Genderqueer – en selvbiografi er en grafisk roman fra 2019. Den er skrevet og illustrert av amerikanske Maia Kobabe, og oversatt til norsk av Sonja Dalseth og Madsen Sparler i 2023. Boka er et memoar over Kobabes liv fra ungdom til voksen, med utforskning av kjønnsidentitet og seksualitet, og identifikasjon som ikke-binær.
Boka omhandler temaer som kjønnsdysfori og aseksualitet, ved hjelp av tekst og illustrasjoner. Kobabe forteller hens historie fra barndom til voksenliv, med viktige milepæler og opplevelser – som første menstruasjon, en gryende innsikt i hva det vil si å være transkjønnet og første kjærlighetsforhold.
Genderqueer fikk i utgangspunktet et lite opplag og ble markedsført mot eldre tenåringer og voksne. Da boka i 2020 ble tildelt Alex-prisen fra American Library Association (ALA) for sin appell til unge lesere mellom 12 og 18 år, ble den kjøpt inn til bibliotek på ungdomsskoler og videregående skoler. Siden 2021 har boka vært gjenstand for flere forsøk på forbud, og ALA rangerte den som den mest sensurerte boka i 2021, 2022 og 2023. Boka var «årets mest forbudte bok» i 2023, ifølge Guinness verdensrekord.
Sammensetning og publisering Kobabe (som bruker Spivak-pronomenene e/em/eres ) kom ut som ikke-binær i 2016. Kobabe begynte å tegne svart-hvitt-tegneserier om eres egne erfaringer med kjønnsidentiteten sin og publisere disse på Instagram. Tegneseriene dannet senere grunnlaget for boka, som delvis var motivert av vanskelighetene Kobabe selv hadde med å forklare kjønnet sitt til foreldrene hens.
Genderqueer ble først utgitt i USA av Lion Forge Comics 28. mai 2019, som Gender Queer: A Memoir med et førsteopplag på 5 000 eksemplarer. Boken ble markedsført mot voksne og eldre tenåringer, og Kobabe har uttalt at den tiltenkte målgruppen var 16 år og eldre. I juli 2022 kom en innbundet utgave med forord av serieskaperen ND Stevenson og etterord av Kobabe.
I Norge er boka utgitt på Måltrost forlag, oversatt av Sonja Dalseth og Madsen Sparler. Første opplag kom i 2023 og pr. 2025 har den kommet i tre opplag.
Kritisk mottakelse Publishers Weeklys anmeldelse fra februar 2019 uttalte at «dette inderlige memoaret skildrer, med til tider smertefull ærlighet, opplevelsen av å vokse opp uten kjønnskonformitet. [...] og vil garantert utløse verdifulle diskusjoner hjemme og i klasserommet.» Boka kom med på Publishers Weeklys «Graphic Novel Critics Poll» i desember 2019 – Heidi MacDonald skrev at boka er «et utrolig sympatisk memoar om selvoppdagelse, gjengitt i ren, elegant kunst, som burde bli en skeiv tegneserieklassiker.» Tegan O'Neil (The Comics Journal, 2019) mente at «boka er mer enn bare et memoar, den er laget for å forklare selve konseptet med å være ikke-binær, og begynner med forfatterens første minner om kjønn og slutter med oppdagelsen av Spivak-pronomen og hens første skritt på veien til å få menneskene rundt hen til å akseptere og forstå nevnte pronomen. [...] En del av boken beskriver hens seksuelle historie, samt en rekke skremmende og smertefulle turer til gynekologen, og selv på de mest sensitive områdene forblir Kobabes kunst og historiefortelling både personlig og tydelig.»
Jenni Frencham (School Library Journal, 2019) kalte boka en «flott ressurs for de som identifiserer seg som ikke-binære eller aseksuelle, så vel som for de som kjenner noen som identifiserer seg på den måten og ønsker å forstå det bedre», og uttalte at den «vil appellere til tenåringer, spesielt fans av Alison Bechdels Fun Home og Mason Deavers I Wish You All the Best». Jacob Roden (The News-Gazette, 2020) skrev at «på grunn av formatet er boken lett fordøyelig, og Kobabe leder leseren trygt gjennom de komplekse spørsmålene rundt kjønnskonstruksjon. [...] Jeg anbefaler denne boken på det varmeste til alle som er interessert i å lære det grunnleggende om kjønnsidentitet. Personer i LGBTQ+-miljøet vil særlig sette pris på fortellingen om det å komme ut og finne sin identitet samt de mange referansene til skeive ikoner.» Sophie Brown (GeekMom, 2022) kommenterte at «Genderqueer er ikke en spesielt lettlest bok, men den er sterk», og at for noen som stiller spørsmål ved sin identitet, vil den «være en trøstende stemme fra en som har gått den samme veien».
