert i hvilken grad man kan omtale Nasjonal Samling som et fascistisk eller nasjonalsosialistisk parti før krigen. Vanligvis omtalte medlemmene partiet som nasjonalistisk, eller «nasjonal sosialistisk» (til forskjell fra «nasjonalsosialistisk»). Under krigen ble det langt vanligere å bekjenne seg til nasjonalsosialisme etter tysk mønster.
Nasjonal Samling anså fra stiftelsen Sovjetunionen og kommunismen (ofte omtalt som «bolsjevikene») som sin største motstander. Som andre fascistiske partier var NS sosialt konservative, svært nasjonalistiske, og kun «sosialistisk» i den form at man foraktet storkapitalismen (som man mente ødela bondesamfunnene i Norge) og ønsket fellesløsning og en sterk stat organisert gjennom fører-prinsippet, hvor makten gikk ovenfra og ned. Sosialt konservative hadde helt andre mål og idealer enn sosialister, og som fascister ellers så man med svært kritiske øyne på representativt demokrati. I stedet foretrakk man en korporativ statsdannelse, inspirert av Mussolinis fortid som nasjonalsyndikalist, hvor mye av fascismens ideologiske røtter ligger. Som et sidespor kan man også ta med Quislings flørt med kommunismen, etter sin hjemkomst fra Sovjetunionen. Vinteren 1925 oppsøkte Quisling ledelsen i Arbeiderpartiet og NKP for å tilby seg å bygge opp væpnede avdelinger innen arbeiderbevegelsen. Det er usikkert i hvilken grad forslaget var et utslag av politisk overbevisning, og Quisling selv var senere vag om dette, men forsøkte å avvise at han hadde vært tilhenger av noen form for marxistisk revolusjon i Norge. Det er likevel tydelig å se at Quisling var inspirert av bolsjevikene når det gjaldt organisasjon.
Frem til 1936 var ikke partiet uttalt antisemittisk, men etter splittelse og strid i partiet – hvor den «kristne fløyen» i stor grad forsvant ut – omfavnet partiet kulturell og etnisk antisemittisme. Under okkupasjonen var det ikke noe stridsspørsmål internt i partiet, og NS-aviser som Fritt Folk skrev at jødene deltok i «en internasjonal sammensvergelse». Fritt folks antisemittiske innhold tiltok etter invasjonen av Sovjetunionen i 1941 og fortsatte helt til mai 1945. Kjetil Braut Simonsen: «Vidkun Quisling, antisemittismen og den paranoide stil», Historisk tidsskrift Nasjonal Samlings antijødiske virksomhet kulminerte i utsendelsen av de norske jødene i 1942. De fleste av disse ble drept ved ankomsten til Auschwitz.
thumb|Quisling med partifeller på 1930-tallet. Solkorsbanneret er dekorert med slagordene «Orden og rettferd».
Oppslutning mini|Medlemmer av Nasjonal samling på utflukt i 1935. Her ved Fevik. thumb|Quisling og partitopper hilses med «heil og sæl!» under et besøk i Trondheim i november 1941. thumb|Quisling på talerstolen under en «hirdoppmarsj» på Universitetsplassen i Oslo den 1. november 1941. De frammøtte er partimedlemmer og sympatisører, hirdfolk og representanter for de tyske okkupasjonsmyndighetene i Norge under krigen. thumb|Qusiling besøker «Borgartinget», et stort propagandastevne i Sarpsborg, i juni 1942. thumb|NS' «fører» Quisling taler ved de gamle gravhaugene i Borreparken utenfor Horten, under ett av partiets årlige pinsestevner flere steder i landet, trolig i 1943. NS' anknytning til heroisk, førkristen norgeshistorie skal ha støtt flere kristne og dempet utbredelsen på Vestlandet.side 141
Stemmetall ved valg
Stortingsvalget 1933: 27 850 stemmer (2,23 %), 0 representanter. (I fellesliste med Bygdefolket i landdistriktene i 5 av 8 fylker.) Kommunestyrevalget 1934: 16 130 stemmer (1,5 %), 69 kommunestyrerepresentanter Stortingsvalget 1936: 26 577 stemmer (1,83 %), 0 representanter Kommunestyrevalget 1937: 1 422 stemmer (0,06 %), 7 kommunestyrerepresentanter
Kommunestyrerepresentanter
1934
Ved kommunevalget i 1934 fikk NS til sammen 41 representanter i byene og 2,75 % oppslutning (10 543 stemmer). Høyest var oppslutningen i Vadsø (19,0 %), fulgt av Stavanger (12,1 %), Gjøvik (10,9 %), Haugesund og Porsgrunn (begge 7,4 %) og i Arendal (7,1 %).
