Owen Noel Snedden (født 15. desember 1917 i Auckland i New Zealand, død 17. april 1981 i Wellington) var katolsk hjelpebiskop av Wellington i New Zealand (fra 1962 til 1981). Han var den første presten født i Auckland som ble vigslet til katolsk biskop.«Bishop Snedden dies», The Dominion, 18. april 1981, s. 1 Liv og virke Bakgrunn Owen Snedden, det sjette og siste barnet til foreldre som giftet seg i 1891, ble født i Auckland den 15. desember 1917. Hans grunnskoleutdanning var ved St. Joseph's School i Te Aroha, og ved St. Mary's College i Auckland; hans videregående utdanning var ved Sacred Heart College i Ponsonby. Han begynte å studere til prest ved Holy Cross College i Mosgiel i 1934. I 1937 ble han sendt til Roma for å studere ved det pavelige universitet Urbaniana.

Prest Snedden ble ordinert til prest for Auckland bispedømme i Roma den 24. februar 1941, av kardinal Pietro Fumasoni Biondi.

Krigstidens Roma Han studerte fortsatt i Roma i 1940 da Italia erklærte krig mot Frankrike og Storbritannia, og mens han ble tilbudt muligheten til å returnere til New Zealand, valgte han og hans gode venn, fader John Flanagan (en annen prest fra Auckland i samme situasjon som Snedden), å bli værende i Roma. Etter ordinasjonen fullførte han sin doktorgrad i teologi med en avhandling om Sankt John Fisher. Samtidig ble han og fader Flanagan engasjert for Vatikanradioen, og der kringkastet de ukentlige lister over australske og newzealandske krigsfanger. Selv om prestene ikke ble identifisert, konkluderte en hyppig lytter til sendingene med at leserne måtte være newzealendere fordi maori-navn ble uttalt med «så stor klarhet og presisjon». Uoffisielt ble Snedden, med kodenavnet «Horace», sammen med Flanagan (med kodenavnet «Fanny»), også involvert i en undergrunnsbevegelse ledet av en irsk prest i Vatikanets statssekretariat, Hugh O'Flaherty,Fr. Ernest Simmons: «Talents for others to see», Zealandia, 26. april 1981, s. 7 og fant trygge hus, medisiner og matforsyninger til rømte krigsfanger som gjemte seg i nærheten av Roma.

Midt i 1943 (etter Mussolinis fall og den tyske okkupasjonen av Roma) ble slike aktiviteter mye mer risikable grunnet Gestapo-overvåking, og risikerte også å kompromittere Vatikanstatens nøytralitet. Da de allierte frigjorde Roma i juni 1944, ble prestenes bragder kjent, og i 1945 ble begge dekorert med MBE av kong George VI.

Etter hvert som newzealandske soldater fant veien til byen, fungerte de to som guider og hjalp av og til besøkende med å arrangere audienser hos pave Pius XII. Blant disse bemerkelsesverdige personene var statsminister Peter Fraser og generalløytnant Bernard Freyberg, som da kommanderte New Zealand-divisjonen. Sistnevnte utnevnte dem til militærkapellaner, og de ble repatriert på et troppeskip tidlig i 1945 før slutten av Andre verdenskrig i Europa..

Redaktør I Auckland ble Snedden utnevnt til staben ved St. Patrick's Cathedral og ble assistent for Peter McKeefry, redaktør av Zealandia. I 1948, da McKeefry ble utnevnt til erkebiskop av Wellington, overtok Snedden rollen som redaktør og hadde stillingen i 14 år inntil han også ble overført til Wellington. I Auckland fylte han også funksjonen som kommentator som fulgte radiosendingene av katolske liturgiske begivenheter.

Hjelpebiskop i Wellington Den 23. mai 1962 ble Snedden utnevnt til hjelpebiskop av Wellington og titulærbiskop av Achelous.<ref>"Achelous", Catholic Hierarchy] (Retrieved 18 January 2020)</ref> Han ble bispeviet den 22. august 1962 av Wellintons erkebiskop McKeefry; de medkonsekrerende var biskop James Michael Liston av Auckland' og hjelpebiskop Reginald Delargey (Auckland).

Snedden deltok på de tre siste sesjonene i Det andre Vatikankonsil; den andre av de fire sesjonene startet den 29. september 1963. Han ble ganske beveget av sin første opplevelse av konsilet, da han stilte opp som en av en så stor forsamling av biskoper som representerte en universell kirke. Det «italienske uttrykket molto comosso [dypt berørt var den eneste måten han kunne oppsummere følelsene sine på».

Under sesjonen ble Snedden utnevnt til en komité som planla felles liturgiske tekster for hele den engelsktalende verden. Dette fortsatte i de påfølgende konsilsesjonene, og til slutt ble han utnevnt til International Commission on English in the Liturgy. Etter konsilet på slutten av 1960-tallet og inn på 1970-tallet kritiserte og kommenterte Snedden, med hjelp av Dom Joachim Murphy, abbed for Trappist Southern Star Abbey i Kopua, og hans team av prester, omhyggelig utkast til engelske oversettelser av forskjellige liturgiske bøker etter hvert som de ble oversatt fra latin til engelsk.

Kardinal McKeefry døde den 18. november 1973. Snedden, som overtok administrasjonen av erkebispedømmet som vikarkapitular, prekte panagyrisk i McKeefrys begravelse. «Snedden ville ha vært en populær etterfølger, men i løpet av sine elleve år som hjelpebiskop hadde han opplevd ustabil helse» og han ekskluderte seg selv fra utnevnelse (noe som han også gjorde senere). Biskop Reginald Delargey ble utnevnt til erkebiskop.

Den 28. oktober 1976 ble Snedden utnevnt til biskop av New Zealands militærvikariat. Han var også vikarkapitular som administrerte erkebispedømmet etter kardinal Delargeys død.

I løpet av denne mellomperioden, i august 1978, undertegnet Snedden integreringsavtalene for de første katolske skolene i New Zealand (Cardinal McKeefry School i Wilton, og St Bernard's School i Brooklyn – begge i Wellington erkebispedømme), som skulle integreres i det statlige utdanningssystemet under Private Schools Conditional Integration Act 1975.

Ved kardinal Reginald John Delargeys død ble Thomas Stafford Williams utnevnt til den neste erkebiskop. Snedden var Thomas Williams' hovedkonsekrator, og medkonsekratorene var biskop John Kavanagh av Dunedin og erkebiskop Petero Mataca av Suva.

Død Biskop Owen Snedden døde i Wellinton på langfredag den 17. april 1981, 63 år gammel. Hans rekviemmesse den 22. april 1981 ble feiret i St Mary of the Angels i Wellington, av biskop Cullinane, og gravtalen ble preket av biskop John Mackey av Auckland..«"Bishop Snedden Remembered», Evening Post, 22. april 1981, p. 4

Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) *bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724–1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718–1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798–1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834–1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852–1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872–1960) *1916 Erkebiskop Filippo Bernardini (1884–1954) *1933 Kardinal Norman Thomas Gilroy (1896–1977) *1935 Kardinal Peter Thomas McKeefry (1899–1973) *1947 Biskop Owen Noel Snedden'' (1917–1981) *1962

Litteratur

Referanser

Kategori:Newzealandske katolske biskoper Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Auckland Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil Kategori:Order of the British Empire (MBE)