Seksuell parasittisme er en samlebetegnelse på forskjellige former for formering der den ene parten bidrar med ekstremt lite, enten ved at den lever som en parasitt på partneren, eller ved at den bare utnytter deler av partnerens bidrag og forkaster partnerens gener.
Parasittisk samliv thumb|right|Et par med Schistosoma-ikter, den store hannen omslutter hunnen. Hos mange arter har hannene begrensede oppgaver og betydlig mindre enn hunnene. I miljøer der det kan være vanskelig for hanner og hunner å finne hverandre, vil hannen i noen tilfeller utvikle seg til å feste seg på hunnen som en parasitt, slik at de ikke kommer bort fra hverandre. Dette gjelder for eksempel flått, der hannen vil suge seg fast på den mye større hunnen og både leve av henne og befrukte henne.
Hos ikten Schistosoma er forholdet mellom hann og hunn omvent, der hannen er flere ganger hunnens størrelse. De lever som en parasitt i kroppen hos mennesker, og når en hunn og en hann finner sammen, vil hannen omslutte hunnen slik at de to ser ut som pølse i lompe. Hannen tar opp næring og gir til hunnen.
Den mest ekstreme formen for slik seksuell parasittisme finnes hos sjødjevelfamilien, en type marulker som lever på stort dyp. I disse mørke, næringsfattige omgivelsene lever dyrene spredt. Hannene er bitte små og kan veie så lite som en milliontedel av hunnen. Når en hann finner en hunn, vil han bite seg fast i henne og til slutt vokse sammen med huden hennes. Han vil reduseres helt til et slags spermeiproduserende vedheng.
Parasittiske parringer thumb|right|Spiselig frosk er en hybridart og mange bestander er avhengig av gener fra foreldreartene latterfrosk og damfrosk for å overleve over tid. Andogenese er en form for parasittisme der en hann befrukter egg, hvor bare hans genetiske materiale blir brukt, slik at avkom alle er kloner av far. Noen ganger vil slike hanner bruke hunner (eller tvekjønnede individer) av nærstående arter for dette formålet, slik som kuleskjellene i slekten Corbicula. Denne formen for parasittisme kan fort lede til at både parasitt og vert dør ut fordi det bare blir født hanner. Denne formen for seksuell parasittisme er derfor lite vanlig i naturen. Gynogenese er en situasjon der hunner lager egg uten foregående reduksjonsdeling, men likevel er avhengiv av selve parringen for at fosterutviklingen skal komme i gang. Dette forekommer blant annet hos Amazonas-molly. Lampert, K.P. & Schartl, M. (2008): «The origin and evolution of a unisexual hybrid: Poecilia formosa» i: Philosophical Transactions of the Royal Society B-Biological Sciences 363 (1505), s. 2901-2909. doi:10.1098/rstb.2008.0040 Hos slike arter vil parasittismen ikke være noen stor belastning, fordi hanner ofrer relativt lite i parringen. Dette er den vanligste formen for seksuell parasittisme. Hybridogenese er en situasjon der en hybridbestand er avhengig av genetisk materiale fra moderartene for at bestanden skal bestå. Det finnes hybridogenetisk arter der begge kjønn parrer seg med andre arter, slik som hos spiselig frosk. Utrykket brukes også om situasjoner hos enkelte maur, der hybrider mellom to arter gir opphav til arbeiderkasten, mens haploide (ubefruktede) egg blir til hanner. Nye dronninger lages ved at hunnen kloner sine egne diploide celler via ukjønnet formering.
Referanser
Kategori:Formering Kategori:Parasitter Kategori:Utviklingsbiologi