Anne Prydz Sæterdal (født 1939), også kjent som Anne Sæterdal, er en norsk arkitekt, forsker og planlegger.

Mye av Sæterdals arbeid har resultert i rapporter som igjen har ført til endringer av prinsipper og praksis i norsk arealplanlegging, spesielt når det gjelder barn og unges livsvilkår. Kvinnelige arkitekter og kvinners vilkår i planlegging er andre tema hun har behandlet i artikler og rapporter.

I 2024 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje, blant annet for sitt arbeid for å inkludere barn og unges behov i planfaget.

Utdanning Sæterdal var ferdig utdannet sivilarkitekt fra NTH (integrert i NTNU fra 1996) i 1964. I 1966 tok hun sosiologi mellomfag ved Universitetet i Oslo, og i 1977 videreutdanning for nordiske planleggere ved NORDPLAN i Stockholm.

Karriere Hun har i hovedsak arbeidet som forsker og planlegger, men som arkitekt var hun blant annet med på å stifte arkitektkontoret 4B Arkitekter i 1968.

Etter tiden ved 4B Arkitekter har hun i hovedsak arbeidet med forskning ved planleggings- og forvaltningsinstitusjoner:

1967–1973: Leder av Boligforskningsavdelingen i Norges byggforskningsinstitutt (NBI) 1974–1979: Planlegger ved Sosialrådmannens kontor i Oslo kommune 1979–1980: Forskningsleder, Norges byggforskningsinstitutt (NBI) 1980–1984: Lektor – videreutdanningen/forskerutdanning, NORDPLAN, Stockholm 1984–1985: Forskningsleder, Norges byggforskningsinstitutt (NBI) 1985–1991: Leder av forskningsgruppe for boligforskning ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) 1992–1994: Underdirektør ved Sosial- og helsedepartementet 1995–2002: Ekspedisjonssjef og senere konstituert departementsråd ved Miljøverndepartementet 2002–2004: Administrerende direktør i Norsk institutt for naturforskning/Norsk institutt for kulturminneforskning (NINA/NIKU). 2004–2006: Rådgiver i NIKU. Markerud gård ANS, eget firma. Daglig leder pr. 2024 er Kjetil Sæterdal, Anne P. Sæterdals sønn.

I 2024 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje, I begrunnelsen til forslaget om å tildele Sæterdal fortjenstmedaljen er flere resultater av hennes arbeid listet opp:

Norsk arealplanlegging har regler som skal ivareta barns og unges behov for lek og utfoldelse  Beboermedvirkning og samarbeid mellom offentlige og private aktører inngår i planprosessene med reell betydning for prioriteringer og resultat  Norsk boligforskning ble samlet i ett institutt, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)  Frivillige organisasjoner og aktører koordinerer sine interesser og ressurser bedre gjennom lokale Frivillighetssentraler   Norsk kulturminnevern er blitt bedre organisert, synlig og mer slagkraftig  

Bibliografi miniatyr|Anne Prydz Sæterdal i hovedbygningen på Markerud gård, 2022 To av Sæterdals publikasjoner som skapte debatt både blant arkitekter og andre, var Ammerudrapporten (1969) og «På kvinners vilkår», en Byggekunst-utgave hun redigerte i 1980.

Ammerudrapporten (NBI-rapport 58) var en kritisk studie av den store, nybygde drabantbyen Ammerud i Oslo. Rapporten anla et nytt, sosialt perspektiv på hva som skaper godt bomiljø, og den førte til diskusjon både i radio og presse. Den ble utgitt som bok i 1970.

I 1980 var Sæterdal gjesteredaktør for en utgave av tidsskriftet Byggekunst. Utgavens tittel var «På kvinners vilkår». Utgaven belyste behovet for flere kvinnelige arkitekter, for planlegging for likestilling – for endring av det tradisjonelle synet på kvinnerollen. Sæterdal skrev selv lederen «kvinner, arkitektur og planlegging» og to av artiklene, i samarbeid med andre kvinnelige arkitekter. I lederen skrev hun blant annet: «Målet er å sette i gang en debatt omkring kvinners situasjon i yrket og å stimulere flere kvinner til å komme fram med det de gjør.»

