thumb|upright=1.3|To sider av Liber Eliensis, Trinity College, Cambridge MS O.2.1. Fra tidlig andre kvartal på 1100-tallet, skrevet på latin av munker ved klosteret Ely Abbey, Cambridgeshire, England. Liber Eliensis, eller Book of Ely (engelsk, omtrentlig Ely-krønikene), er en engelsk krønike og historiebok fra 1100-tallet, skrevet på latin. Den består av tre bøker og ble skrevet på klosteret Ely Abbey på øya Ely i myrområdene i det østlige Cambridgeshire. Ely Abbey ble katedralen til et nyopprettet bispesete i 1109.
Liber Eliensis dekker perioden fra klosterets grunnleggelse i 673 til midten av 1100-tallet, og bygger på tidligere historiske verk. Det inneholder dokumenter og historier om helgeners liv. Verket er typisk for en type lokalhistorie produsert i løpet av siste del av 1100-tallet. Lignende bøker ble skrevet ved andre engelske klostre. Liber Eliensis, som er den lengste av de samtidige lokalhistoriene, inneholder beretningen om ødeleggelsene som kaoset forårsaket under kong Stefans regjeringstid. Det dokumenterer også bispegjerningene til Nigel, biskopen av Ely fra 1133 til 1169, og hans tvister med kong Stefan. Boken inneholder dessuten nedtegnelser om mirakler utført av klosterets skytshelgen, Æthelthryth, og om ulike gaver som var blitt gitt i gave til Ely kloster. Også omtalt er et kort dikt eller kvad som ble tilskrevet Englands danske konge Knut den mektige under hans kongelige besøk til Ely.Parker, Eleanor (2018): «‘Merry Sang the Monks’: Cnut’s Poetry and the Liber Eliensis», Scandinavica 57 (1): 14–38. https://doi.org/10.54432/scand/GXOR9440.
Verket bærer ikke noe forfatternavn, men etter tradisjonen ble det skrevet av enten munken Richard eller munken Thomas. Den ene av dem, Richard, har blitt identifisert som en tjenestemann i klosteret, men noen historikere mener at verken Richard eller Thomas var forfatteren, og opererer med tre skrivere (identifisert som Hånd A, B og C).«Introduction», Camden Third Series, Volume 92 - July 1962. Publisert online 24. desmber 2009 av Cambridge University Press Manuskriptet har vært kjent siden 1848 og oppbevart ved Trinity Collage på Universitetet i Cambridge, men eksisterer i to komplette manuskripter, supplert av delvise manuskripter. Den latinske teksten ble utgitt i 1962, og en engelsk oversettelse fulgte i 2005. Utdrag hadde dukket opp på trykk tidligere.
Liber Eliensis utgjør et viktig bidrag til den generelle kunnskapen om området og tiden den ble nedtegnet i, og mer spesifikt til kunnskapen om klosteret og bispesetet i Ely i middelalderen.
Bakgrunn og forfatterskap thumb|left|Statuen av den hellige Æthelthryth i Elykatedralen, skytshelgen, grunnlegger og abbesse av Ely-klosteret, og er omtalt i krønikien. Liber Eliensis ble skrevet i Ely-klostert, som ble Elykatedralen da den ble omgjort til et bispesete i 1109.Stafford (1989), s. 20Stafford (1989), s. 180–181 Historikeren Elisabeth van Houts mener at den ble skrevet i to etapper: først under biskop Hervey le Breton, som hadde embetet fra 1109 til 1133; og fortsatte under biskop Geoffrey Ridel, som tjenestegjorde fra 1173 til 1189. For van Houts var den første etappen oversettelsen av et angelsaksisk verk til latin, bestilt av biskop Hervey. Resten av verket, hevder van Houts, ble komponert på 1170-tallet.van Houts (2002), s. 110
E.O. Blake, som redigerte den første trykte utgaven av latinske verket, konkluderer imidlertid med at Liber sannsynligvis ble satt sammen i tre deler, basert på innholdet. Den første boken i Liber ble påbegynt etter 1131, da en av kildene som ble brukt i Liber var blitt fullført. Den andre har et forord som beklager forsinkelsen i fullføringen, og kan ikke ha blitt påbegynt før 1154, ettersom den nedtegner hendelser fra dette året. Den tredje og siste boken ble fullført mellom 1169, da biskop Nigel døde, og hvis død er omtalt i boken, og 1174, da en ny biskop ble utnevnt. Siden det ikke er noen omtale av Nigels erstatning, hevder Blake at dette antyder at bok tre ble fullført før den nye biskopen tiltrådte.Blake: «Introduction», Liber Eliensis, s. xlvi–xlix
