Fritz Lobinger (1929–2025) var en tysk katolsk biskop av Aliwal i Sør-Afrika. Tidligere, som mangeårig direktør for Lumko Missiological Institute, var han med på å utvikle den pastorale modell for små kristne fellesskap og metoden for bibeldeling.

Liv og virke Prest Lobinger ble presteviet for Regensburg bispedømme den 29. juni 1955. Allerede som seminarist ved presteseminaret i Regensburg 1953 følte Lobinger seg kalt til misjon, sammen med Hubert Bucher og Oswald Hirmer. Gjennom formidling fra Joseph Nachtmann, sekretær for missio i München, og i utgangspunktet mot motstand fra den daværende Regensburg-biskopen, Michael Buchberger, kom Lobinger til Aliwal i 1956. Oswald Hirmer fulgte etter i 1957 og Hubert Bucher i 1958.Hagen Horoba: Fidei Donum-Priester in Südafrika. I: Gesandt bis an die Grenzen der Erde, Konzertreise der Regensburger Domspatzen nach Südafrika 2008, s.12

Fra 1970 til 1986 var Lobinger direktør for Lumko Missiological Institute nær Johannesburg, det pastorale institutt for bispekonferansene for det sørlige Afrika, opprettet for å implementere Det andre Vatikankonsil.http://www.die-bibel-lebt.de/lumko.htm Her bidro han betydelig til utviklingen av den pastorale modell for de små kristne fellesskap. Konseptet med de små kristne fellesskap hadde også en modell for bibeldeling, en metode for delt bibelstudium med implikasjoner for liturgiske tjenester, katekese, sosiale prosjekter og samfunnsstøtte i en lokalmenighet. I 1973 fikk Lobinger sin doktorgrad i teologi fra Adolf Exeler i Münster.

Biskop av Aliwal Pave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av Aliwal den 18. november 1987. Han ble ordinert til biskop av biskopen av Kokstad og senere erkebiskop av Durban, Wilfrid Fox Napier, den 27. februar året etter. Medordinerende var biskop emeritus av De Aar, Joseph Anthony De Palma, og hans forgjenger som biskop av Aliwal, Everardus Antonius M. Baaij.

Lobinger og hans kolleger ved Lumko virket som misjonærer og ble forkjempere for inkulturasjon for å fremme evangelisering i en ikke-europeisk kontekst. De eksperimenterte med og dokumenterte måter å engasjere menighetsmedlemmer i kirkelivet på. Konfrontert med mangelen på prester, tok Lobinger til orde for opprettelsen av en ny type katolsk prestedømme. Han tok ikke til orde for ordinasjon av gifte menn som likemenn med sølibatprester. I stedet argumenterte han for ordinasjon av grupper av gifte menn, respekterte eldste i samfunnet, som ikke skulle spille noen rolle utenfor lokalsamfunnet. Han mente også at tilstedeværelsen av disse teamene av gifte eldste ville styrke lekfolkets bilde av det sølibatære presteskapet.

Hans aldersbetingede avskjedssøknad ble akseptert av pave Johannes Paul II den 29. april 2004. Deretter ble Oswald Hirmer valgt til bispedømmeadministrator for Aliwal bispedømme. På hans anmodning overtok Fritz Lobinger bispepliktene frem til Michael Wüstenbergs utnevnelse i slutten av 2007.Hagen Horoba: Fidei Donum-Priester in Südafrika. In: Gesandt bis an die Grenzen der Erde, Konzertreise der Regensburger Domspatzen nach Südafrika 2008, s.14

Lobinger bodde frem til 2023, i likhet med Hubert Bucher (frem til 2017) og Oswald Hirmer (frem til sin død), på et pensjonisthjem for prester i Mariannhill nær Durban, hovedkvarteret til Mariannhill-misjonærene.Mitteilung im Weihnachtsbrief 2008 (PDF; 110 kB) von Oswald Hirmer, Bischof em. von Mthatha in Südafrika.bistum-regensburg.de: Bischof em Fritz Lobinger begeht seinen 85. Geburtstag, 22. januar 2014.

Biskop Fritz Lobinger døde i Pretoria den 3. august 2025, i en alder av 96 år.

Skrifter (Dissertation at the University of Münster Faculty of Catholic Theology, 1971) With Adolf Exeler und Heinrich Aertker:

With Paul M. Zulehner: With Paul M. Zulehner und Peter Neuner:

Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) *bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724–1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718–1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798–1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834–1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852–1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872–1960) *1916 Erkebiskop Martin Lucas (1894–1969) *1945 Erkebiskop Denis Eugene Hurley (1915–2004) *1947 Kardinal Wilfrid Fox Napier (1941–2014) *1981 Biskop Fritz Lobinger (1929–2025) *1988

Litteratur Anselm Prior: A brief history of the Lumko Institute. (enthält biographische Angaben zu Fritz Lobinger) Germiston, Südafrika: Lumko Institute 1993, . Klaus Vellguth: Eine neue Art, Kirche zu sein. Entstehung und Verbreitung der Kleinen Christlichen Gemeinschaften und des Bibel-Teilens in Afrika und Asien. Herder, Freiburg 2005, ISBN 978-3-451-28857-9. Paul B. Steffen: Centres of Formation and Evangelizing Ministry. Pastoral Institutes in Oceania and Africa, 245 pp. Siegburg: Franz Schmitt Verlag 2014, ISBN 978-3-87710-541-2. Paul B. Steffen: Lumko Institute: Towards building a participatory church. In: East Asian Pastoral Review 51:2 (2014) 109–139.

Referanser

Kategori:Tyske katolske biskoper Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Passau