Koeno Henricus Eskelhoff Gravemeijer (også Gravemeyer; 1883–1970) var en nederlandsk kalvinistisk pastor, sekretær for generalsynoden i Den nederlandske reformerte kirke (Nederlandse Hervormde Kerk, eller NHK) og, sammen med kardinal de Jong, leder for kirkenes motstandsbevegelse under Andre verdenskrig. Liv og virke Bakgrunn Gravemeijer var sønn av pastor Eskelhoff Carsjen Gravemeijer og hans hustru Trijntje Groen. Han studerte teologi ved Statsuniversitetet i Utrecht. Der var han medlem av Secor Dabar, et selskap av teologistudenter.“Wil dominee nog iets drinken?”: gedenkboek Secor Dabar, Particulier Corpsgezelschap van Utrechtse Studenten Theologie 1844-1969-2019; 2e vermeerderde druk Nijkerk 2021. ISBN 978-90-814082-6-4
Kirkelig virke Han ble assisterende prest i Leeuwarden, prest i Giessen-Oudekerk (1911), Voorburg (1915) og Den Haag (1920). I 1921 var han medgrunnlegger av og styremedlem i Hervormd-Gereformeerde Staatspartij, et ortodoks-protestantisk og markant anti-romersk parti som aldri vokste seg sterkt (hans bror, Henricus Eskelhoff Gravemeijer, var formann for HGSP fra 1921 til 1936). Krig Fra mai 1940 var Gravemeijer sekretær for den reformerte synode og for kirkekonventet (omdøpt til Interkerkelijk Overleg - Interkirkelig konsultasjon - i 1942). I den rollen var han koordinator og organisator for den kirkelige motstand. Dette førte til hans arrestasjon i 1941, da han havnet i Scheveningen-fengselet i en kort periode, og tilbrakte syv måneder i gisselleiren Sint Michielsgestel (1942).
Virke etter krigen
Etter krigen kjempet han, sammen med Hendrik Kraemer og Willem Banning, for en fornyelse i Den nederlandske reformerte kirke. Dette førte til innkallingen til et kirkemøte.
Gravemeijer tilbrakte tre lange perioder i Sør-Afrika; i første halvdel av 1947 for å styrke forholdet til de reformerte kirkene, og også fra januar 1953 til mai 1954 som predikant i Cottesloe nær Johannesburg. Etter hjemkomsten bosatte han seg i Wassenaar. Sammen med sin andre kone engasjerte Gravemeijer seg i dialogen mellom kristendom og jødedom, og grunnleggelsen av den kristne kibbutzen Nes Ammim i det vestlige Galilea.
På grunn av sin enighet om raseskille i Sør-Afrika, ble Gravemeijer isolert etter at han pensjonerte seg. Utviklingen i kirken rundt den tiden bekymret ham, og han uttrykte også dette.
Ytterligere personlige detaljer Gravemeijer giftet seg med Baukje van Popta (1888–1930) i 1911. Han giftet seg på nytt i 1957 med Hillegonda Meissner (1892–1978). Begge ekteskapene forble barnløse. I 1946 mottok han en æresdoktorgrad i teologi fra Universitetet i Utrecht for sitt arbeid under Andre verdenskrig. I 1952 ble han æresdoktor ved Universitetet i Pretoria for sitt arbeid for kirken i Sør-Afrika.
Kilder Koeno Gravemeijer i Biografisch Woordenboek van Nederland 3 (Den Haag 1989)
Referanser
Kategori:Nederlandske teologer Kategori:Nederlandske politikere Kategori:Reformerte teologer Kategori:nederlandske reformerte prester Kategori:Personer fra Súdwest-Fryslân