Halden 1 Sarpsborg 3 Drøbak 2 Oslo 3 Hamar 2 Gjøvik 4 Porsgrunn 3 Notodden 2 Arendal 3 Flekkefjord 1 Stavanger 8 Haugesund 4 Levanger 1 Vadsø 4
NS stilte liste i 16 av 65 byer og kjøpsteder. Av disse fikk partiet ingen representasjon i Mandal og Trondheim. Listen i Oslo var Den nasjonale fellesliste, en sammenslutning av Nasjonal Samling, Frisinnede Folkeparti og Bondepartiet.
Landkommunene: 28 representanter og en oppslutning på 0,82 % (5 587 stemmer).
I Østfold : 1 (Tune) I Akershus : 6, herav Bærum : 3 I Hedmark : 7, herav Tynset : 2, Åmot : 2, Elverum : 2 og Furnes : 1 I Oppland : 13, herav Gran : 7, Torpa : 3 I Hordaland : 1 (Fana)
NS stilte med liste i landkommuner kun i disse fem fylkene ved valget i 1934. Listen i Gran var en fellesliste for Nasjonal Samling og Bondepartiet. Listen i Bærum var Den nasjonale fellesliste, der også Frisinnede Folkeparti inngikk. NS hadde én ordfører, Arve Frøisland i Torpa i Oppland.
1937
Ved kommunevalget i 1937 fikk NS til sammen to representanter og 258 stemmer i byene. Partiet stilte liste i tre av 65 byer og kjøpsteder.
Hamar 1 Gjøvik 1
Landkommunene : 5 representanter (1 164 stemmer) I Hedmark : 3 (Våler, Elverum, Trysil) I Oppland : 2 (begge i Torpa)
NS hadde valgliste i alt i 15 landkommuner ved kommunevalget i 1937. Flest var det i Hedmark med 6, fulgt av Oppland med 5.
Kilde: Norges offisielle statistikk (NOS IX. 57 og IX. 133), Kommunevalgene og ordførervalgene 1934 og 1937 (i heftet for 1934 mangler spesifikasjon av landkommunene)
Stortingsvalg
1933
I landdistriktene deltok NS i stortingsvalget i 1933 med liste i alle østlandsfylkene, samt i Aust-Agder (de hadde valgliste i herredene til sammen i åtte fylker). Partiet fikk 14 942 stemmer i herredene (et landsgjennomsnitt på 1,76 %).
Oppslutningen om partiet var høyest i Telemark med 9,0 %, fulgt av Oppland (5,2 %).
I herredene i Telemark noterte NS høyest oppslutning i Hjartdal (hele 47,4 %), Seljord (28,0 %), Bø (25,2 %), Kviteseid (24,2 %), Rauland (13,7 %), Lunde (13,6 %), Drangedal (11, 8%) og Nissedal (11,4 %). I herredene i Oppland ble andelen av de godkjente stemmene høyest i Torpa (20,8 %), Sør-Aurdal (19,3 %), Snertingdal (17,0 %), Vestre Slidre (14,5 %), Etnedal (13,5 %), Nordre Land (12,1 %) og Nord-Aurdal (11,1 %). I Vestfolds herreder fikk partiet over 10 % i Våle (20,4 %), Ramnes (12,7 %), Andebu (11,1 %) og Lardal (10,4 %) I Buskerud lå Uvdal med 26,3 % høyest, fulgt av Rollag 10,2 % I Tolga var oppslutningen på 12,1 %. Det var høyest i Hedmark. I Aust-Agder hadde NS høyest stemmeandel i Valle (29,8 %), Hylestad (17,5 %) og Bygland (10,4 %).
Med noen unntak deltok partiet i valget i alle byer og kjøpsteder i landet i 1933. Størst oppslutning var det i Drøbak (12,7 %), Vadsø (12,2 %), Lillehammer (8,2 %), Levanger (8,0 %), Notodden (5,6 %), Haugesund (5,0 %), Porsgrunn og Arendal (begge 4,6 %), Narvik (4,4 %), Bergen (4,3 %), Trondheim (4,2 %), fulgt av Skien (3,7 %), Oslo (3,6 %), Stavanger og Halden (begge 3,5 %). NS oppnådde 12 908 stemmer i byene, dvs. et landsgjennomsnitt på 3,21 prosent.
1936
Ved stortingsvalget i 1936 stilte Nasjonal Samling liste i landdistriktene i alle fylkene. Ved valget oppnådde partiet 14 151 stemmer i herredene (1,41 %). Høyest andel av stemmene var det i Telemark (3,2 %), fulgt av Hedmark (2,9 %), Akershus og Oppland (begge 2,7 %).
I Oppland noterte Torpa landets høyeste oppslutning, med 12,1 %, fulgt av Nordre Land (9,0 %) og Brandbu (5,9 %). Trysil lå høyest i Hedmark med 8,5 %, fulgt av Elverum (7,7 %), Våler (7,4 %) og Tynset (6,7 %).
Herredet Langesund i Telemark lå nest høyest i landet med en oppslutning på 11,7 %, mens Bø i Telemark hadde 8,7 %.