Spiralsaken, også kjent som spiral­kampanjen (dansk: spiralsagen eller spiralkampagnen) er en pågående etterforskning av danske legers praksis med å tvinge prevensjon på grønlandske inuitkvinner på 1960- og 1970-tallet, ved å plassere spiral (intrauterin prevensjon) i tusenvis av grønlandske jenter og kvinner – ofte uten samtykke og etter ordre fra myndighetspersoner. Programmet ble opprettet for å forhindre uønskede graviditeter, redusere kostnader og kontrollere fødselstallene på Grønland. Flere slike tilfeller fant sted også etter at ansvaret for helsevesenet ble overført til Grønlands regjering i 1991.

Grønlandske politikere som Aki-Matilda Høegh-Dam, og tidligere statsminister Múte Bourup Egede har omtalt prevensjonskampanjen som folkemord, og Grønlands menneskerettighetsråd har uttalt at kampanjen brøt med eksisterende personvernsregler. I 2022 ble det inngått en avtale mellom den danske og grønlandske regjeringen om en toårig gransking av kampanjen, selv om enkelte aktivister har kritisert granskingen for å være for snever. I 2023 startet etterforskningen formelt, og 67 kvinner saksøkte den danske staten. Etterforskningen er planlagt ferdigstilt i 2026.

I september 2025 ble rapporten publisert. Samme måned ba Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen om unnskyldning, på vegne av den danske stat og grønlandske myndigheter.

Program for ufrivillig fruktbarhetskontroll Mellom cirka 1966 og 1975 fikk tusenvis av grønlandske inuitjenter og -kvinner innsatt spiral (intrauterin prevensjon) for å hindre graviditet, på ordre fra den danske staten og utført av danske leger. Halvparten av de 9 000 kvinnene på Grønland som kunne få barn, fikk innsatt spiral i løpet av programmets fem første år. Noen av jentene som ble rammet, var så unge som 12 år, og i mange tilfeller ble ikke kvinnene – eller, i tilfeller med mindreårige, foreldrene deres – informert eller spurt om samtykke før inngrepet. For eksempel var Naja Lyberth 13 eller 14 år gammel, Elisibánguak' Jeremiasssen var 13 år, og Arnannguaq Poulsen var 16 år og oppholdt seg i Danmark da hun fikk satt inn spiral. Alle jentene i Lyberths klasse ble bedt om å få spiral av en tilreisende lege, og deretter tatt med til sykehus for å få den innsatt. Målet med kampanjen var å hindre uønskede eller planlagte graviditeter, redusere utgifter til barneomsorg og kontrollere fødselstallene på Grønland. Til slutt ble spiraler satt inn i tusenvis av jenter og kvinner uten samtykke under kampanjen. Som resultat ble fødselsraten på Grønland halvert i løpet av bare noen få år.

Deler av kampanjen var ulovlig. På Grønland var det frem til 1970 ulovlig for leger å gi prevensjon til jenter uten foreldrenes samtykke. Etter 1970 var det fortsatt ulovlig å sette inn spiral hos jenter under 15 år som – som Lyberth – ikke hadde vært gravide tidligere. Grønland fikk først selvstyre over sitt helsevesen i 1991.

Granskning og reaksjoner

I 2017 var Naja Lyberth blant de første som offentlig snakket om spiral­kampanjen; hun skrev på Facebook om sine opplevelser. I 2022 avdekket podcasten Spiralkampagnen, produsert av Danmarks Radio (DR), dokumentasjon og arkiver knyttet til kampanjen. Etter at podcasten ble publisert samme år, begynte politikere og menneskerettighetsorganisasjoner å kreve en offisiell granskning. Partiet Naleraq utarbeidet et lovforslag for å få kampanjen undersøkt. Den 2. juni stemte Inatsisartut (Grønlands parlament) for å kreve at den danske regjeringen graver i kampanjens historie. Senere samme år ble det inngått en avtale mellom den danske og grønlandske regjeringen om en toårig undersøkelse. Undersøkelsen har som mål å dokumentere bakgrunnen for prevensjonskampanjen; hvordan den ble gjennomført – inkludert Grønlandske myndigheters involvering – hvorfor kampanjen ble startet og videreført, samt andre programmer for fruktbarhetskontroll fram til 1991. Etterforskningen startet formelt i mai 2023 og skulle etter planen være ferdig i mai 2025, men etterforskerne ba om en forlengelse til 31. januar 2026. Alle etterforskerne er kvinner fra Grønland og Danmark.

