Libanon-krigen 2024. 1. oktober 2024 invaderte Israel Sør-Libanon, etter å ha ligget i lavintensitetskonflikt med Hizbollah i forbindelse med krigen i Gaza siden Hamas' angrep på Israel 7. desember 2023. Israels erklærte mål var å ta ut Hizbollahs styrker og militær infrastruktur som truet sivile i Nord-Israel. Hizbollah hadde tidligere uttrykt som mål å presse Israel til å kjempe på to fronter. Etter invasjon og massiv flybombing, ble våpenhvile inngått 27. november 2024. Etter 18. februar 2025 trakk Israel ut de fleste av sine bakkestyrker, og har gått tilbake til sporadiske flyangrep.

Krigen resulterte i over 3960 drepte på libanesisk side, mange av dem sivile, og på israelsk side 80 soldater og 47 sivile.

Ett år med luftangrep miniatyr|Tilhengere av Hizbollah som hører på en tale av Hizbollah-leder Hassan Nasrallah i Beirut den 3. november 2023. Siden 8. oktober 2023 hadde den iranskstøttede Hizbollah-geriljaen sendt droner og skutt rakettartilleri inn i Israel fra Sør-Libanon og Syria som støtte for Hamas. Israel har svart med angrep mot utskytningssteder og Hizbollah-baser.

Som en følge av de stadige angrepene fra Hizbollah var mennesker evakuert fra det nordlige Israel og de okkuperte Golanhøydene., mens det på libanesisk side innen årsskiftet ble rapportert om evakuerte fra Sør-Libanon som følge av Israels motangrep.

Israel gjennomførte også målrettede angrep inne i Libanon mot militsens ledelse. 8. januar 2024 ble nestkommanderende for Hizbollahs Radwanstyrke Wissam al-Tawil drept.

Innen sommeren 2024 var over 560 drept i Libanon, de fleste Hizbollah-medlemmer, og nesten fordrevet på begge sider.

Etter et drøyt halvår med nesten daglige utvekslinger, gjennomførte Israel søndag 25. august sitt til da største luftangrep med omkring 100 sortier mot over 40 områder i et forkjøpsangrep mot et større ventet angrep fra Hizbollah som svar på et målrettet angrep som drepte kommandanten Fuad Shukr 30. juli 2024.

Opptakt til bakkeinvasjon

Den 17. september 2024 ble omkring 3000 Hizbollahmedlemmer og sivile rammet da personsøkerne deres eksploderte. Dagen etter ble ytterligere over 450 rammet da organisasjonens walkietalkier eksploderte. Dermed var store deler av leder-sjiktet satt ut av spill. Blant de skadde var nestleder Naim Qassem.

Intensiverte flyangrep Mot slutten av september ba Israel sivilbefolkningen i Sør-Libanon om å evakuere, og intensiverte luftangrepene mot Sør-Libanon og Beirut. Den 27. september 2024 ble Hizbollahs leder Hassan Nasrallah drept i et israelsk luftangrep mot Dahieh i Beirut. Flere hundre andre døde også i de israelske angrepene.

Innen begynnelsen av oktober hadde den intensiverte luftkampanjen drept over 1400, skadet nærmere 7500 og fordrevet over én million mennesker fra sine hjem. Mennesker fra Sør-Libanon ble beordret til å flykte nord for Al-Awali-elva. Bombingen var mer intensiv enn noe selv USAs hadde gjennomført de siste tjue årene, I løpet av 24. og 25. september alene slapp Israel 2000 stridsmidler og utførte 3000 angrep. Innen våpenhvile ble inngått, var Boligblokk etter boligblokk i bydelen Dahieh i Beirut bombet sønder og sammen, ifølge NRKs reporter på stedet, Yama Wolasmal.

Bakkeinvasjonen 1. oktober 2024 gikk IDF ut med en beskrivelse av Hizbollahs plan for det de kalte «Conquer the Galilee» en plan for å ramme Nord-Israel slik Hamas hadde gjort i sør 7. oktober 2023. Det erklærte målet var å demontere Hizbollahs infrastruktur for å gjennomføre et slikt angrep, slik at de da 60 000 flyktningene kunne returnere. Infrastrukturen var bygd ut i landsbyer rundt om i Sør-Libanon i løpet av de siste tjue årene, inkludert i form av tuneller under boliger nær grensa. Gjennom det siste året hadde israelske spesialstyrker tatt seg inn i tunellene og avdekket våpendepoter. Nå var oppdraget å renske ut kapabiliteten.

I forkant av bakkeinvasjonen trakk det libanesiske forsvaret seg tilbake fra grenseområdet for å unngå å bli innviklet i striden.

Våpenhvile Den 27. november 2024 startet en våpenhvile mellom Israel og Hizbollah, etter bidrag fra USA og Frankrike. Siden våpenhvilen ble innført, har partene gjentatte ganger beskyldt hverandre for å bryte den. Den israelske uttrekningen ble ikke komplett. Israelske myndigheter erklærte at IDF ville forbli stasjonert i fem poster på høydedrag innenfor libanesisk side av grensen, inntil Libanons forsvar (LAF) hadde deployert i Sør-Libanon og fullført avvæpningen av Hizbollah sør for Litani. I året som fulgte gjennomførte Israel nesten daglig flyangrep mot Hizbollah-elementer de hevdet forsøkte å gjenoppbygge kapasitet, mens libanesiske myndigheter fryktet at en forsert avvæpning kunne utløse borgerkrig.

I september 2025 fremla myndighetene en plan for avvæpning av Hizbollah sør for Litani innen tre måneder, etter påtrykk fra USA og løfter om avvikling av israelske operasjoner i sør. Hizbollah truet med politisk uro om planen ble gjennomført. Et israelsk raid i oktober 2025, der en offentlig ansatt i Blida ble drept, vakte fordømmelse fra Libanons president, som instruerte LAF om å konfrontere framtidige israelske raid. Israel fulgte opp med trusler om økt aktivitet dersom det ikke ble fortgang i avvæpningen. LAF fortsatte arbeidet med å sprenge og forsegle våpendepoter og tunneler, med mål om å fullføre avvæpningen sør for Litani innen desember 2025. Samtidig trodde utenlandsk etterretning Hizbollah delvis hadde reetablert forsyningslinjene fra Iran via Irak og Syria, og var i stand til å oppruste raskere enn LAF klarte å avvæpne dem.

Referanser

Kategori:Israel–Libanon-konflikter Kategori:Hizbollah Kategori:Kriger med deltagelse av Israel Kategori:Konflikter i 2024