Matthias Eberhard (født 1. november 1815 i Trier i Rhinlandet i kongedømmet Preussen; død 30. mai 1876 i Trier i keiserriket Tyskland) var en tysk prelat og katolsk biskop av Trier fra 1867 til 1876. Under den prøyssiske kulturkampen var han et av dens tidlige ofre. Han ble idømt en svært høy bot, og kunne ikke betale den. Da ble han satt i fengsel, og meget av bispedømmets sjelesorg og øvrige virke ble stanset av myndighetene. Liv og virke Bakgrunn Matthias Eberhard var sønn av vertshusholderen Heinrich Eberhard i Trier og hans hustru Katharina, født Kraemer. Han gikk på katedralskolen og Det prøyssiske kongelige gymnas i hjembyen, som han ble uteksaminert fra i september 1834 «som primus [den første] i klassen» for å begynne på presteseminaret i Trier.Wolfgang Seibrich: Die Weihbischöfe des Bistums Trier Paulinus, Trier 1998, ISBN 3-7902-1326-8, s. 203.
Prest Han ble ordinert til diakon den 12. januar 1839 og til prest den 23. februar samme år. Han var først kapellan ved St. Castor i Koblenz, men ble for en kort periode biskop Wilhelm Arnoldis privatsekretær i 1842, før han ble utnevnt til professor i dogmatikk ved seminaret i Trier i november samme år, hvor han også var rektor fra 1849 til 1862. I 1850 ble han kannik i katedralen, og i 1853 ble han utnevnt til geistlig råd.Düsseldorfer Volksblatt. Jg. 10. Nr. 145 av 1. juni 1876, s. (1) (online bei Zeitungsportal NRW). I tillegg tjenestegjorde han fra 1852 til 1856 som representant for den katolske fraksjonen i det prøyssiske delstatsparlamentet.
Dominikanerordenen, som han tilhørte som tertiær,M. Lohrum: Die Wiederanfänge des Dominikanerordens in Deutschland nach der Säkularisation 1856–1875. Mainz 1971, 135;Karl Kammer: Eberhard, Matthias. I: Lexikon für Theologie und Kirche. Band 3, Freiburg i. Br. 1931, Sp. 513. tillot ham den 10. mars 1859 å ta opp kristne troende i Confraternitas militiae angelicae seu cinguli sancti Thomae Aquinatis.Bistumsarchiv Trier: Abt. 83 Nr. 501, Bl. 51.
Hjelpebiskop i Trier I 1862 ble Matthias Eberhard utnevnt til titulærbiskop av Paneas og hjelpebiskop i Trier av pave Pius IX. Han ble ordinert til biskop av biskopen av Trier, Wilhelm Arnoldi, den 3. august 1862. Hans medkonsekrerende var biskopen av Münster, Johann Georg Müller, og hjelpebiskop i Köln, Johann Anton Friedrich Baudri. Biskop av Trier Etter biskop Leopold Pelldrams død, etterfulgte Matthias Eberhard ham i 1867.
Selv om han motsatte seg ufeilbarlighetsdogmet ved Det første Vatikankonsil, proklamerte han det uten forbehold i sitt bispedømme etter at det ble vedtatt. Han beskrives som «teologisk absolutt lojal mot paven og ultramontan konservativ»Steinruck: Eberhard, Matthias. I: Lexikon für Theologie und Kirche. Band 3, Sp. 428. og regnes som «en av de viktigste predikanter i sitt århundre».
Fengsling Under Kulturkampf (Kulturkampen) ble Matthias Eberhard arrestert den 6. mars 1874. Han ble den andre prøyssiske biskop som ble sonet fengselsstraff. Det var i Trier (Trierer Strafanstalt- det konfiskerte dominikanerklosteret i byen), for å sone en «subsidiær fengselsstraff på to år og tre måneder», «fordi han nektet å betale resten av den anerkjente boten på 6400 Thaler».Kölnische Zeitung. Nr. 67 av 8. mars 1874 (Zweites Blatt), s. (1) (zeitpunkt.nrw). Imidlertid ble han løslatt fra fengselet morgenen den 31. desember 1874 «ganske uventet».Gladbacher Volkszeitung. Nr. 1 av 2. januar 1875, s. (1) (zeitpunkt.nrw).David Blackbourn: Marpingen – Das deutsche Lourdes in der Bismarckzeit (= Historische Beiträge des Landesarchivs Saarbrücken. Band 6). Saarbrücken 2007, ISBN 978-3-9808556-8-6, s. 128
Konflikter med de sekulære myndighetene oppsto snart igjen. Ifølge pressemeldinger fra november 1875 var «innledningen av embedsavsettelsesprosessen» mot biskop Eberhard nært forestående.Erzbischof Melchers von Cöln und Bischof Eberhard von Trier. I: Rhein- und Ruhrzeitung. Nr. 271 av 19. november 1875, s. (1) (zeitpunkt.nrw).
