thumb|Tysk etnografisk eller rasekart fra 1889–1901 som viser den antatte utbredelse av den turanske rase Den turanske rase var et pseudovitenskapelig begrep og en antatt underrase av den kaukasoide rase. Begrepet ble brukt innenfor den nå forkastede rasebiologien. Den turanoide type ble ansett å være vanligst blant befolkningene i sentral-Asia. Navnet er hentet fra den nå forkastede forestillingen om turanske språk (ural-altaiske språk).
Historie Antropologer i det 19. og tidlige 20. århundre postulerte eksistensen av en turanidisk rasetype som var en «underrase» av den kaukasiske rasen med mongoloid blanding. Den hadde sin beligghet ved grensen for utbredelsen av de mongoloide og kaukasiske rasene.
Ideen om en turansk rase spilte en rolle av en viss betydning i panturkismen eller turanismen på slutten av 1800-tallet og 1900-tallet. En «tyrkisk rase» ble foreslått som en kaukasoid undertype i europeisk litteratur i denne perioden.
De mest innflytelsesrike kildene var Histoire Générale des Huns, des Turcs, des Mongols, et autres Tartares Occidentaux (1756–1758) av Joseph de Guignes (1721–1800), og Sketches of Central Asia (1867) av Ármin Vámbéry. De omhandlet tyrkernes felles opprinnelse som tilhørende èn rase, men de var inndelt i underavdelinger med sine egne fysiske trekk og skikker.
L'histoire de l'Asie (1896) av Leon Cahun, ivektla tyrkernes rolle som «bærere av Europas sivilisasjoner». Dette ble ansett å være en del av den større «turanoide rase» som omfattet talende av uralske og altaiske språk.
Det var også en ideologi av ungarsk turanisme som var mest levende i andre halvdel av 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet.
Referanser
Kategori:Turanisme