Tradisjonelt ble verket tilskrevet enten Thomas eller Richard, to munker fra Ely som er nevnt i teksten.Fairweather (2005), s. xvii Historikeren Antonia Gransden er tilbøyelig til å tro at verket er av Richard, som vanligvis identifiseres med Richard som ble registrert som subprior og prior av Ely, og som innehadde sistnevnte embete fra 1177 til en tid mellom 1189 og 1194.Gransden (1974), s. 271 Blake mener at Richard var forfatteren, men han anser at bevisene er ufullstendige. Janet Fairweather, en klassisist og en nylig oversetter av Liber, antyder at den kan ha blitt skrevet av noen andre enn de tradisjonelle kandidatene. Uansett hvem forfatteren er, oppgir Liber spesifikt at den ble skrevet etter befaling fra noen medlemmer av klostersamfunnet i Ely.Gransden (1974), s. 272
Liber er én av en rekke klosterhistorier skrevet i midten og slutten av 1100-tallet, da flere klostre i Nord- og Sør-England framstilte verk viet til å nedtegne historiene til sine religiøse hus og lokale områder. I sør omfatter disse Historia Ecclesie Abbendonensis fra Abingdon Abbey, Chronicon Abbatiae Rameseiensis fra Ramsey Abbey, Chronicon Angliae Petriburgense fra Peterborough Abbey, en historie om bispedømmet Bath og Wells, og Chronicon Monasterii de Bello fra Battle Abbey. De nordlige historiebøkene nedtegner grunnleggelseshistoriene til de forskjellige cistercienserklostrene i nord, sammen med annen informasjon knyttet til disse husene. De fra sør, deriblant Liber Eliensis, omhandler hovedsakelig de forskjellige kontroversene som involverer deres respektive religiøse hus. De nordlige historiebøkene er mindre opptatt av kontroverser, og er generelt mer opptatt av hagiografier.Gransden (1974), s. 269–270
Innhold right|thumb|upright=1.3|Trykk fra tidlig 1800-tall av Ely-katedralen, der Liber Eliensis ble produsert.
Verket er tradisjonelt delt inn i tre bøker. I tillegg til historien i bok I inneholder den første delen også en prolog og et forord. Den drøfter grunnleggelsen av klosteret Ely og bakgrunnen til grunnleggeren Æthelthryth. Den første boken omhandler også historien til klosterets og dets abbedisser fram til de danske invasjonene på 800-tallet. En beskrivelse av ødeleggelsen av klosteret av danskene og av styret til kong Edgar av England (regjerte 959–975) som avslutter boken. Fairweather (2005), s. 9–11 Den andre boken, bok II, begynner med restaureringen av klosteret under Edgars regjeringstid og under biskop Æthelwold. Beretninger om de påfølgende abbotene fram til den siste, Richard, er inkludert i bok II, samt en rekke charter og andre dokumenter. Fairweather (2005), s. 85–95 Den siste boken, bok III, inneholder informasjon om klosterets konvertering til et bispesete, og om de første biskopene; den avsluttes med en beskrivelse av Thomas Beckets martyrdød. I tillegg til den historiske fortellingen finnes en rekke dokumenter og charter knyttet til biskopene. Fairweather (2005), s. 286–296
Verket skildrer også kaoset og ødeleggelsene forårsaket under kong Stefans regjeringstid. Krønikeskriveren oppgir at mislykket innhøsting og plyndring forårsaket en hungersnød. Verket beskriver området rundt klosteret i 32 til 48 kilometer som fylt med ubegravde lik, og at prisen på en bushel korn steg til 200 pence (bushel er en gammel målenhet for tørrvarer og tilsvarer en norsk fjerding, ei fjerdedels korntønne eller skjeppe). De lange beskrivelsene av Nigel av Elys tvister med kong Stefan fører til en diskusjon om slaget ved Lincoln 1114 og andre saker som ikke er direkte relatert til Ely. Liber gir en detaljert beretning om Nigels karriere, selv om krønikens forfatter generelt favoriserer Stefan framfor sin egen biskop. Kong Henrik IIs kroning som engelsk regnes som en utmerket begivenhet, og Liber roser den nye kongen.Gransden (1974), s. 280–281
