Flaskehalsinntekter er inntekter som oppstår når strømprisen er forskjellig mellom to områder i kraftnettet og overføringskapasiteten mellom dem er begrenset. Inntekten tilsvarer prisforskjellen multiplisert med volumet som overføres, og tilfaller eieren av forbindelsen mellom områdene. I Norge skal pengene gå til utbygging, forsterkning og vedlikehold av nettet, og virkningen er lavere nettleie.
Hvordan flaskehalsinntekter oppstår Strøm flyter fra områder med lav pris til områder med høy pris. Når overføringskapasiteten er tilstrekkelig, blir prisene like. Når den er begrenset, oppstår en flaskehals med vedvarende prisforskjell. For å håndtere flaskehalser er Norge delt inn i fem prisområder (NO1–NO5), Sverige i fire og Danmark i to. Prisene settes time for time gjennom den nordiske kraftbørsen Nord Pool.
Når det er overskudd av billig kraft i ett område, men full kapasitet på linjene mot et naboområde med høyere pris, betaler kundene i underskuddsområdet en høyere pris enn produsentene i overskuddsområdet får utbetalt. Differansen mellom områdeprisene, ganget med antall kWh som overføres gjennom flaskehalsen, utgjør flaskehalsinntekten. Den tilfaller eieren av forbindelsen, som i Norge er Statnett.
Forvaltning i Norge Statnett samler inn flaskehalsinntekter fra både innenlandske flaskehalser og halvparten av inntektene fra mellomlandsforbindelsene. Selskapet beholder ikke pengene selv. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE setter en samlet inntektsramme for Statnett, og siden den tillatte inntekten er regulert, føres flaskehalsinntektene videre til kundene gjennom reduksjon i tariffene.
Inntektenes størrelse varierer kraftig fra år til år, avhengig av prisforskjellene mellom områdene. I 2022 utgjorde de 21,7 milliarder kroner, det høyeste som er registrert. Pengene ble blant annet brukt til å sette fastleddet i forbrukstariffen til null og innføre et pristak på 35 øre/kWh for nettap.
Mellomlandsforbindelser På mellomlandsforbindelsene tar Statnett og transmisjonssystemoperatøren i nabolandet halvparten hver. Når strøm eksporteres fra et lavprisområde i Norge til et høyprisområde i utlandet, mottar Statnett halvparten av inntekten og den utenlandske kabeleieren den andre halvparten. Inntekter som oppstår mellom prisområdene i Norge tilfaller Statnett i sin helhet.
Samarbeidet er en del av det felles europeiske kraftmarkedet under ENTSO-E. Rettsakten som gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen, er forordning (EF) nr. 714/2009, som energiloven viser til som EØS-avtalen vedlegg IV nr. 20.
Midlertidig forskrift 2022–2026 Under strømpriskrisen som startet i 2022 kom det en egen ordning for bruken av inntektene. Formålet er å skjerme kundene i områder med høye kraftpriser: når kraftprisen er høy, blir også nettapet i regional- og distribusjonsnettet dyrere, og uten ordningen ville den regningen slått ut i nettleien nettopp der prisene alt var høyest.
Midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter ble fastsatt 27. oktober 2022 og trådte i kraft 1. november samme år. Den er forlenget tre ganger, i 2023, 2024 og 2025. Etter den siste endringen gjelder den flaskehalsinntekter mellom budområdene i Norge og fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia, opparbeidet fra 1. januar 2022 til 31. desember 2026, og oppheves 1. juni 2027.
Se også Prisområde (kraftmarkedet) Nord Pool Statnett Nettleie Nettselskap Reguleringsmyndigheten for energi ENTSO-E Norsk kraftutveksling med utlandet
Referanser
Kategori:Energi i Norge Kategori:Elektrisk energiforsyning