thumb|right|Elefantflokk i Etosha nasjonalpark. Flokken består av bare hunner som er i slekt. Et matrilineært samfunn eller flokksystem er en sosial struktur der døtre bli i den gruppen, flokken eller familien der de fødes, og henge sammen med moren så lenge hun lever.Murdock, G. P. 1949. Social Structure. London and New York: Macmillan, p. 185. Dette må ikke forveksles med et matriarki, der kvinner (eller hunner hos andre arter) har den politiske makten. Materiliniearitet handler om den genetiske kontinuiteten i en gruppe, uavhengig av hvilket kjønn makten er knyttet til. Hos mennesker omtales dette vanligvis som kvinnelinje.
Genetisk utgangspunkt For at en art som danner flokker skal unngå innavl må det eksistere et system der beslektede individer ikke parrer seg. Hos de fleste dyrearter foregår dette ved at enten hannene eller hunnene flytte ut når de kommer i kjønnsmoden alder og finne seg en ny partner.
Hos pattedyr vil den matrilineære linjen kunne defineres via Mitokondrielt DNA. Den grunnleggende genetiske og sosiale kontinuiteten i i en slik gruppe utgjøres av hunner, mens hanner kommer og og går. Unge hanner forsvinner fra flokkene når de kommer i kjønnsmoden alder for å finne seg en annen flokk. Dette er det vanligste systemet hos pattedyr. Hos fugler, som har et motsatt genetisk kjønnssystem (ZZ - ZW), er patrilineære systemer vanligst.
Sosiale systemer hos matrilineære arter
Flokker uten hanner Hos elefanter utgjøres hele flokken av hunner og unger, mens hannene lever alene eller i små flokker med andre hanner. Hos afrikansk bøffel og hvalross levere hunnene i flokker uten hanner i deler av året.
Flokksystemer med én hann Mange matrilineære arter har et flokksystemer med en enkelt alfahann som styrer flokken, slik som løve og gorilla. Hos hest og sebra vil slike flokker være et harem, styrt av en enkelt hingst. Unge hanner bli sent ut av flokken, slik at det stadig finnes unge hanner uten flokktilhørighet i området. Hos mange primater slik som gorillaer leder dette til et system med flokker av ungehanner som henger sammen. De kan bli i slike ungakarsflokker til de blir voksne nok til å finne seg en ny flokk. Hos de fleste primater er det hannene som forlater gruppen, men menneske og sjimpanse ser ut til å være primært patrilineære, der hunnene i de fleste tilfeller forlater gruppen når de kommer i kjønnsmoden alder.
Flere hanner i en flokk Andre arter, slik som bavianer, er mer tolerante og etablerer et hierarkisk system med dominante og underordnede hanner. Hanner vil imidlertid fortsatt forlate flokken når de blir kjønnsmodne. De vil finne en ny flokk hvor de vil forsøke å klatre i hierarkiet i den nye flokken. Hunnene danner sterke sosiale bånd son holder flokken sammen.
Flekkhyene har en både matrinieær og matriarkalsk flokkstruktur, der hunnene er større og mer dominerende enn hannene.
Referanser
Kategori:Zoologi