miniatyr| Et reklameskilt for den vellykkede Vote Leave-kampanjen under folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap i 2016. Påstanden på skiltet ble ansett som et eksempel på feilinformasjon. Misinformasjon, eller feilinformasjon, er feil eller villedende informasjon. Misinformasjon og desinformasjon er ikke det samme: Misinformasjon kan eksistere med eller uten ondsinnede hensikter, mens desinformasjon er bevisst villedende og delt videre.
Ordet «misinformasjon» står per 2025 ikke i norske ordbøker, men har blitt tatt opp i språket som et lydlikt ord fra det engelske misinformation. Det beslektede ordet «misinformere» står derimot i NAOBs ordbok, og synonymene «feilinformasjon» og «desinformasjon» er oppført i ordbøker.
Misinformasjon kan omfatte unøyaktig, ufullstendig, villedende eller falsk informasjon, så vel som selektive eller halvsannheter. I januar 2024 identifiserte World Economic Forum misinformasjon og desinformasjon, delt videre av både interne og eksterne interesser, for å «utvide sosiale og politiske skillelinjer» som de mest alvorlige globale risikoene i løpet av de neste to årene.The Global Risks Report 2024, World Economic Forum.
Mye forskning på hvordan man korrigerer misinformasjon har fokusert på faktasjekking. Dette kan imidlertid være utfordrende fordi informasjonsunderskudds-modellen (information deficit model) ikke nødvendigvis passer godt på feilinformasjon som folk tror på. Forskere har også undersøkt hva som gjør folk mottakelige for feilinformasjon. Folk kan være mer tilbøyelige til å tro misinformasjon fordi de er følelsesmessig knyttet til det de lytter til eller leser. Sosiale medier har gjort informasjon lett tilgjengelig for samfunnet når som helst, og dette binder kjapt sammen store grupper mennesker og informasjonen deres. Fremskritt innen teknologi har påvirket måten folk kommuniserer informasjon og måten misinformasjon spres. Misinformasjon kan påvirke folks tro på lokalsamfunn, politikk, medisin og mer. Begrepet har også potensial til å bli brukt til å skjule legitim tale og fordreie politiske diskurser.
Begrepet fikk mer oppmerksomhet fra midten av 1990-årene til begynnelsen av 2020-årene, da effektene av ideologisk innflytelse i offentligheten begynte å bli undersøkt. Desinformasjonskampanjer har imidlertid eksistert i hundrevis av år. miniatyr|Det er mye misinformasjon angående 5G. Alt fra at Covid spres via 5G, farlig stråling, negativt for fugler og insekter, frykt for ukjente teknologiske konsekvenser. Hvilke av disse punktene er informasjon og hvilke er misinformasjon? Misinformasjon har blitt en av de største utfordringene for unge. Flere nye studier viser at ungdom både eksponeres for, sliter med å oppdage, og påvirkes av feilinformasjon i større grad enn tidligere antatt. Dette skyldes en kombinasjon av sosiale medier, algoritmer, influensere, kunstig intelligens og manglende kildekritikk. En amerikansk studie omtalt av NRK i mars 2025 viser at unge har større vanskeligheter enn eldre med å skille sant fra usant på nett. Norske medieforskere mener funnene er relevante også for Norge. Medietilsynets rapport Førstegangsvelgere 2025 viser at tre av fire unge får nyheter fra sosiale medier, bare fire av ti oppsøker informasjon aktivt, algoritmer styrer hva unge eksponeres for, uten at de vet hvem avsenderen er. Dette fører til at norsk ungdom blir regelmessig utsatt for misinformasjon. KI‑generert innhold gjør det betydelig vanskeligere for unge å skille sant fra usant. KI gjør det enkelt å lage falske nettaviser og vanskeligere å avsløre misinformasjon. KI‑systemer kan spre propaganda og feilinformasjon raskt. Medietilsynet dokumenterer at unge ofte ikke skiller mellom influensere og journalister, og at troverdighet ofte vurderes ut fra antall følgere, personlig inntrykk og tidligere opplevelser. Dette gjør influensere til en betydelig kilde til misinformasjon, ikke nødvendigvis bevisst men gjennom uverifisert deling.
Donald Trump har både i første og i nåværende periode som USAs president vært beskylt av en rekke medier og faktasjekkere for feilinformasjon. I løpet av og mellom sine perioder som president i USA har Donald Trump kommet med titusenvis av falske eller misvisende påstander. Faktasjekkere i The Washington Post dokumenterte 30 573 falske eller misvisende påstander i løpet av hans første presidentperiode, et gjennomsnitt på 21 per dag. Kommentatorer og faktasjekkere har beskrevet Trumps løgner som enestående i amerikansk politikk, og konsistensen av usannheter som en særegen del av hans forretningsmessige og politiske identiteter. Akademisk analyse av Trumps tweets fant betydelige bevis på en hensikt om å lure.
Se også Desinformasjon, villedende opplysninger Malinformasjon, sanne opplysninger tatt ut av kontekst
Referanser
Kategori:Bedrag Kategori:Falske påstander