Keroplatus er en slekt av mygg beslektet med soppmygg. De er middelsstore mygg som som oftest kan kjennes på at antennene er flattrykte fra siden. Larvene er rovdyr som spinner klebrige fangstnett, og noen arter tiltrekker byttet med lys.
Utseende Middelsstore til nokså store, kraftige, blanke, fargerike spinnmygg. De er gjerne tegnet i gult og svart og etterligner trolig vepser. Antennene er brede og flate, flattrykt fra sidene. Hodet er ganske lite. Kroppen er uten påfallende hår. Vingene er glassklare til brunlige, oftest med mørke flekker eller tverrbånd. Sju lange årer når området rundt vingespissen. Den andre, lange åren (R4+5) har en kort, krum gren (R2+3) nær spissen. Åren i midten (M) er forgrenet nær roten, med en lang gaffel. Den nest bakerste, lange åren (CuA) er også forgreinet langt inne, bak denne er det én til, nokså rett åre (CuP). Beina er nokså lange og tynne, gjerne blekt fargede, uten kraftige børstehår.
Levevis Disse myggene finnes først og fremst på fuktige, skyggefulle steder, blant annet i tett skog og i huler.
Fangstnett
De voksne myggene blir ofte funnet på blomster, men det er særlig larvene i denne familien som har en interessant biologi. De er rovdyr som fanger byttet ved hjelp av klebrige fangstnett, som hos edderkopper.
Noen arter har larver som lever under tømmerstokker, i meitemarkganger og på undersiden av kjukesopp.
Utbredelse Slekten forekommer trolig i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis.
Systematisk inndeling
Det er funnet 2 arter av slekten i Norge hittil (Rindal, Gammelmo og Søli 2008).
orden Tovinger, Diptera underorden Mygg, Nematocera overfamilie Sciaroidea familie spinnmygg Keroplatidae Underfamilien Arachnocampinae - 6 arter, Australia og New Zealand Slekten Arachnocampa Edwards, 1924 New Zeland Glow-Worm, Arachnocampa luminosa – ikke i Norge. Underfamilien Keroplatinae Rondani, 1856 - ca. 760 arter Gruppe Keroplatini Rondani, 1856 Slekt Keroplatus Bosc, 1792 - 26 arter Keroplatus apicalis (Adams, 1903) Keroplatus biformis (Okada, 1938) Keroplatus carbonarius (Bosc, 1803) Keroplatus caribai Lane, 1950 Keroplatus clausus (Coquillett, 1901) Keroplatus dispar Dufour, 1839 – funnet fra Telemark og Hordaland Keroplatus fiebrigi (Edwards, 1934) Keroplatus fuscomaculatus Tollet, 1955 Keroplatus golbachi Lane, 1958 Keroplatus heimi Matile, 1970 Keroplatus lobatus Zaitzev, 1991 †Keroplatus major Meunier, 1904 Keroplatus maxi Mederos, 2018 Keroplatus militaris (Johannsen, 1910) Keroplatus nigrescens Edwards, 1931 Keroplatus nipponicus (Okada, 1938) Keroplatus notaticoxa Senior-White, 1922 Keroplatus obscurus (Philippi, 1865) Keroplatus ornativentris Matile, 1989 Keroplatus papaveroi Matile, 1989 Keroplatus quadripunctatus Brunetti, 1912 Keroplatus reaumurii (Dufour, 1839) Keroplatus rufus de Meijere, 1924 Keroplatus samiri (Khalaf, 1971) Keroplatus sesioides (Wahlberg, 1839) Keroplatus tergatus Matile, 1990 Keroplatus terminalis (Coquillett, 1905) Keroplatus testaceus Dalman, 1818 – funnet fra Akershus og Hordaland Keroplatus tipuloides (Bosc, 1792) Keroplatus trinidadensis Matile, 1989 Keroplatus tuvensis Zaitzev, 1991
Referanser
Kilder Hutson, A.M., Ackland, D.M. og Kidd, L.N. 1980. Mycetophilidae (Bolitophilinae, Ditomyiinae, Didaocidiinae, Keroplatinae, Sciophilinae and Manotinae). Handbooks for the Identification of British Insects IX, 3. Rindal, E., Gammelmo, Ø. og Søli, G.E.E. 2008. On the family Keroplatidae in Norway (Diptera, Mycetophiliformia). Norwegian Journal of Entomology 55: 81-85. Søli, G.E.E., Vockeroth, J.R. og Matile, L. 2000. Families of Sciaroidea. Side 49-92 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Appendix. Science Herald, Budapest. Økland, B. og Søli, G.E.E. 1992. The genus Keroplatus Bosc, 1792 – an interesting addition to the Norwegian fauna (Diptera: Keroplatidae). Fauna norvegica Serie B 39: 85-88. Nettressursen Fauna Europaea.
Eksterne lenker
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Kategori:Soppmygg Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1792 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Louis Augustin Guillaume Bosc