Ingeborg Magdalena Holm (1894–1984) var en norsk fagforeningsleder, motstandskvinne, kommunist og politisk fange under andre verdenskrig.
Bakgrunn og familie Holm vokste opp i Bindal som datter av fisker- og småbrukerparet Nils Tanke Johansen og Karen Anna Martinusdatter Holm, hvor hun var tredje yngst i en søskenflokk på ni. Hun begynte å arbeide i en alder av 14 år, og kom til Trondheim som 19-åring for å jobbe som tjenestepike.
Virke Fra 1916 var hun ansatt på fabrikken til Trondhjems Preservering. Hun ble fagorganisert i Hermetikkarbeidernes forening, en avdeling av Norsk Arbeidsmandsforbund, i 1921. Da Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) ble dannet i 1923, ble Hermetikkarbeiderforeningen en del av NNN. Samme år meldte Holm seg inn i Norges Kommunistiske Parti (NKP), hvor hun var medlem så lenge hun levde. I Hermetikkarbeiderforeningen var Holm først kasserer. Hun var ikke redd for å ta ordet, hun hadde stor arbeidskapasitet og et stort nettverk og var klubbleder fra 1930 til 1936.
I 1935 begynte hun som renholder ved jernbanen på kveld og natt, i tillegg til fabrikkjobben og vervet som klubbleder. Fire år senere ble jobben ved jernbanen hennes faste jobb.
«Hun framsto som en myndig og reflektert kvinne, slagferdig og skarp i replikken. Samtidig en omsorgsfull person med masse humor. Ingeborg var et kjempende menneske. Hun gikk ikke stille gjennom livet og var heller ikke drevet av bitterhet etter alt hun opplevde. Hun hadde et håp om et samfunn fritt for undertrykking.»
Holm var med i Arbeidernes kvinnekor fra starten og var leder for koret en periode. Hun beskrives ellers som en god historieforteller – og bidro ofte med taler til korets fester. Hun var også aktiv i Norsk Kvinneforbund, innen avholdsbevegelsen og i Krigsinvalideforbundet.
Da LOs historie i flere bind ble skrevet, ble ikke Ingeborg Holm nevnt med et ord, til tross for at hun hadde vært hermetikkarbeidernes sterke fagforeningsleder. Hun var blant annet delegat på tre landsmøter i NNN – i 1930, 1932 og 1935.
Andre verdenskrig thumb|upright|Ingeborg Holm utkledd som en slags soldat på en hyttetur i 1933. Holm var aktiv i det illegale motstandsarbeidet gjennom NKP fra 1940, og var trolig tilknyttet Wærdahl-gruppen, men dokumentasjon på dette er mangelfull. Hun hadde ikke en fremtredende rolle, men hun stilte opp for eksempel når flyktninger skulle skjules.Busch (2022), s. 209 Hun lyttet også til radiosendinger fra London og viderebrakte meldinger til sine kolleger ved NSB.Sæter (2020), s. 173–179
På en hyttetur i 1933 hadde Holm kledd seg ut som en slags soldat. Hun ble fotografert i «full mundur» med en antikvarisk rifle. Dette bildet ble i 1945 brukt som «bevis» for at kommunistene drev våpentrening allerede i 1930-årene. Flere aviser slo opp bildet. Aftenposten skrev at «en kvinnelig jernbanefunksjonær tilstår samarbeid med sovjet-russiske utsendinger for å ødelegge jernbanen». Adresseavisen skrev at «Bolsjevikherredømmet i Norge har lenge vært forberedt». På et møte i Trondheim tordnet NS-leder Henrik Rogstad mot «den livsfarlige kommunisten Ingeborg Holm.»
Arrestasjon og tortur I februar 1945 ble hun arrestert av Gestapo, etter å ha ble angitt av en kvinnelig NS-nabo, som anga henne for tidligere å ha abonnert på kommunistavisa Ny Tid. I fangeprotokollen (gjengitt på fanger.no) står det at arrestasjonsgrunnen var «kommunistisk aktivitet».
Etter arrestasjonen ble hun ført til Trondheim kretsfengsel avdeling B (kvinnefengselet). Etter en måned i kvinnefengselet ble hun overført til Misjonshotellet. Ifølge nettstedet fanger.no var dette de to eneste stedene hun satt fengslet. I Misjonshotellet ble hun plassert i en mørk celle i kjelleren. Når hun ble tatt opp derfra, var det for å bli avhørt og grovt torturert, etter ordre fra SS-offiser Gerhard Flesch. Hensikten var å få henne til å avsløre sabotasjeaksjoner mot jernbanen og røpe navnet på andre kommunister, men hun røpet ingen navn, til tross for brutal mishandling.Busch (2022), s. 210
Hun har selv beskrevet hvordan hun ble mishandlet. Torturistene surret anklene og håndleddene hennes med ståltråd og stakk en jernstang mellom albueleddene og knehasene. Så hengte de henne opp med hodet ned, og med støvelspark og slag med lærreimer med knuter på over rygg, hode og bein surret de henne rundt og rundt. «Stalins gynge» kalte de torturredskapet.