Rapporter, artikler og bøker Hovedkilde for oversikten er NAL-bibliotekets artikkeldatabase. Basen har ikke med alle Sæterdals rapporter. Den dekker heller ikke aviser. Disse – og flere rapporter – kan søkes frem i Nasjonalbibliotekets nettbibliotekhttps://www.nb.no/search?mediatype=aviser:

1968: «Hvorfor blir de nye bydelene slik de blir?» Artikkel i Byggekunst 1968 nr 6. Med Thorbjørn Hansen 1969: «OAF 16/10-69». Artikkel i Arkitektnytt 1969, nr.17. Med Thorbjørn Hansen, Roar Wik og Mette Sjølie 1970: Ammerud. Å bo i drabantby. Bok, PAX forlag. Med Thorbjørn Hansen 1971: «EEC/OAF. Sosialpolitikk». Artikkel i Arkitektnytt 1971, nr. 10. Med Ragnhild Haug 1971: «Medvirkning». Byggekunst 1971, nr.4. «En stor del av stoffet i dette heftet er samlet av Tore Brantenberg og Anne Sæterdal»

1975: BARNEHAGE- OG DAGHJEMSBYGG : erfaringer fra utbyggingen 1969–1973. NBI-rapport 84. Med Steinar Berg, Torbjørn Hansen og Elisabeth Tostrup 1975: «Daghjem for barn». Artikkel i Byggekunst 1975, nr. 2. Med Elisabeth Tostrup 1983: En mer sosial planlegging : integrering av erfarenheter från sociala sektorn i samhällsplanering : forsöksverksamhet 1980-1983; = mer sosial planlegging. Bok. Nordplan. Rapport 1983:1 1984: «Brukermedvirkning». Leder. Byggekunst 1984, nr. 4. Sæterdal har også skrevet flere artikler i denne utgaven av Byggekunst. 1988: 10 års erfaring med nærmiljøarbeid i Oslo. Bok, NIBR-rapport 1988:12. Med May Sommerfeldt 1989: Boliger og boligmiljø i sentrale byområder. Seminarrapport. Med May Sommerfeldt. Asplan Østlandet; Oslo kommune. Boligetatens utbyggingsavdeling; Norges byggforskningsinstitutt 1989: «Flerkulturelle boligområder». Artikkel i Arkitektnytt 1989, nr.17. Med Susanne Søholt 1990: «Byggeskikk – tema som fenger». Artikkel i Arkitektnytt 1990, nr. 18 1992: Alternativ kommuneplanlegging : kommuneplanlegging på kvinners vilkår. Bok. Møreforskning. Rapport 9207. Med Jørgen Amdam og Terje Kleven. 1995: «Bærekraft i nasjonalt perspektiv». Artikkel i Byggekunst 1995, nr. 6 1999: «Kirsten Kolstad». Portrett av Kolstad i Arkitektnytt 1998, nr. 14. Anne Sæterdal … [et al.]

Verv

2004: Valgt som ny leder for NABU, Norske Arkitekter for Bærekraftig Utvikling. 2004–2006: Spesialrådgiver, Styret for statens institutt for forbruksforskning (SIFO) 2002–2005: Ekspertutvalg for lokalsamfunn/Justis- og politidepartementet I 2008Årstallet er usikkert. Hun er i hvert fall medlem i 2008, iflg kilden ble hun innvalgt som eksternt styremedlem ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Hun var også leder av rådet for SEVU (Senter for etter- og videreutdanning. 2008–2009: Medlem av programstyret for «MILJØ 2015», Norges forskningsråd Prosjektsekretariat for Riksantikvar, Kulturråd og ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum). Styremedlem i Norsk kulturminnefond. 2010–2011: Medlem av fellesstyret for NVH og UMB.

Markerud gård miniatyr|Hovedbygningen på Markerud gård Markerud gård er et prosjekt Sæterdal begynte på i 1996. Da kjøpte hun og hennes sønn den fredede, men forfalne gården på tvangssalg. Gården hadde på 1800-tallet tilhørt hennes bestefar, ordfører i Nittedal, distriktslege Hans Prydz. Etter at Sæterdal kjøpte anlegget, har hun sørget for at hovedbygningen og den historiske hagen er blitt grundig restaurert både innen- og utendørs (2006–2009). Hun har selv deltatt aktivt i restaureringen, som er tildelt midler fra blant annet kommunen, Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond. Etter at gården var ferdig restaurert har det vært mange arrangementer i hovedbygningen og hagen, blant annet kurs i muring av bakerovn, hagevandring, foredragskvelder, kafé, planteloppemarked, pårørendeskole og til slutt aktivitetshus for demente.

Referanser

Kategori:Norske arkitekter Kategori:Kongens fortjenstmedalje