Bargoed er en by i dalstrøket Rhymni Valley i det sørlige Wales. Den ligger ved elven Rhymni, på grensen mellom de tradisjonelle grevskapene Glamorgan og Monmouthshire. Dette har gitt opphav til det walisiske navnet, som betyr «grense».
Opprinnelig var Bargoed en landlig markedsby, men etter at en kullgruve åpnet i 1903 vokste den betraktelig. Gruven ble nedlagt i 1980-årene, og stedet hvor den lå har blitt en naturpark. Mange av butikkene i sentrum ble nedlagt etter at gruven forsvant, og byen begynte å se nokså nedslitt ut. I 2000 begynte et fornyelsesprogram, hvor det blant annet ble laget en ringvei for å få et triveligere sentrum.
Området «Stor-Bargoed» omfatter også byen Aberbargoed og landsbyen Gilfach. Byen hadde 12 095 innbyggere i 2024.Bargoed Community in Wales, City Population
Toponymi Byens navn er avledet fra elven Bargoed, som i seg selv er basert på det walisiske ordet bargod i betydning «grense, avgrensning».Mills, A.D. (2003): A Dictionary of British Place-Names. Oxford: Oxford University Press. ISBN 9780198527589. Endringen fra Bargod til Bargoed er registrert fra 1500-tallet og utover og var sannsynligvis en hyperkorrektur under påvirkning av coed, «trær, skog», kanskje forsterket av nærliggende stedsnavn som Pen-y-coed, Argoed og Blackwood (walisisk: y Coed-duon). Owen, Hywel Wyn (2015): The Place-Names of Wales. University of Wales Press. ISBN 9781783161645; s. 12. Den moderne uttalen av bynavnet varierer avhengig av gate, og strekker seg fra /ˈbɑːrɡɒd/ BAR-god (basert på Bargods walisiske uttale: [ˈbarɡɔd]) og /ˈbɑːrɡɔɪd/ BAR-goyd (basert på Bargoed)Wells, John (2000): Longman Pronunciation Dictionary. Longman. ISBN 9780582364677; s. 66. til det mer uformelle /ˈbɑːrɡəd/ BAR-gəd.
Historie thumb|left|200px|Fabrikkarbeidere ved Austin Motor med en lekebil.
Bargoed, som opprinnelig var en mindre markedsby eller kjøpstad, vokste til en betydelig by etter åpningen av en gruvedrift i 1903. Bargoeds rådhus var opprinnelig et tinghus, ferdigstilt i 1911 og er nå en fredet bygning.Cadw: «Police Court and Police Station, including forecourt walls, gates & railings (26493)», National Historic Assets of Wales. «Bargoed court house reopens as town hall», BBC News. 28. juni 2014.
Unge menn fra byen deltok som soldater under den første verdenskrig, og en betydelig andel av dem ble drept på slagmarken. Et krigsmonument ble reist i 1923, flyttet fra dets opprinnelige sted i 2002.«Bargoed and Gilfach war memorial», Historypoints.org. Nettstedet har en liste over de døde fra både første og andre verdenskrig ettersom krigsmonument ikke har navnene innskrevet.
Det var kanskje opptil 271 000 mennesker i hele Wales som i 1921 var direkte involvert i kullindustrien alene, Wood, Chris (4. januar 2020): «Without coal Wales would be part of England», BBC Bargoed hadde samme år en befolkning på 17 901 grunnet kull. Dette har vært jevnt synkende siden den gang, ettersom den generelle etterspørselen etter walisisk kull fortsatte å falle. Gruven var temaet for maleriet «Bargoed» av L.S. Lowry, og fanger atmosfæren i denne walisiske gruvebyen med sin karakteristiske industrielle malestil.«Bargoed by Laurence Stephen Lowry (1887–1976)», ArtUK Gruven stengte i løpet av 1970-tallet, og den tidligere tomten er nå en landspark.
Etter andre verdenskrig ble det bygget en fabrikk Austin Motor Company fra 1949. Dette var et prosjekt av Austins styreleder Leonard Lord,«Sir Leonard Lord - Austin Memories», Moss Motoring med statlig finansiering, for å ansette gruvearbeidere som led av støvlunge (pneumokoniose),«støvlunge», NAOB en lungesykdom forårsaket av langvarig innånding av støv. I 1945 ble det anslått at 5000 gruvearbeidere i Sør-Wales-regionen var rammet av tilstanden i en slik grad at de ikke kunne jobbe i kullindustrien. Fra 1933 til 1948 hadde rundt 17 000 walisiske gruvearbeidere forlatt sitt underjordiske arbeid på grunn av tilstanden.The Deadly Dust – Industrial Disease in the Coalfield, Glamorgan Archives Austin-fabrikken i Bargoed ble den første fabrikken i verden der alle ansatte var registrert som uføre.«The forgotten story of the iconic Austin J40 pedal car, built by Welsh miners», Nation Cymru 18. september 2023.
Fotnoter
Referanser
Eksterne lenker
*Bilder av Bargoed og området rundt, Geography.co.uk
Kategori:Byer i Caerphilly