alt=|miniatyr| Fargediagram som viser jobber tilgjengelig via kollektivtransport i Toronto, Canada

Transportulikhet, også kalt transportulempe, er når folk har ulik tilgang til transport. Alle trenger transport, og mangel på transport kan føre til sosial ekskludering av vanskeligstilte grupper. Transportulemper er sterkt assosiert med økt sosial ekskludering (målt i faktorer som inntekt, politisk deltakelse, sosial støtte) og redusert velvære.

Transportulemper kan for eksempel skje på grunn av alder, krav til førerkort, sosioøkonomisk status, funksjonsnedsettelser eller bosted. Ofte knyttes det til bilavhengighet og mangel på offentlig transport, gangbarhet og sykkelbarhet.

Transport gir tilgang til arbeid, utdanning, sosiale aktiviteter, helsetjenester, mat og andre nødvendigheter. Når en person kan navigere rundt på egenhånd er det mer sannsynlig at de trives der de bor og har bedre helse. Transport gir rom for sosial interaksjon og hobbyer, og er viktig for livskvaliteten.

Eksempler Transportulikhet kan ta ulike former, for eksempel:

Fysiske barrierer som dårlig tilgjengelighet (mangel på rullestoltilgang påvirker også personer med barnevogn eller sykkel) Dårlig merking forårsaker problemer for folk som ikke er kjent eller ikke kan snakke det lokale språket Økonomiske barrierer i form av kostnader for tjenester kan hindre fattige i å bruke transporttjenester Avstandsbarrierer (avstand fra folks hjem) kan gjøre noen områder stort sett utilgjengelige for folk uten tilgang til bil, spesielt når lokal offentlig transport ikke er godt utviklet Tidsbarrierer forårsaket av rushtid eller tidsbegrensninger på grunn av behov for å ordne omsorg for familiemedlemmer (oftest barnepass), som kombinert med dårlig infrastruktur kan være en faktor som reduserer deltakelse i arbeidsstyrken Fryktbarrierer, for eksempel frykt for å bli befølt eller utsatt for vold Gentrifisering tvinger vanskeligstilte individer og husholdninger til å flytte lenger utenfor bykjernen

Kostnaden ved å eie bil blir ofte undervurdert, og særlig de med inntekt i den nedre halvdelen belastes mye for bileierskap ettersom en betydelig del av inntekten deres går til kjøp og vedlikehold av kjøretøy. I USA bruker den nederste femtedelen av inntektsfordelingen omtrent 34 % av sin årsinntekt på transport, og dette har blitt omtalt som tvunget bileierskap siden det er en betydelig økonomisk byrde som trengs for å delta i arbeid og andre nødvendige aktiviteter. For noen kan alternativet være å bruke 1,5 time for å gå til legen, eller 1 time for å gå til busstoppet.

Løsninger Flere løsninger har blitt foreslått for å redusere transportulikhet.

Nyurbanisme, smart vekst og transittorientert utvikling er tre tilnærminger som tar sikte på å gjøre byer mer gangbare og sykkelbare, øke bytettheten, redusere fremveksten av forsteder, og dermed redusere transportskillet. For eksempel kan bydeler gjøres mer folkevennlige ved å bygge tettere, bygge for blandet bruk (bygninger som inneholder både boliger og butikker, kulturtilbud, institusjoner eller industri), mer offentlig transport og mindre biltrafikk.

Å tilby og oppmuntre til bruk av alternative transportformer som sykling og gange kan gjøres gjennom kampanjer eller sykkeldeling for å redusere bilavhengighet, men disse er mest aktuelle for kompakte byer.

Samkjøringsapper som Uber har forsøkt å ekspandere i landlige områder, men dette er mindre vellykket sammenlignet med i byomåder siden det er lavere befolkningstetthet og lengre reiseavstander.

Se også Bevegelsesfrihet, rett til å reise fra sted til sted Bilavhengighet, byplanlegging som favoriserer biler istedenfor sykling, kollektiv transport og gange Digitale skiller, sosiale og økonomiske som følge av forskjellig tilgang til teknologi Isokront kart, kart som viser områder som er tilgjengelig fra et punkt innenfor en viss tidsgrense Sykling og økonomisk utvikling, økonomisk utvikling som følge av tilgang på sykler og veier Tvungen migrasjon, ufrivillig eller tvungen forflytning av personer fra hjemmet deres Tvungen passasjer, noen som må betale for noe de ikke vil ha

Referanser

Kategori:Økonomisk geografi Kategori:Samfunnsøkonomi Kategori:Transportpolitikk