Rinnans flukt miniatyr|Asylbakken 1, Trondheim, der Ingeborg Holm bodde under krigen. Da krigen gikk mot slutten innså tyskerne at de hadde tapt. Flesch ønsket ikke å vise hvor grovt Holm og Magnus Caspersen, en annen fange som hadde vært utsatt for «skjerpet forhør», var blitt mishandlet. 7. mai ba derfor Josef Schlossmacher om få de russiske agentene sine til å få de to fangene til å «forsvinne». Schlossmacher tolket dette som at de skulle myrdes. Han nektet – og la til at ingen av russerne var villige til å gjøre en slik jobb.
Da Schlossmacher nektet hadde Flesch en annen plan. Henry Rinnan fikk beskjed om å ta med de to fangene som gisler under flukten han og hans medløpere hadde planlagt over Verdalsfjellene til Sverige. Flesch gjorde det klart at gislene ikke skulle slippe levende fra turen. De skulle skytes underveis. Caspersen og Holm ble 7. mai hentet fra cellene i Misjonshotellet og tatt med i biler nordover.Busch (2022), s. 211 Flukten innover i Verdalsfjellene ble dramatisk. Bakken var dekket av sørpete snø. Fangene hadde dårlig fottøy og yttertøy. Holm forfrøs føttene. Om natten måtte de ligge ute, mens Rinnan og banden lå i telt. Caspersen klarte å rømme og gi beskjed til folk i dalen. Etter åtte dager ble banden arrestert og gislene satt fri.
Etter krigen miniatyr|Blått skilt over døra på Asylbakken 1. Da Ingeborg Holm kom hjem til Trondheim, var hele leiligheten hennes endevendt. Alle verdisaker var borte.
Hun fikk tre ukers sykmelding fra jobben. Etter de ukene var hun tilbake som renholder på jernbanen, og i 1956 ble hun forkone, arbeidsleder blant rengjøringskvinnene på jernbanen. Hun var fortsatt aktiv i fagforeningen og formann fra 1952 til 1954, videre var hun vara til bystyret, medlem av arbeidstilsynet og sosialtrygdnemnda i tre perioder.
Holm vitnet mot flere krigsforbrytere etter krigen. Til tross for mishandlingen hun ble utsatt for i fangenskap tok det 30 års innsats og flere avslag før hun ble innvilget delvis krigsinvalidepensjon i en alder av 80 år.
Mange møtte opp i bisettelsen til Holm, og i tillegg til kranser fra familien ble det lagt ned kranser fra blant andre Arbeidernes kvinnekor, Krigsinvalideforbundet, NKP og Norsk Kvinneforbund. Hun er gravlagt på Holm i Bindal, hvor hun vokste opp.
På veterandagen og frigjøringsdagen 8. mai i 2020 ble hun som motstandskvinne hedret sammen med krigsseileren og lensmannen ved deres respektive gravminner på Solstad kirkegård og Vassås kirkegård med tale og kransenedleggelse.
Ettermæle thumb|Ingeborg Holm portrettert på Wall of Feminism.Kunstner: Trond G. Rømo 1963: Medalje for 40 år som medlem av NKP 2014: Historiske Trondheim: «Ingeborg Holm» 2020: Første biografi om Holm: Torturert og tatt som gissel – gåten Ingeborg Holm. (Goggi Sæter, 2020) 2021: Innlemmet i Wall of Feminism 2024: Minneplakett på Holm ferjeleie 2025: Blått skilt avduket på huset hvor hun bodde i Asylbakken Filmskaper Mari Nilsen Neira planlegger per 2025 en dokumentarfilm om Holms liv.
Litteratur Morten Veimo: «Jakten på Rinnanbanden…» (s. 566–577) i Verdalsboka, Motstandsgruppa 1940–1945, 1987. ISBN 8299134005, også tilgjengelig på verdalsbilder.no Olav Håkon Dybvik: «Ingeborg Holm» (s. 104–106) i Krigsminner fra Bindal, Bindal kommune, 1995. ISBN 8299218810 Marte Mona: «Ingeborg Holm» (s. 150–153) i Berømte og gløymde trondheimskvinner. Samlaget, 2004. ISBN 8252162150 Goggi Sæter: Torturert og tatt som gissel – gåten Ingeborg Holm. Solum Bokvennen, 2020. ISBN 9788256023363 Tor Busch: «Ingeborg Holm» i Krigsforbryteren : oppgjøret med Gerhard Flesch. Museumsforlaget, 2022. ISBN 9788283051391
Fotnoter
Referanser
Kategori:Fagforeningspersoner Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig Kategori:Wall of Feminism Kategori:Personer fra Bindal kommune