Gyula Glattfelder (opprinnelig Julius Glattfelder; født 18. mars 1874 i Budapest i kongedømmet Ungarn i Østerrike-Ungarn; død 30. august 1943 i Budapest i Ungarn) var en ungarsk tyskættet katolsk biskop, prestepedagog, forfatter og kirkepolitiker. Liv og virke Bakgrunn Julius Glattfelder ble født i 1874 som sønn av en tysk industrimann og en ungarsk mor i Budapest,Immo Eberl: Beispiele zur Volkskunde: Hausformen, Trachten und Volkstheater. Abschnitt 60: Kirchliche Situation. hvor han ble uteksaminert fra lyceum og studerte teologi.
Prest Han ble ordinert til prest den 15. oktober 1896. Selv som ung prest var han en fremragende ungdomsprest, prestepedagog, grunnlegger av St. Emmerich-kollegiet (Emericaneum ) for studenter, og redaktør av tidsskriftet Örökirnádás (=Evig tilbedelse). I I løpet av denne tiden fikk han bygget Emericaneum og fremmet utgivelsen av teologiske tidsskrifter. I 1909 ble han professor ved det katolske teologiske fakultet ved Universitetet i Budapest.
Biskop av Csanád I Temesvar (Timisoara) Den 8. mars 1911 ble han ordinert til biskop av Csanád bispedømme. Han ble bispeviet 14. 1911 av erkebiskop János Csernoch av Kalocsa; medkonsekrerende var biskop Ottokár Prohászka av Székesfehérvár (Albareale), og biskop Vasile Hossu av Lugoj (rumensk gresk-katolsk). Innsettelsen fant sted den 28. mai 1911 i den katolske katedral i Timisoara. Byggingen av det nye katolske seminar i Timișoara ble initiert av biskop Julius Glattfelder. 15. august 1920 bestemte han seg for å opprette en konfesjonell tysk lærerhøyskole i Timisoara. Undervisningen begynte 3. november 1920 i Tigergasse.
Slutten av første verdenskrig medførte en treveis deling av Csanád bispedømme. På grunn av delingen av Banat i tre deler, strakte Csanád bispedømme seg nå over tre land. Trettitre sogn og byen Szeged forble med Ungarn. Fra 1923 og utover var også biskopen av Csanád bosatt i Szeged. 64 menigheter, med sentrum i Zrenjanin, ble innlemmet i kongedømmet Serbia. I 1988 ble Zrenjanin bispedømme opprettet i dette området. Det største området av det tidligere Csanád bispedømme, med 163 menigheter med sentrum i Timișoara, ble tildelt kongedømmet Romania.
I Szeged Etter at biskop Gyula Glattfelder i et pastoralbrev i 1922 skarpt kritiserte den rumenske regjeringens skole- og landbruksreformer, ble han deportert til Ungarn. Den 17. februar 1923 utnevnte den apostoliske nuntius i Bucuresti den Banatschwabiske domherren Augustin Pacha til apostolisk administrator for den delen av bispedømmet Csanád som forble i Romania. Glattfelder tok farvel med Timișoara med en høytidelig høymesse den 11. mars 1923.
Den 25. mars 1923 flyttet han fra Timișoara til Szeged, hvor han tjenestegjorde i over 20 år som biskop av det ungarske bispedømmet Csanád. Der bygde han et nytt bispedømme fra det gjenværende bispedømmet: katedral, seminar, bispebolig og menighetsorganisasjon.
Gyula Glattfelder var også forfatter med 228 publikasjoner og 64 hyrdebrev. Han var likeledes en utmerket predikant og kirkepolitiker. Glattfelder ble medlem av Overhuset i det ungarske parlament i 1927.
Utnevnelse til Kalocsa Den 24. september 1942 ble han utnevnt til erkebiskop (personlig tittel) av Kalocsa, men han kunne ikke tiltre embedet på grunn av sykdom.
Erkebiskop Julius/ Gyula Glattfelder døde den 30. august 1943 i Budapest, og ble gravlagt i katedralens krypt i Szeged.
