høyre|miniatyr| Fugler flyr i en sverm, et eksempel på selvorganisering i biologi
Selvorganisering er en prosess der en eller annen form for overordnet orden oppstår fra lokale interaksjoner mellom deler av et opprinnelig uordnet eller mindre ordnet system. Prosessen kan være spontan når tilstrekkelig energi er tilgjengelig, uten behov for kontroll av noen ekstern agent. Det utløses ofte av tilsynelatende tilfeldige svingninger, forsterket av positive tilbakekoblinger. Den resulterende organisasjonen er fullstendig desentralisert, fordelt over alle komponentene i systemet. Som sådan er organisasjonen vanligvis robust og i stand til å overleve eller selvreparere betydelige pertubasjoner. Kaosteori diskuterer selvorganisering i form av øyer av forutsigbarhet i et hav av kaotisk uforutsigbarhet.
Selvorganisering forekommer i mange fysiske, kjemiske, biologiske, robotiske og kognitive systemer. Eksempler på selvorganisering inkluderer krystallisering, termisk konveksjon av væsker, kjemisk oscillasjon, dyresverming, nevrale nettverk og svarte markeder.
Referanser
Kategori:Konsepter i fysikken Kategori:Systemteori Kategori:Kybernetikk