Iran–Israel-krigen, også kalt tolvdagerskrigen, begynte natt til fredag 13. juni 2025, da Israels forsvar (IDF) og Mossad gjennomførte angrep mot over 100 mål i Iran.NRK.no - Israelsk åtak mot Iran, besøkt 16. juni 2025. Angrepet ble kalt «Operation Rising Lion», og var blant annet rettet mot irans atomvåpenprogram.Jerusalem Post - WATCH: 'Never again is now': Netanyahu announces strikes on Iran nuclear targets, besøkt 16. juni 2025.CNN.com - How Israel’s campaign to wipe out Iran’s nuclear program unfolded, besøkt 16. juni 2025. Det er det mest omfattende angrepet på Iran siden krigen mellom Iran og Irak på 1980-tallet. Iran iverksatte et motangrep med missiler og droner samme dag.
Det første angrepet ble rettet mot atomanlegg og militære anlegg. Det tok også livet av flere iranske militære ledere, samt sivile.
USA involverte seg militært den 22. juni og den 24. juni ble våpenhvile iverksatt.
Tidlig på dag 28. februar 2026 iverksatte USA og Israel et større luftangrep mot Iran. Iran svarte med angrep mot flere mål i Midtøsten blant mot USAs flåtebase i Bahrain. Iran har det største arsenalet av missiler i Midtøsten. Det er uklart hvor mye av Irans missiler, droner og andre luftbårne våpen som ble ødelagt i juni 2025. Irans ballistiske missiler har en rekkevidde på omkring 2000 km og kan nå Israel og USAs baser i Midtøsten.
USAs involvering USA involverte seg 22. juni på ordre fra president Donald Trump. Amerikanske B-2 slapp bunkerknusende GBU-57 som regnes som verdens nest kraftisgte ikke-kjernefysiske bomber. Bombene ble sluppet av syv B-2 som fløy fra Whiteman Air Force Base i Missouri. I alt 125 fly var involvert i operasjonen. Hver flytime med B-2 koster over 100 000 dollar. Det amerikanske angrepet anslås å ha kostet omkring 200 millioner dollar. Iranske myndigheter ventet trolig et amerikansk angrep og skal ved Fodrow-anlegget ha stengt to ventilasjonskanaler med store mengder betong.
Trump sa på forhånd at han innen to uker ville bestemme seg for å angripe eller ikke, og 36 timer senere tok bombeflyene av. Det skal ha vært et forsøk på å forvirre iranske myndigheter. Ifølge Washington Post skal Trump ha insistert på at operasjonen måtte være "kirurgisk" for å unngå bredere involvering. J.D. Vance, som er generelt skeptisk til involvering i krig, ville ha minst mulig risiko for amerikanske styrker. Etterhvert som israelske angrep svekket Irans forsvarsevne økte muligheten for at et amerikansk angrep ville lykkes. Trump kunngjorde angrepet straks etter at amerikanske fly var ute av Irans luftrom.https://www.washingtonpost.com/politics/2025/06/22/trump-iran-strike-decision/
Fremstående personer drept Generalmajor Mohammad Bagheri (1960–2025) og fem andre ledende offiserer ble drept. Bagheri var stabssjef for Irans væpnede styrker som omfatter både revolusjonsgarden og de ordinære styrkene. Hossein Salami ble drept, han var kommandant for revolusjonsgarden og den mest fremstående offiseren drept i angrepet. Salami var regnet som hauk som sto for en offensiv linje overfor USA og Israel. General Gholam Ali Rashid var ledende offiser ved revolusjonsgardens operative hovedkvarter (som koordinerer de samlede militære operasjoner) og nestkommanderende for Irans væpnede styrker ble drept 13. juni. Rashid ble ersattet av general Ali Shadmani som ble drept i et angrep 17. juni. Amir Ali Hajizadeh, leder for revolusjonsgardens flyvåpen, ble drept 13. juni. Hajizadeh var en fremstående offiser som ledet Irans missilprogram. Ifølge israelske myndigheter drepte de Saeed Izadi, som ledet Palestina-avdelingen av Quds (Quds er utenriksgrenen av revolusjonsgarden). Ifølge israelske myndigheter ble ytterligere tre generaler drept i et angrep 21. juni.
Fysikeren Fereydoon Abbasi ble drept, han var leder for Irans atomenergiprogram 2011–2013 og medlem av parlamentet 2020–2024. Flere andre kjernefysikere og andre tekniske eksperter ble drept: Mohammad Mahdi (fysiker), Akbar Motalebi Zadeh (kjemiker), Saeed Barji (ingeniør), Ahmad Reza Zolfaghari Daryani (kjernefysiker), Ali Bakhouei Katirimi (ingeniør), Amir Hassan Fakhahi, Abd al-Hamid Minoushehr, og Mansour Asgari.