Grønlands helseminister fra partiet Inuit Ataqatigiit, Mimi Karlsen, oppfordret kvinner som var berørt av programmet til å ta kontakt med Tusaannga, en sosial- og hjelpetelefon. Aki-Matilda Høegh-Dam, parlamentsmedlem for Siumut i Folketinget, omtalte kampanjen som et folkemord. Hun uttalte at i den danske statens ønske om å modernisere Grønland, ble det ansett som for kostbart å forbedre levekårene for befolkningen – og derfor valgte staten å begå folkemord mot dem gjennom denne typen tiltak.: "" [the state was also obligated to modernise Greenland and improve its welfare. But when the 'project' turned out to be expensive, the Danish state decided to commit genocide simply to save the economy]. Den danske advokaten Mads Pramming sammenlignet saken med , en dansk operasjon fra 1951 der 22 grønlandske barn ble sendt til Danmark for å bli assimilert. Naja Lyberth uttalte i 2022 at kampanjen stjal jomfrudommen hennes, påførte henne smerte, muligens forårsaket komplikasjoner senere i livet, og fortsatt gir henne traumer i voksen alder. Ifølge Grønlands menneskerettighetsråd ble regelverket for familieliv og personvern brutt.

Noen aktivister har kritisert at undersøkelsen kun dekker perioden fram til 1991. I desember 2022 rapporterte BBC News at flere kvinner og jenter hevder at kampanjen fortsatte etter 1991. Mimi Karlsen uttalte i et intervju med BBC at hun ville sende anklagene videre til grønlandske helsemyndigheter for å finne ut om de er sanne, og om de gjenspeiler utbredte praksiser knyttet til spiralsaken. Minst ni kvinner har meldt fra til myndighetene om at de fikk innsatt spiral uten samtykke etter 1991. Medisinske etterforskere fant at fire av inngrepene ble utført uten samtykke (tre hadde dokumentert samtykke), og åtte av de ni tilfellene skal ha skjedd etter år 2000. De fleste ble utført mens kvinnene lå i narkose i forbindelse med provoserte aborter. Nivi Olsen, medlem av Demokraatit og representant i Inatsisartut, har tatt til orde for at undersøkelsen bør utvides til også å omfatte prevensjonstiltak etter 1991.

I oktober 2023 saksøkte Lyberth og 66 andre kvinner den danske staten og krevde 300 000 danske kroner hver. I mars 2024 gikk 143 kvinner til søksmål mot Danmark og krevde til sammen 43 millioner kroner i erstatning. Som svar på undersøkelsen anklaget Grønlands statsminister, Múte Bourup Egede, Danmark for å ha begått folkemord i Grønland.

Som svar på anklagen om folkemord, avviste både Rasmus Jarlov, talsperson for Det Konservative Folkeparti, og Martin Lidegaard, leder for Radikale Venstre, påstanden. De mente det ikke forelå noen bevis for en organisert innsats for å utrydde Grønlands inuitbefolkning. Trine Mach, talsperson for Enhedslisten, tok ikke stilling til om praksisen kunne kalles folkemord, men etterlyste en offisiell unnskyldning fra Danmark. Blant forskere er det uenighet om begrepet «folkemord» er passende. Den danske juristen Frederik Harhoff mente at det heller kan dreie seg om en forbrytelse mot menneskeheten eller brudd på menneskerettighetene, men ikke et folkemord. Kolonialismeforsker Naja Graugaard Dyrendom hevdet derimot at praksisen var drevet av etnisk fiendtlighet, og at den bør etterforskes som et folkemord.

Se også De juridisk fedreløse Det grønlandske eksperimentet

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:1960-årene i Danmark Kategori:1960-årene på Grønland Kategori:1970-årene i Danmark Kategori:1970-årene på Grønland Kategori:Barnevern Kategori:Rasisme