Trikken i Oslo (Trikk, elektrisk sporvogn) utgjør sammen med T-banen og Vys tog det skinnegående kollektivtransportsystemet i Oslo, samt tidligere også deler av Bærum. Sporveien Trikken AS drifter nettet av skinner og de 87 trikkene, mens Sporveien AS står for vedlikehold av trikkene og infrastrukturen. Trikken går også under navnene «blåtrikken» og «bytrikken», dels for å skille den fra T-banen i Oslo, som på vestkanten også blir kalt «trikken». Den første sporvognslinjen i Kristiania (dagens Oslo) kom i gang i 1875 med hest som drivkraft, den første elektriske sporvognen (trikken) kom i 1894.
Trikken hadde 52 millioner påstigninger i 2024sporveien.no - Om Trikken. Trikken har 98 % kundetilfredshet, og over 99 % regularitet, ifølge Teknisk Ukeblad.
Linjer I oktober 2020 ble linje 13 endret ved at den fikk Ljabru som endestasjon i øst og linje 18 fikk Grefsen stasjon som endestasjon i øst. Trikken i Schweigaards gate ble samtidig flyttet til Dronning Eufemias gate. Ellers er linjene som i 2017.Linjekart trikken 4.10.2020. Besøkt 5.10.2020.
Briskebylinjen har siden novermber 2024 hatt en midlertidig driftspause ifm. oppgraderinger for at de nye Sl18 skal kunne kjøre der. Linje 11 erstattes av linje 15 mellom Kjelsås og Majorstuen
Per 2017 var det seks linjer (fargene i parentes viser til fargekodene på linjekartet til Sporveien Trikken AS): 12 (Lilla): Majorstuen–Frogner–Aker Brygge–Jernbanetorget–Grünerløkka–Torshov–Storo–Disen–Kjelsås. 13 (Blå): Lilleaker–Skøyen–Nationaltheatret–Bjørvika–Sportsplassen–Kastellet–Ljabru. 15 (rosa) Majorstuen–Frogner–Nationaltheatret–Jernbanetorget–Grünerløkka–Torshov–Storo–Disen–Kjelsås. 17 (Rød): Rikshospitalet–Ullevål–Stortorvet–Jernbanetorget–Carl Berners plass–Sinsen–Grefsen. 18 (Gul): Rikshospitalet–Ullevål–Stortorvet–Jernbanetorget–Grünerløkka–Torshov–Grefsen 19 (Lys Grønn): Majorstuen–Majorstuen–Homansbyen–Jernbanetorget–Bjørvika–Holtet–Ljabru
Hver linje har vanligvis 10-minutters ruter, bortsett fra om kvelden og i helgene da det er 15 og senere 20 minutter mellom hver avgang. Der to linjer betjener samme strekning, er de taktet slik at det skal komme en trikk hvert femte minutt. Dette er en del av «rullende fortau»-strategien til Sporveien Trikken og Ruter.
Historikk thumb|Sporvogner trukket av hester på Karl Johans gate på 1880- eller 1890-årene, før vognene ble elektrifisert. thumb|Vedlikeholdsarbeid ved vognhallen på Sagene, 1920.
I 1868 fremla ingeniøren Jens P. Vogt planer for en hestesporvei i Kristiania, men fikk avslag fordi man antok at dette ville hindre den vanlige ferdselen i de smale gatene. Også marinekaptein H. Muller hadde sporveisplaner. Fordi gatene var for bratte for en hestesporvei, ville han drive en dampsporvei. Disse forslagene ble ikke realisert, men de førte til en diskusjon som gikk over de følgende årene. Argumentene førte til at myndighetene i 1874 ga tillatelse til å bygge en sporveislinje - dermed ble Kristiania Sporveisselskab grunnlagt 2. oktober 1874, og sporveisdriften startet opp 6. oktober 1875 med 22 vogner innkjøpt fra USA. Byens første hestesporvei hadde linjer fra Stortorvet til Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen, som den gang het Oslo. Året etter åpnet en linje til Grünerløkka.
