André Hugon (1886–1960) var en fransk filmregissør, manusforfatter og filmprodusent som laget stumfilm og etter hvert også lydfilm. I alt laget han 90 filmer fra 1913 til 1952. Ettertiden har i liten grad interessert seg for Hugons verksliste, men noen filmhistorikere har skrevet om enkelte av filmene hans som eksempler på bølgen av eksotisme innen fransk film i mellomkrigstiden.
miniatyr|Filmplakat for filmen Les Trois Masques (1929).
Bakgrunn Hugon var født i Algerie, som da var en fransk koloni. Flere av filmene hans ble spilt inn i franske kolonier på vestkysten av Afrika; det gjaldt blant annet La Croix du Sud (1932, tittelen betyr «Sydkorset») og El Guelmouna, marchand de sable (1932; omtrentlig oversettelse: «Guelmouna, sandselgeren»).
Karriere Hugon arbeidet først som filmjournalist i Paris-Midi, Excelsior og Le Temps. I 1916 begynte han å arbeide for hærens film- og fotoavdeling; etter at første verdenskrig brøt ut i 1914 hadde all ordinær filmproduksjon opphørt i Frankrike. Under første verdenskrig laget han flere filmer med Jeanne Bourgeois (Mistinguett) der temaet blant annet var avsløring av spioner fra fremmede makter.
I 1918 etablerte Hugon sitt eget filmtidsskrift Cinema-Theatre. Han skrev flere romaner.
På 1920-tallet laget han flere filmer som bygget på romaner; i 1922 kom
Dans les années 1920, il met en scène des adaptations d'œuvres littéraires. Filmen Le Roi de Camargue (1922) bygget på en roman fra 1890 av Jean Aicard (1848–1921). Filmen Notre-Dame-d'Amour (1923) bygget på en annen av Aicards romaner; Notre-Dame-d'Amour fra 1896. I 1923 hadde Hugon premiere med filmen Le Petit Chose, som bygget på en roman med samme tittel av Alphonse Daudet. I 1924 kom filmen La Gitanilla, der Hugons manus bygget på et verk av Cervantes. I 1924 kom Hugons film La Princesse aux clowns, der den russiske revolusjonen var bakteppe, og deretter kom to «eksotiske» filmer, Yasmina (1926) og La Vestale du Gange (1927). Hugon var en av de første filmregissørene som hadde innspillinger utenfor studio; det var særlig i Provence og Nord-Afrika han fant sine lokasjoner.
De første talefilmene vist i Frankrike var amerikanske med engelsk tale. Det franske kinopublikummet likte ikke de engelskspråklige lydfilmene, men stod på stolsetene og ropte ut at de ville ha filmer på fransk. Hugons Les Trois Masques (1929) ble den første filmen med fransk tale (det ble på samme tid laget en musikkfilm uten tale).
Blant hans senere filmer var blant annet kriminalfilmen La rue sans joie (direkte oversatt: den gledesløse gaten). Filmen var basert på Hugo Bettauers roman La rue sans joie, som tidligere hadde dannet forelegg for den tyske stumfilmen Bak gledens maske (1925), med Greta Garbo i hovedrollen. I Norge ble den franske filmen fra 1938 vist under tittelen En gate i Paris. Hovedrollene ble spilt av Dita Parlo og Albert Préjean.
I 1940 hadde han premiere med filmen Moulin Rouge, der Joséphine Baker spilte rollen som prinsesse Tam-Tam. I 1941 spilte Baker for øvrig samme rolle i en annen film med samme tittel, da regissert av Yves Mirande.
Filmografi Stumfilmer (utvalg) 1913: Mademoiselle Etchiko (kort) 1916: Chignon d’or (med Mistinguett i hovedrollen) 1916: Fleur de Paris 1917: Mistinguett détective 1919: Mademoiselle Chiffon 1922: Le Roi de Camargue (70 minutter; musikk: Darius Milhaud) 1922: Le Diamant noir (drama) 1923: Le Petit Chose (115 minutter; manus: Alphonse Daudet) 1924: La Gitanilla 1924: L’ArrivisteRège, Philippe. Encyclopedia of French Film Directors, Volume 1. Scarecrow Press, 2009, s.510-511 (også produsent) 1924: La Princesse aux clowns
Lydfilmer (utvalg) 1929: Les Trois Masques 1937: Sarati le terrible 1938: Heltene fra Marne (original: Le Héros de la Marne) 1938: På skråplanet, alternativ norsk tittel En gate i Paris (originaltittel: La Rue sans joie) 1940: Moulin Rouge
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Franske filmregissører Kategori:Franske forfattere Kategori:Personer fra Alger Kategori:Pieds-noirs