Petro Pavlo Oros (ukrainsk: Петро Павло Орос, ungarsk: Orosz Péter Pál; født 14. juli 1917 i Biri i kongedømmet Ungarn i Østerrike-Ungarn, død 27. august 1953 i Siltse i Irsjava rajon i Ukrainske SSR i Sovjetunionen) var en rutensk gresk-katolsk prelat og hjelpebiskop i eparkiet Mukatsjevo.
Liv og virke Bakgrunn Petro Pavlo Oros ble født i 1917 i Biri, et sted i en del Østerrike-Ungarn som etter begge verdenskriger forble tilliggende Ungarn. Faren hans var rutensk gresk-katolsk prest, som døde da Petro Oros var to år gammel. Han var foreldreløs fra han var ni år gammel. Mellom 1937 og 1942 studerte han ved presteseminaret i Uzhhorod. Prest Den 26. juni 1942 ble han presteviet for eparkiet Mukatsjevo av biskop Oleksandr Stojka (1890-1945) av Mukatsjevo.
I 1944 ble regionen Transkarpatia erobret av Den røde armé og annektert til den ukrainske sovjetiske sosialistiske republikk.
Hjelpebiskop (hemmelig) Biskop Teodor Romzja, den senere saligkårede apostoliske administrator av Mukatsjevo, utnevnte ham til hjelpebiskop av eparkiet bare to år senere og ordinerte ham til biskop i Uzhhorod den 19. desember 1944. Ordinasjonen fant sted uten medkonsekratorer. Alle hemmelige ordinasjoner av eparkiet (seks mellom 1944 og 1991) ble anerkjent av Den hellige stol i 1991.
Den sovjetiske regjeringen begynte å undertrykke de gresk-katolikkene og presse dem til å bli ortodokse, men Oros motsatte seg dette og forble trofast mot paven. I 1949, etter at hans kirke ble beordret stengt av regjeringen, fortsatte Oros å tjene lokalsamfunnet i daværende Irsjava rajon i hemmelighet.
Den 27. august 1953 ble han myrdet, skutt ihjel, av en kommunistisk antikristen politibetjent på togstasjonen i Siltse i Transkarpatta (Zakarpatska oblast) på vei hjem fra messefeiring under et sjelesørgerisk besøk. Før sin død kunne han fortsatt motta nattverd fordi han bar med seg konsekrete hostier.
Han ble gravlagt på politiets eiendom, og levningene ikke gravlagt på nytt på et verdigere sted før i 1992, etter Sovjetunionens oppløsning. Hans minnedag ble fastsatt til 27. august, den dato biskopen led martyrdøden.
Saligkåring Pave Frans anerkjente Oros' martyrdød den 5. august 2022. Hans saligkåring var planlagt til 3. mai 2025, men ble utsatt på grunn av pavens død. Den 27. september 2025 utførte kardinal Grzegorz Ryś, erkebiskop av Łódź, saligkåringen i Bilky i sørvestre Ukraina på vegne av pave Leo XIV.
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Erkebiskop Onofrio Costantini (1654-1726) *1665 Erkebiskop Filoteo Zassi O.S.B.M. (1654-1726) * bispeviet 1700 Erkebiskop Basilio Matranga O.S.B.M. (1677-1748) *1716 Erkebiskop Joseph Schirò O.S.B.M. (1690-1869) *1736 Erkebiskop Jason Junosza Smogorževsky (1715-1788) *1758 Biskop Petro Bielański (Bilyanskyi) (1736-1798) *1781 Erkebiskop Anton Anhelovych (Angellowicz) (1756-1814) *1796 Erkebiskop Mihail (Mychajlo) Lewicki (Levyckyj) (1774-1858) *1813 Biskop Vasyl Popovics (1796-1864) *1838 Biskop Jozef Gaganecz (1793-1875) *1843 Biskop János Pásztélyi Kovács (1826-1891) *1875 Biskop Ján Vályi (1837-1911) *1883 Biskop Gyula Firczák (1836-1912) *1892 Biskop Julije Drohobeczky (1853-|934) *1892 Erkebiskop Antal Papp (1867-1945) *1912 Biskop Miklós Mihály Dudás O.S.B.M. (1902-1972) *1939 Biskop Teodor Romzja (1911-1947) *1944 Biskop Petro Pavlo Oros (1917-1953) *1944orosp.html, lest 4. oktober 2025
Referanser
Kategori:Ungarske katolske biskoper Kategori:Ukrainske katolske biskoper Kategori:Linjen Costantini (ekstinkt) Kategori:Personer fra Szabolcs-Szatmár-Bereg Kategori:Saligkårede