Milepæler I 1894 startet Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken) med Skandinavias første elektriske sporveislinje, Briskebylinjen, fra Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen, og med sidelinje til Skarpsno. I 1899 ble linjenettet utvidet med elektrifiseringen av Sporveisselskabets hestesporvognslinjer og med anlegget av Kristiania kommunale Sporvei sine linjer fra Akersgata til Sagene og Rodeløkka. Senere også linje fra Tollbugata til Vippetangen (Grønntrikken) Den siste linjen med hestesporvogn, Gamlebylinjen, fikk elektrisk drift i 1900. Linjenummereringen ble innføre i 1909–1910. I 1924 benyttet Oslo kommune sin innløsningsrett på sporveisselskapene Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken) og Kristiania Sporveisselskab (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier. Byen endret navn til Oslo i 1925 og sporvognselskapet endret navn til A/S Oslo Sporveier. Det ble stadig åpnet nye linjer og da sporveislinjen til Sinsen åpnet i 1939 var linjenettet på sitt største. Bystyret vedtok gradvis nedleggelse av bytrikken i 1960, og flere linjer ble erstattet med buss, og fra 1966 med T-bane. 22.05.1966 ble Lambertseterbanen åpnet som T-Bane linje fra Jernbanetorget til Bergkrystallen. Bystyret opphevet nedleggelsesvedtaket i 1977. Linjen gjennom Vika forbi Aker Brygge åpnet i 1995. Sagenetrikken (linje 15) ble lagt ned i 1995 Linjen til Rikshospitalet ble åpnet i 1999. Fra 20. august 2007 fortsatte Lilleaker-trikken videre fra Jar stasjon til Bekkestua. Dette var litt spesielt, siden det ble åpnet en trikkelinje over den nøyaktig samme traseen i 1924. Forlengelsen kom som følge av en avtale mellom Akershus fylkesting og Oslo Sporveier, og den supplerte den tidens erstatningsbusser for Kolsåsbanen. 16. februar 2009 ble strekningen Lilleaker–Bekkestua stengt. Dette fordi Kolsåsbanen ble oppgradert. 1. desember 2010 ble strekningen Lilleaker–Jar åpnet igjen, mens strekningen videre til Bekkestua ble åpnet 19. januar 2014. Trikken kjører direkte fra Jar til Bekkestua på samme spor som T-banen, og betjener ikke de nedlagte holdeplassene «Egne hjem», «Ringstabekk» og «Tjernsrud». Dog stopper T-Banen også på «Ringstabekk». Det er kun SL95 som kjører til Bekkestua fordi det kun er denne modellen som støtter T-Banens Førerromsignal (ATP). 4. oktober 2020 åpnet trikk i Dronning Eufemias gate og Bispegata kalt Bjørviklinjen, med de to nye holdeplassene Bjørvika og Middelalderparken. Skinnene ble lagt i Dronning Eufemias gate i 2014–2015, mens skinnene i Bispegata måtte vente til arbeidene med Follobanen var kommet langt nok til at ny gate kunne opparbeides.
Tidligere linjer Linjeoversikt 1938 Per 1938 var følgende linjer i drift: 0 Sagene ring 1 Majorstuen–Pilestredet–Etterstad 2 Majorstuen–Frogner–Nationaltheatret–Østbanen 3 Skøyen–Nationaltheatret–Carl Berners plass 4 Stortorvet–Kjelsås 5 Majorstuen–Frogner–Nationaltheatret–Østbanen 7 Ullevål–Kampen 8 Vippetangen–Grorud 10 Skillebekk–Vika–Bjølsen 11 Majorstuen–Pilestredet–Grorud 12 Majorstuen–Uranienborg–Nationaltheatret–Carl Berners plass 13 Sagene–Gamlebyen 15 Majorstuen–Uranienborg–Nationaltheatret–Kampen 16 Skøyen–Nationaltheatret/Vika–Etterstad 17 Ullevål–Rodeløkka
Andre linjer 15 (Gul/ Trikk for T-Bane) gikk siste gang i 2017. Disen - Grefsen - Sinsen - Carl Berners plass - Nationaltheatret - Frogner - Majorstuen (Den linjen kjøres kun om T-Banen er innstilt mellom Majorstuen og Stortinget.) I dag (november 2024-desember 2026) kjøres linje 15 som midlertidig erstatning for linje 11 som driver med oppgradering av skinnene på Briskeby. Korntrikken fraktet korn fra havna til møller på Grünerløkka og Sandaker. Den var operativ fra 1918 til 1967. Kampentrikken betjente Kampen på byens østkant fra 1900 til 1960 (nedlagt samtidig med at linjen over Grønland gikk ut av bruk). Sagene ring var i drift 1916–1954 og gikk i ring mellom Stortorvet og Sagene/Torshov via Grünerløkka og St.Hanshaugen. Linjen fra Stortorvet til Sagene via Ullevålsveien ble åpnet i 1899. En kortere strekning ble trafikkert frem til 1998. På Sagene var det egen trikkstall og depot. Simensbråtenlinja var en sidelinje til Ekebergbanen, fra Jomfrubråten over Ekebergsletta til Simensbråten; var i drift 1931–1967. Helsfyrtrikken var ei grenlinje av Gamlebylinjen til Vålerenga, Etterstad og Helsfyr, i drift 1900–1968.
