Thomas galago er en nattaktiv dverggalago som er utbredt over store deler av Sentral-Afrika. Den er et ganske lite dyr, brungrå på oversiden og lys grå på buken. Den har tydelige mørke felt rundt øynene i motsettning til andre dverggalagoer.
Bygning Thomas' galago ligner på den nære slektningen Prins Demidoffs dverggalago med et lite, spisst hode, store ører og store brungule øyne. Det sikreste kjennetegnet på arten er morfologien til hannenes penis. Dette er dog vanskelig å se i felt. Kroppslengden fra snute til halerot er i gjennomsnitt 15 cm, med et spenn fra 12 til 17 cm. Halen er nesten dobbelt så lang som resten av dyret. De veier i gjennomsnitt 99 g, men vekten varierer fra 55 til 149 g. Hannene er større enn hunnene.Rowe, N. (1996): The Pictorial Guide to Living Primates. Pogonias Press, Hing Kong. ISBN-10 : 9780964882515
Levevis Arten har tilsynelatende relativt små krav til levemiljø og finnes i en rekke landskaper. De lever både på buskvokst savanne og i åpne skogsområder, kyst- og elveskog, myrområder og i utkanten av fjellskog, fra havnivå og opp til 2690 meter over havet. Den klarer seg tilsynelatende også godt på jordbruksland og plantasjer, men unngår rene gressletter.Ambrose, L. & Butynski, T.M. (2013): Galagoides thomasi Thomas’s dwarf galago. I Butyn & al. (red.) Mammals of Africa, volume II Primates, Blomsbury, London
Den er blitt observert i skoger der ingen andre galagoer finnes. Thomas' galago er ikke knyttet til noe bestemt høyde i vegetasjonen, men finnes fra nede ved bakken til tretoppene. I ormråder der Prins Demidoffs dverggalago også finnes, holder Thomas' galago seg oftest i de øvre sjiktene, 10–20 meter over bakken; Bearder et al. 2003). G. thomasi benytter seg av bredere greiner og hopper oftere enn G. demidovii. Den bygger reir i tornebusker eller tett vegetasjon Bearder, S.K., Ambrose, L., Harcourt, C., Honess, P., Perkin, A., Pimley E., Pullen, S. & Svoboda, N. (2003): Species-Typical Patterns of Infant Contact, Sleeping Site Use and Social Cohesion among Nocturnal Primates in Africa. Folia Primatologica 74 (5-6): side 337-354. De lever vanligvis i grupper på 1–5 individer, men i Uganda er det observert grupper på opptil 12 individer som overnattet sammen. De leter etter mat hver for seg om natten. Dietten består hovedsakelig av insekter, men også av plantesaft, frukt og frø. Arten føder én eller to unger årlig, og fødsler forekommer gjennom hele året.
Utbredelse Thomas' galago er en ganske vanlig art i utbredelsesområdet sitt. De høyeste tetthetene er observert i eldre sekundærskog og fjellskog. Det finnes ingen nøyaktige anslag av den titale bestanden, men feltobservasjonsraten varierer fra 0,2 dyr per time på Bioko til 3 dyr per time i Okomu nasjonalpark, Nigeria.Ambrose, L. & Perkin, A.W. (2000): A survey of nocturnal prosimians at Moca on Bioko Island, Equatorial Guinea. African Primates 4: side 4-10Bearder, S.K. & Oates, J.F. (2009): A Survey of Nocturnal Primates in Rhoko Forest, Nigeria. Nocturnal Primate Research Unit, Oxford Brooks.. Bestanden regnes som stabil.Svensson, M. & Bearder, S. (2019): Galagoides thomasi. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T40653A17962691.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori: Ugandas pattedyr Kategori:Lorier og galagoer