Det gjenværende ungarske bispedømmet Csanád ble omgjort til et nytt bispedømme i 1982, bispedømmet Szeged-Csanád.
Verker A plébánosok jogai és kötelességei a plébániai javadalom és jövedelem körül (1897) XIII. Leó és a pápaság világtörténelmi hivatása (1900) A korszellem és a katolicizmus (1901) A gazdasági világválság lelki okai (1931)Szeged, Juhász ny. 16 o. Ordo divini officii recitandi sacrique peragendi juxta kalendarium romano-csanádiense. Pro usu dioecesis csanádiensis jussu et auctoritate excellentissimi ac reverendissimi domini moini Julii Glattfelder de Mór. Pro anno domini 1935.Szegedini, Typ Juhász, 1934, 119 o. Vezérkönyv agrárifjúsági vezetők számára (1937)Glattfelder előszavával, összeáll. Farkas György. Közreadó: Katolikus Agrárifjúsági Legényegyletek Orsz. Titkársága. Szeged, 1937, 170 o. Glattfelder Gyula szózata az ország papságához (1938)Klny. a Nemzeti Újságból. Bp.: [Szeged Városi Ny.] Szentek és hősök (1938)Szeged, Juhász ny., 313 o. Ordo divini officii recitandi sacrique peragendi juxta kalendarium Romano-Csanádiense. Pro usu dioecesis Csanádiensis jussu et auctoritate … Julii Glattfelder de Mór. Pro anno domini 1939Szegedini, Typ Juhász, 1938, 116 o. A hősök árvái. Népiratkák 315. Szent István Társulat Budapest, 1916
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Kardinal Flavio Chigi den eldre (1631-1693) *1686 Kardinal Giovanni Antonio Guadagni (1674-1759) *1724 Kardinal Christoph Bartholomäus Anton Migazzi von Waal und Sonnenthurn (1714-1803) *1751 Kardinal József Batthyány (1727-1799) *1759 Erkebiskop Ferenc Fuchs (1744-1807) *1788 Erkebiskop István Fischer de Nagy (1754-1822) *1804 Biskop József Vurum (1763-1838) *1816 Biskop Ferenc (František) Lajcsák (Lajčák) (1772-1833) *1825 Kardinal János Keresztély Scitovszky (1775-1866) *1828 Kardinal János Simor (1813-1891) *1857 Biskop Károly Hornig (1840-1917) *1888 Kardinal János Csernoch (1852-1927) *1908 Biskop Gyula Glattfelder (1874-1943) *1911www.catholic-hierarchy.org glat, lest 24. mai 2025
Litteratur István Zombori (utg.): Igazságot szeretettel Glattfelder Gyula élete és munkássága. (Wahrheit mit Liebe. Leben und Werk des Gyula Glattfelder.) Magyar Egyháztörténeti Enciklopédia Munkaközösség / Katolikus Értelmiségi Szövetség, Budapest / Szeged 1995, 203 S. Koloman Juhász, Adam Schicht: Das Bistum Timișoara-Temeswar. Vergangenheit und Gegenwart. Timișoara 1934, ISBN 3-922046-76-2. Anton Peter Petri: Biographisches Lexikon des Banater Deutschtums. Marquartstein 1992, ISBN 3-922046-76-2. Stephan O. Schüller: Für Glaube, Führer, Volk, Vater- oder Mutterland? Die Kämpfe um die deutsche Jugend im rumänischen Banat (1918–1944). LIT Verlag, Münster 2006, ISBN 978-3-8258-1910-1, s. 25. Rupert Klieber: Die Bischöfe der Donaumonarchie 1804 bis 1918. Ein amtsbiographisches Lexikon, Band 1: Die röm.-kath. Kirchenprovinzen Gran, Kalocsa, Erlau im Königreich Ungarn, Duncker & Humblot, Berlin 2020, ISBN 978-3-428-15648-1 (Print), ISBN 978-3-428-55648-9 (E-Book)
Referanser
Kategori:Ungarske katolske biskoper Kategori:Ungarske forfattere Kategori:Ungarske politikere Kategori:Fødsler i 1874 Kategori:Dødsfall i 1943 Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Budapest