For å unngå ytterligere statlige tiltak, som han anså som represalier, hadde biskop Matthias Eberhard angivelig allerede planlagt å dra i eksil til Luxembourg. Men ettersom han døde seks måneder senere, seksten måneder etter løslatelsen fra fengselet, på høyden av Kulturkampf, skjedde aldri dette.
Da han døde, var 250 prester blitt stilt for retten, og 230 menigheter i hans bispedømme på 731 menigheter var vakante.David Blackbourn: Marpingen – Das deutsche Lourdes in der Bismarckzeit (= Historische Beiträge des Landesarchivs Saarbrücken. Band 6). Saarbrücken 2007, ISBN 978-3-9808556-8-6, s. 129. Biskopen ble gravlagt i Katedralen i Trier. Verker mini|Minnetavle på Eberhards fødehus i Trier, Hauptmarkt De tituli sedis apostolicae ad insigniendam sedem Romanam usu antiquo et vi singulari. Lintz, Trier 1846 (books.google.de). Kanzel-Vorträge des Bischofs von Trier, Dr. Matthias Eberhard. Hrsg. von Aegidius Ditscheid Band 1: Fasten-Vorträge des Bischofs von Trier, Dr. Matthias Eberhard. Groppe, Trier 1877; 3. Aufl. Herder, Freiburg im Breisgau 1894 (books.google.de). Band 2: Homiletische Vorträge über das erste Buch Moses. Groppe, Trier 1877. Band 3: Homiletische Vorträge über das zweite, dritte, vierte und fünfte Buch Moses. Groppe, Trier 1878. Band 4: Fest- und Gelegenheitspredigten. I. Groppe, Trier 1878; 3. Aufl. Herder, Freiburg im Breisgau 1895 (books.google.de). Band 5: Fest- und Gelegenheitspredigten. II. Groppe, Trier 1879. Band 6: Supplement: Predigten und Betrachtungen über Sonn- und Festtagsevangelien. 2. Aufl. Herder, Freiburg im Breisgau 1892 (books.google.de).
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760 Kardinal Bartolomeo Pacca den eldre (1756-1844) *1786 Kardinal Francesco Serra Cassano (1783-1850) *1818 Erkebiskop Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg (1768-1742) *1821 Kardinal Johannes von Geissel (1796-1864) *1837 Biskop Wilhelm Arnoldi (1798-1864) *1842 Biskop Matthias Eberhard (1815-1876) *1862www.catholic-hierarchy.org eberhard, lest 5. september 2025
Litteratur Peter Müller: Matthias Eberhard, Bischof von Trier: Ein Lebensbild (= Deutschlands Episcopat in Lebensbildern. Heft 13). Woerl, Würzburg 1874. Johann Jakob Kraft: Matthias Eberhard, Bischof von Trier. Ein Lebensbild. Paulinus, Trier 1878 (google.de). Ägidius Ditscheid: Matthias Eberhard, Bischof von Trier, im Kulturkampf. Paulinus, Trier 1900. Karl Kammer (Hrsg.): Trierer Kulturkampfpriester. Auswahl einiger markanten Priester-Gestalten aus den Zeiten des Preußischen Kulturkampfes. Nach authentischen Berichten mit einem kurzen Leben des seligen Bischofs Matthias Eberhard und einer Einleitung. Paulinus-Druckerei, Trier 1926.
Martin Persch: Eine Kontroverse zwischen Karl Joseph Holzer und Matthias Eberhard über die päpstliche Unfehlbarkeit, in Neues Trierisches Jahrbuch, 1992, Seite 81 Josef Steinruck: Eberhard, Matthias. In: Lexikon für Theologie und Kirche. Band 3. 3. Auflage, Herder, Freiburg im Breisgau u. a. 1995, Sp. 428 (). Josef Steinruck: Matthias Eberhard (1867–1876). In: Die Bischöfe von Trier seit 1802. Festgabe für Bischof Dr. Hermann Josef Spital zum 70. Geburtstag am 31. Dezember 1995 (= Veröffentlichungen des Bistumsarchivs Trier. Band 30). Hrsg. von Martin Persch und Michael Embach. Paulinus, Trier 1996, ISBN 3-7902-0160-X, S. 123–140. Wolfgang Seibrich: Die Weihbischöfe des Bistums Trier (= Veröffentlichungen des Bistumsarchivs Trier. Band 31). Paulinus, Trier 1998, ISBN 3-7902-1326-8, S. 203–209. Heinz Monz (Hrsg.): Eberhard, Matthias. In: Trierer biographisches Lexikon. WVT, Trier 2000, ISBN 3-88476-400-4, S. 92–93. Josef Steinruck: Matthias Eberhard (1867–1876). In: Auf dem Weg in die Moderne. Geschichte des Bistums Trier. Hrsg. von Martin Persch und Bernhard Schneider. Band 4 (= Veröffentlichungen des Bistumsarchivs Trier. Band 38). Paulinus, Trier 2002, ISBN 3-7902-0274-6, S. 91–100 und passim.
Referanser
Kategori:Tyske katolske biskoper Kategori:Personer fra Trier Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Deltakere på Første Vatikankonsil