En viktig del av verket var viet til miraklene og forherligelsen av Elys skytshelgen, den hellige Æthelthryth. Helt i begynnelsen av verket innlemmer et tidligere Vitae, eller hagiografi (helgenbiografi), av Æthelthryth, som ligner på helgenbiografiene til andre helgener som ble skrevet av Goscelin på 1000-tallet; Goscelin er kjent for å ha besøkt Ely.Gransden (1974), s. 282 Verket kan ha bidratt til å øke antallet pilegrimer som besøkte Ely, samt gjort det mulig for munkene å bedre forklare historien om tidligere donasjoner til klosteret. Mange av gavene til klosterkirken er beskrevet, for eksempel alterduken donert av dronning Emma (død 1052), hustru til både kong Æthelred II (død 1016) og kong Knut (død 1035), med en kort fortelling om omstendighetene rundt gaven.Gransden (1974), s. 284–285 Mirakelfortellingene uttrykker ofte at de som ønsket helbredelser eller mirakler som ligner på de i Liber, måtte komme til klosteret, hvor de kunne gi en donasjon.Paxton (2003), s. 124 Historikeren Jennifer Paxton hevder at økt pilegrimsreise til klosteret var et av hovedmålene til dem som skrev Liber.Paxton (2003), s. 128
En annen bekymring i krøniken var klosterets ervervelser av jord, eiendom og landområder. Verket innlemmer tre eksisterende inventarer av klosterets eiendeler, og registrerer hver gave til klosteret, med informasjon om giverens og av og til detaljer om giverens liv. Denne detaljerte oversikten over klosterets ulike rettigheter og eiendeler var nyttig hvis disse eiendelene måtte forsvares mot konflikter utenfra eller innenfra. Liber ble brukt av munkene til å forsvare sine krav om å være de reelle arvingene til klosterets rettigheter og eiendom, snarere enn biskopene, etter at klosteret ble omgjort til et bispesete. Krøniken registrerer også eiendomsfordelingen mellom munkene og den nyutnevnte biskopen. Ifølge krønikeskriveren fant delingen sted under den første biskopens, Hervey le Bretons, bispedømme, og ble karakterisert som knapt tilstrekkelig for munkenes behov. Senere registrerer krøniken dokumenter fra biskopene som definerte skillet mellom munkene og bispedømmet.Gransden (1974), s. 283–284 Krøniken beskriver også konflikten mellom klosteret og diverse biskoper av Lincoln, som hadde fortsatt inntil klosteret ble et bispesete i 1109.Gransden (1974), s. 286
Et tredje tema i verket er vektleggingen av viktigheten og antallet fornemme begravelser som fant sted på Ely. De ville ha økt andres ønske om å bli begravet der, noe som ville ha kommet samfunnet til gode gjennom donasjonene som ville ha strømmet inn fra de som ønsket å sikre deres begravelse. Liber legger vekt på begravelsene til Æthelstan, en biskop av Elmham (dagens Norwich), Ælfwine, en annen biskop av Elmham, og Wulfstan, en erkebiskop av York.Paxton (2003), s. 132–134
Noen av disse kildene kan opprinnelig ha vært muntlige verk. En rekke av historiene i de narrative delene av Liber ligner norrøne sagaer, deriblant fortellingen om kong Knut som besøker klosteret og selv dikter et kvad på angelsaksisk for de forsamlede munkene:
«Merie sungen ðe muneches binnen Ely ða Cnut ching reu ðer by. Roweþ cnites noer the lant and here we þes muneches sæng»
(Muntert sang munkene i Ely, da Knut kongen rodde forbi. Ro, menn, nærmere land, og la oss høre munkenes sang.)Oversatt fra Merrily sang the monks in Ely,/When Cnut the king rowed by./Row, men, nearer to the land,/And let us hear the monks’ song
Innflytelse
Liber var kjent for krønikeskriveren Matthew Paris fra 1200-tallet, som brukte det sammen med Chronicon Abbatiae Rameseiensis fra Ramsey Abbey i sine egne historiske verk. En annen engelsk forfatter fra 1200-tallet, Roger av Wendover, var også oppmerksom på Liber.Gransden (1974), s. 374 og fotnote 147