Utvidelser i fremtiden thumb|Slik ble mulighetene for Fjordbanen ansett i 2006 av Plan og bygningsetaten i Oslo. De turkise strekene viser de eksisterende trikkelinjene i Oslo sentrum
Skisserte utvidelser I Ruters kollektivstrategi for 2010–2030 nevnes det at følgende utvidelser skal utredes: 3 km fra Sinsen til Tonsenhagen via Aker sykehus, Bjerkebanen og Årvoll 0,8 km fra Ljabru til Hauketo 1,1 km langs Ring 2 fra Majorstuen til Ullevål sykehus Videre fra Ullevål sykehus langs Ring 2 (som fortsetter 5 km til Lodalen via Sagene, Torshov, Tøyen og Kampen) 2 km fra Oslo S til Rådhusplassen via Vippetangen 2-4 km fra Nationaltheatret til Bygdøy Allé via Filipstad 0,9 km mellom Thune og Frogner plass for å forbinde Skøyen og Majorstuen uten bytte på Solli plass 3 km fra Lilleaker til Fornebu via Lysaker
De to sistnevnte forslagene ble i stedet erstattet av Fornebubanen.
Andre forslag 2-3 km fra Munkegata til Helsfyr (eventuelt via Kværnerbyen)
Vogner thumb|Trikk type SL-18, vogn nr. 402. Trikkeflåten i Oslo består av 87 vogner av typen SL-18. Den siste SL-18-trikken ble levert i november 2025.sporveien.no - Den siste nye trikken levert – en historisk milepæl for Oslo (12.11.2025) Samtidig med innfasing av de nye trikkene, ble de gamle trikketypene SL-95 og SL-79 faset ut av ordinær trafikk. SL-95 hadde sin siste tur i rutetrafikk våren 2025, mens SL-79 hadde sin siste tur i rutetrafikk høsten 2025.sporveien.no - Den siste nye trikken levert – en historisk milepæl for Oslo (12.11.2025)
Historikk I 2020 hadde Oslo en trikkeflåte på 72 trikker. Flåten besto av trikker fra to ulike årganger: SL-79 som hadde leveransestart i 1982, og SL-95 som hadde leveransestart i 1999.
Den eldre trikkeflåten bestod av 40 vogner av typen SL-79 (nummerert 101 til 140) og 32 vogner av typen SL-95 (nummerert 141 til 172). Vognene eies av Oslo Vognselskap AS.Oslo Vognselskap AS SL-79 nærmer seg sin tekniske levetid, og SL-95 har tekniske problemer.Tidenes trikkesatsing i Norge: Sporveien velger CAF som ny trikkeleverandør (pressemelding, Sporveien)
Fra 2021 startet leveransen av SL-18 (forkortelse for Sporvogn Ledd, bestilt i 2018). Disse erstattet samtlige trikker av SL-79 og SL-95.
SL-79 SL-79 (forkortelse for Sporvogn Ledd, bestilt i 1979) er de eldre leddvognene på nettverket. De er kun utstyrt med førerplass i en ende, og er derfor ikke i normal drift på Gaustadlinjen fordi endeholdeplassen Rikshospitalet mangler en vendesløyfe (den tidligere endeholdeplassen John Colletts plass har imidlertid en slik sløyfe). Vognene ble levert i to serier. I 1982 ble de første av de 25 SL-79/I vognene satt i drift. De siste 15 vognene, SL-79/II, kom i 1989. Utseendemessig er de to seriene forholdsvis like, selv om det er et noe forskjellig interiør på II-serien, og noen mindre tekniske forskjeller. SL-79/I-serien hadde en enkel bakdør på venstre side, det manglet på SL-79/II-serien. Duewag i Düsseldorf produserte de første 10 vognene i Tyskland, Strømmens Værksted (EB Strømmens Verksted fra 1988) produserte resten. Vognene har 71 sitteplasser og omtrent 92 ståplasser. SL-79 har en «kurv» i fronten, kalt bondefanger, noe som skal være en ekstra sikkerhet dersom noe eller noen ligger foran trikken. Kurven vil da falle ned og «fange» opp det som ligger i veien. Dette ble også vurdert på SL-95, men det ble utelatt.
Opphugging av SL-79 vogner begynte i 2023 og metallet gjenvunnet. Den siste turen med SL-79 gikk i slutten av september 2025. Den eldste SL-79 gikk 2,2 millioner kilometer før den ble tatt ut av drift.
SL-95