Tidslinje
12. juni ba israelsk myndigheter sivile i deler av Teheran å evakuere. Tidlig 13. juni 2025 (klokken 3:30 lokal tid) angrep israelsk bombefly atomanlegg og militærbaser. Iran svarte kvelden 13. juni med missiler mot Israel. Midt på dag 14. juni iverksatt Iran det andre motangrepet mot Israel med et antall missiler. Natt til 22. juni sluttet USA seg til med bombing av atomanlegg i Fordow (30 km nord for Qom), Natanz og Isfahan. Sju B2-fly fra Whiteman Air Force Base i Missouri deltok i angrepet, og hvert av dem slapp to såkalte bunkerknusende bomber GBU-57 på rundt 13,6 tonn hver hvorav 2,4 tonn sprengstoff. Det ble også brukt tomahawk kryssermissiler avfyrt fra ubåter. De amerikanske flyene tok av fra en flybase i Missouri og var i luften i 36 timer uten å lande. Angrepet skjedde få dager før toppmøte i NATO der opptrapping av forsvarsbudsjettene til 5 % av BNP var viktig tema. Iran sendte kvelden 23. juni missiler mot den USAs militære flybase i Qatar. Missilene ble for en stor del avskåret av Qatars luftvern. Iran skal ha advart om det kommende angrepet. Tidlig 24. juni kunngjorde Trump våpenhvile mellom Israel og Iran; våpenhvilen skal ha blitt brutt noen timer senere samme dag. Reaksjoner
Reaksjoner etter det israelske angrepet Israels angrep ble fordømt av mange land blant annet Jordan, Tyrkia, Pakistan, og Egypt.. Også Kina, Russland, Brasil, Sør-Afrika, Cuba og Bolivia uttalte at Israels angrep var et brudd på internasjonale lover.
Israels angrep ble støttet av iransk opposisjon, USA og Tyskland, som oppfordret Iran til å gå med på en atomavtale. Flere vestlige land gjentok kravet om at Iran ikke må gis muligheten til å utvikle atomvåpen, samtidig som de fordømte eskaleringen av konflikten, og oppfordret både Israel og Iran til å reeskalere, men land som Frankrike, Canada og Storbritannia også presiserte at Israel har rett til å forsvare seg selv. Franske styrker i Libanon medvirket trolig til at Hizbollah ikke involvert seg på Irans side. Russland og Iran hadde nylig inngått en forsvarsavtale og Putin støttet Iran. Syria hadde nylig gjennomgått et regimeskifte og ikke lenger alliert med Iran. Jordan, Saudi-Arabia og 19 andre islamske land kritiserte Israel for angrepet (2024 støttet Saudi-Arabia Israel etter Irans droneangrep). Samtidig skjøt Jordan ned droner og missiler på vei mot Israel fra Iran. Saudi-Arabia støttet trolig Israel uoffisielt med radardata og tillot bruk av Saudi-Arabias luftrom til angrep på Iran. Araberlandene ved den persiske gulf er generelt svært skeptiske til det iranske regimet.
FN uttrykte bekymring og ba partene om å beherske seg.
Norges statsminister Jonas Gahr Støre fordømte Israels angrep på Iran og eskaleringen av konflikten mellom de to landene.VG.no - Jonas Gahr Støre: – Norge fordømmer angrepene, besøkt 18. juni 2025.
Cecilie Hellestveit drøftet 20. juni spørsmålet om Iran eller Israel har retten på sin side og svaret avhenger av hvordan situasjonen defineres: (1) det var en opptrapping av en krig som hadde pågått siden 2019; (2) Israels angrep var preventivt selvforsvar (som ifølge en del stater kan være lovlig når det dreier seg om masseødeleggelsesvåpen); eller (3) det preventive angrepet var ulovlig og Iran hadde all rett til å forsvare seg.
Reaksjoner etter det amerikanske angrepet Kina fordømte angrep mot atomanlegg under tilsyn av IAEA og i strid med FN-charteret. Antonio Guterres fremholdt at USAs angrep var en farlig opptrapping. EU, ved Kaja Kallas, ba partene gjenoppta forhandlinger og unngå videre opptrapping. Keir Starmer oppfordret den iranske ledelsen til å gjenoppta forhandlinger. Venezuelas utenriksminister og Cubas president fordømte angrepet. Frankrikes president Emanuel Macron uttalte at angrepet var i strid med folkeretten, men legitimt for å hindre Iran å få atomvåpen. Ifølge Cecilie Hellestveit var angrepet i strid med folkeretten fordi det ikke skjedde i selvforsvar og uten støtte fra FN.
Noen dager etter angrepet meldte amerikanske medier at det amerikanske angrepet førte til relativt små konsekvenser for Irans atomprogram og det ville ta bare noen måneder å rette opp skadene. Ifølge Donald Trump førte angrepene til omfattende skader.
Nye angrep i 2026 Tidlig på dag 28. februar 2026 iverksatte USA og Israel et større luftangrep mot Iran. Iran svarte med angrep mot flere mål i Midtøsten blant mot USAs flåtebase i Bahrain. Iran har det største arsenalet av missiler i Midtøsten. Det er uklart hvor mye av Irans missiler, droner og andre luftbårne våpen som ble ødelagt i juni 2025. Irans ballistiske missiler har en rekkevidde på omkring 2000 km og kan nå Israel og USAs baser i Midtøsten.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Kriger med deltagelse av Iran Kategori:Kriger med deltagelse av Israel Kategori:Konflikter i Midtøsten Kategori:2025 i Israel Kategori:2025 i Iran Kategori:Internasjonale relasjoner i 2025 Kategori:Konflikter i 2025