Haji Bektasj Veli eller Hajji Bektash Wali ( Ḥājī Baktāš Walī; tyrkisk: Hacı Bektaş Veli; født i 1209 i Nishapur i Khorasan i Persia, død 1271 i Anatolis) var en muslimsk mystiker og humanistEncyclopaedia of Islam. New Edition. ed. Gibb, Kramers, Schacht. Vol. I, A-B. Brill, Leiden, 1986. s. 1162, "Bektāshiyya"Sayyed Hossein Nasr, Sufi Essays, SUNY Press, 1972, p. 117: "[...] the Baktashi order, founded by a Khurasani, Hajji Baktash, who after fleeing from the Tatars found numerous disciples among the Persians and Anatolian Turks [...]" som levde og virket i Anatolia.C. Olsen: Celibacy and Religious Traditions. Oxford University Press. 1st Ed. 2007. s. 143-144 Han er navnegivende til bektasjiordenen, og anses av alevittene som en av de første spredere af alevismen.
Han er begravet i den tyrkiske by Hacıbektaş i provinsen Nevşehir. Hacıbektaş er et pilgrimssted for alevitter og bektasjitter.
Han ihukommes også generelt på grunn av den innflytelse han hadde på de tyrkiske nomadene i Lilleasia.<ref>Alexēs G. K. Savvidēs, Byzantium in the Near East: Its Relations with the Seljuk Sultanate of Rum in Asia Minor, The Armenians of Cilicia and The Mongols, A.D. c. 1192-1237, Kentron Vyzantinōn Ereunōn, 1981, p. 116.</ref>
Bakgrunn Det mest uttømmende historiske verk omkring Haji Bektasjs liv er Vilâyetnâme, som menes at være skrevet på 1400-tallet. Dette verk anses generelt å være korrekt og troverdig blant bektasjitter, og dets innhold stemmer overens med bektasjittenes versjon av Haji Bektasjs livsberetning.
Ifølge Vilâyetnâme nedstammet Haji Bektasjs slekt fra den syvende imām, Mūsā al-Kāzim (død 799). På grunn av forfølgelse og undertrykkelse flyktey noen av Mūsā al-Kāzims barn til Khorasanområdet, hvor de ble varmt mottatt av lokalbefolkningen. En av disse sønner, Ibrahim el-Mucap, ble hersker over et område i Khorasan.
I de eksisterende versjoner af Vilâyetnâme er der imidlertid ikke ytterligere opplysninger om slektslinjen, som fortsetter herfra og ned til Musa-i Sani, som var Haji Bektasjs farfar. Men de manglende ledd er opplyst i en annen kildeAbdülbâki Gölpınarlı: Manâkıb-ı Hünkâr Hacı Bektâş-ı Veli – Vilâyet-Nâme (1995), İnkılâp, s. 99, hvor det ses at Haji Bektasj nedstammet fra Imām ʿAlī i 17. generasjon:
1.. Imām ʿAlī 2.. Imām Husayn 3.. Imām Zayn al-ʿĀbidīn 4.. Imām Muhammad al-Bāqir 5.. Imām Jaʿfar al-Sādiq 6.. Imām Mūsā al-Kāzim 7.. Ibrâhîm al-Mukarram al-Mucâb 8.. Hasen1Ifølge en alternativ kilde er dette led angitt som Husayn. 9.. Muhammed 10. Mehdî 11. Ibrâhîm2i den alternative kilden finnes ikke dette ledd. 12. Hasen 13. Ibrâhîm 14. Muhammed 15. Ishak 16. Mûsâ 17. Ibrâhim al-Sânî 18. Haji Bektash al-Wali
Haji Bektasjs mor var Hatem Hatun, som var datteren av en av Nishapurs kjente lærde. Haji Bektashs liv I noen gamle stamtrær angis Haji Bektasjs riktige navn som Muhammed, noe det imidlertid hersker tvil om. Haji Bektajh ble ifølge Vilâyetnâme født på mirakuløst vis, og allerede som spebarn utviste han overraskende ferdigheter.
Som fireårig ble han tatt til opplæring av Loqman Perende, som menes å være en av Ahmed Yasawis apostler (halife). Haji Bektasj gjennomgikk fra da av en lang åndelig utdannelse.
På grunn av adskillige mirakuløse begivenheter ble han først tildelt tilnavnet «Hünkâr» (herre) og derefter «Hacı» (pilgrim). Senere ble han sendt til Anatolia av sine spirituelle ledere. Ifølge beretningen kaster Haji Bektasj en stor brennende trepinne opp i luften for å bestemme sitt neste oppholdssted. Pinnen viste seg å lande i landsbyen Suluca Karahöyük, hvor Haji Bektasjs tekke i dag befinner seg. Utenfor tekke'en er det et stort morbærtre som av alevitter og bektasjitter menes å være vokst ut av den brennende trepinnen.
Etter en tid møter Haji Bektasj en kvinne, senere kjent som Kadıncık Ana. Kadıncık Ana oppnådde med tiden en høy status ved siden av Haji Bektasj. Hennes hus finnes fortsatt i Hacıbektaş, men later ikke tilå være åpnet for turisme (2009).
Haji Bektasj er også kjent for å ha sendt en mengde apostler (halife) til forskjellige deler av Anatolia og Balkan som misjonærer. I alt 36.000 apostler dro avsted, mens kun 360 forble tilbake sammen med Haji Bektasj.J. K. Birge: The Bektashi Order of Dervishes, Luzac Oriental, 1994, s. 40 Spor av noen av disse helgener kan fortsatt finnes i de pågjeldende lokalområder. For eksempel finnes Hacım Sultans mausoleum i Uşak-området, som også bekrefter informadjonene fra Vilâyetnâme.J. K. Birge: The Bektashi Order of Dervishes, Luzac Oriental, 1994, s. 42
Haji Bektasjs lære Haji Bektajhs lære kan finnes i hans eget verk kalt Makâlât''. Den opprinnelige utgave av verket var først skrevet på arabisk, men ble i 1409 oversatt til tyrkisk av dikteren Hatipoğlu. Det er kun den tyrkiske versjon som er blitt bevart for ettertiden.
Eksterne lenker Foto av Haci Bektas by The Bektashi order of Sufis
Referanser
Kategori:Fødsler i 1209 Kategori:Dødsfall i 1271 Kategori:Personer fra Neyshabur Kategori:Personligheter innen sufismen Kategori:Personer knyttet til alevismen Kategori:Humanister Kategori:Filosofer