Robert I (født [kanskje 15. august] i 860, 865 eller 866, død 15. juni 923 ved Soissons) var en frankisk robertingisk konge over Vestfrankerriket.Potter, Philip J., Kings of the Seine: The French Rulers from Pippin III to Jacques Chirac, 2006, PublishAmerica, Baltimore, .
Liv og virke Bakgrunn Han var sønn av Robert den sterke, hertug av Anjou og bror til Odo, hertug av Paris.
I 885 deltok Robert i forsvaret av Paris under byens beleiring av vikinger (885–886). Gjennom sin bror Odo fikk Robert flere grevskap, blant dem grevskapet Paris, og ble også utsett tll abbed in commendam ved mange klostre. Dessuten sikret Robert selv seg posten som hertug av frankerne (dux francorum), en viktig militær tittel.
Veien til kongemakten Da hans bror døde i 898 gjorde ikke Robert noe krav på brorens tittel som konge, men aksepterte den karolingiske tronpretendenten Karl den enfoldiges overhøyhet. Dette gjorde det slik at han kunne beholde sine poster og eiendommer og fortsette å bekjempe de gjentatte angrepene fra vikinger. Robert nedkjempet en stor horde vikinger i Loiredalen 921. Detter dette konverte de beseierede nordmennene til kristendomen og bosatte seg i nærheten av Nantes.
Freden mellan kongen og hans mektige rival varte helt til 921 da Karls styre, og særskilt hans svakhet for en viss Hagano, vakte sen slik irritasjon hos presteskapet og mange av de mektigste adelsmennene at Robert tok til våpen og fordrev Karl til Lotharingia.
Konge Robert ble kronet til (mot-)konge i Reims den 28. juni 922. Karl oppstilte imidlertid en hærstyrke, og gikk til motangrep.
Med store styrker kom det til et stort og avgjørende slag den 14. juni 9123: Trefninger mellom infanteriet nær Soissons og harde sammenstøt rett utenfor byen tvang robertittene til raskt å sette inn tungt kavalleri. Men de lotharingiske soldatene trakk seg tilbake og plasserte seg under beskyttelse av sitt kavalleri. Robert ble drept i striden, etter overleveringene var det i en kamp mann mot mann med sin rival. Troppene hans ble trengt inn i et hjørne. Roberts sønn, Hugo den store, klarte imidlertid å opprettholde sine menns motstand lenge nok ved å vise dem farens kropp (og at han hadde styrken til å erstatte ham) inntil det kom hjelp fra hans svoger, Heribert II av Vermandois. Heribert fikk på sin side støtte fra hertug Rudolf av Burgund, en annen av Hugos brødre, som endelig klarte å rive seg løs fra knipen.
Stridsmoralen i den lotherske leir brøt sammen i møte med et usikkert utfall i et slag som hadde virket nesten vunnet. Lotharingernetne trakk seg forsiktig tilbake.
Robert etterlot seg en sønn, Hugo den store, hvis sønn Hugo Capet kom til å overta tronen fra den karolingiske ætten.
Litteratur
Referanser
Kategori:Frankiske konger