Publishers Weekly karakteriserte Kobabe som «en direkte og ærlig tegneserieskaper som bruker mediet dyktig, om enn uten en særlig særpreget stil, med rikelig bruk av lyse, muntre farger og et manus som er forfriskende lettflytende og ikke-belærende til temaet å være». Roden kalte tegnestilen «økonomisk, demonstrativ, upretensiøs, fargerik» og fremhevet at skrivingen formidler Kobabes opplevelser «målbevisst og oppriktig i hvert panel». O'Neil kommenterte at «illustrasjonene er lett tilgjengelige og, framfor alt, imøtekommende. Kobabe deler hens personlige historie med en misunnelsesverdig grad av åpenhet» og at «Kobabes farger er gjennomgående sterke, en palett av myke pasteller og jordfarger som formidler et bredt spekter av følelser». Frencham bemerket at «de dempede jordfargene og rolige blåfargene matcher den håpefulle tonen og det avbalanserte tempoet. Nøkterne beskrivelser av gynekologiske undersøkelser og bruk av sexleketøy vil være opplysende for de som kanskje ikke har tilgang til denne informasjonen andre steder». Brown fremhevet også noen «såre øyeblikk» i boken: «Kobabes første opplevelse med å ta celleprøve var spesielt traumatisk og traff meg sterkere enn jeg hadde ventet – slik jeg tror den også vil gjøre for mange av oss som har gjennomgått den samme prosedyren mens vi har kjent ubehag knyttet til egen kropp og seksualitet. Andre vanskelige øyeblikk inkluderer kjøp av undertøy, utforsking av onani og dating. Selv om disse scenene kan være tunge å lese, er de skildret med en vakker blanding av solidaritet og visshet om at ting til slutt vil bli bedre.»
Mottagelse i Norge Andreas Wiese (Dagbladet) skrev i sin anmeldelse: «'Gender Queer' er boka som oftest er blitt forbudt i amerikanske skoler og bibliotek. Det er ikke rart, for den burde komme med en advarsel: Du risikerer å bli et varmere, mer tolerant og klokere menneske av å lese denne.» Han avslutter med: «Det nakneste i denne boka er nok følelsene. Ikke rart noen følte seg truet til å ville forby. [...] Og, kanskje det mest truende av alt: Det er en farlig godt fortalt historie.» Litteraturprofessor Tonje Vold (Morgenbladet) mener at «[...] definitivt en eksplisitt og direkte bok om kjønn og sex, men fra et mer liberalt norsk ståsted er det vanskelig å se noe skadepotensial i den – den problemstillingen er snarere nokså absurd. For min del er det en bok som berører.»
Kristian Hellesund (Sydvesten/Serienett) fremhever en «tydelig og klar tegnestil der ansiktsuttrykkene er spesielt viktige. Bakgrunnene er ofte enkle, men det kompenseres med en varm og behagelig fargelegging. [...] Selv om den i utgangspunktet mest virker koselig, kan Kobabe overraske med til dels sterke grafiske skildringer [...] den kan gi mennesker med kjønnsinkongruens innblikk i en annen persons opplevelser med det samme.» Una Gjerde (Empirix) skriver: «Kunst og litteratur kan, og skal, utfordre oss. Kobabe gjør nettopp dette. Ikke ved å være misjonerende eller bastant, men gjennom å være åpen. Det er det som gjør Genderqueer til en bok som folk flest ville ha godt av å lese.»
Anerkjennelse I 2020 var Genderqueer én av ti bøker som mottok en Alex-pris fra den amerikanske bibliotekforeningen for «bøker skrevet for voksne som har spesiell appell til unge voksne i alderen 12 til 18 år». Samme år var boken også finalist for Stonewall Book Award for sakprosa. Disse prisene førte til at boken begynte å dukke opp i bibliotekene på ungdomsskoler og videregående skoler.
Seksuelle illustrasjoner miniatyr|En kontroversiell illustrasjon i Genderqueer er basert på dette stykket rødfigurkeramikk kreditert Brygosmaleren. Genderqueer inneholder et lite utvalg seksuelt eksplisitte illustrasjoner som har blitt brukt som argument for at boken er upassende for mindreårige. Aldersanbefalingene for boken varierer: den amerikanske «School Library Journal» mente at den kan være passende for elever i 9. klasse og oppover – det vil si alderen 14 til 15 år. Barnes & Noble sier at den er passende for alderen 15 og eldre, mens Amazon anbefaler den for alderen 18 og eldre. Australian Classification Board (ACB) – det australske motstykket til Medietilsynet – anbefaler ikke boken for de under 15 år.
I et ofte gjengitt panel i boka fantaserer den da 14 år gamle Kobabe om en scene der en eldre mann berører penisen til en ungdom. Illustrasjonen er basert på et stykke malt gammelgresk keramikk som viser en «kurtisescene». Kritikere har beskrevet dette som en skildring av pedofili. En annen illustrasjon som ofte blir trukket frem av kritikere, viser Kobabes partner som utfører oralsex på hen, mens hen er iført en strap-on-dildo. Boka inneholder også skildring av onani. ACB vurderte bokas «beskrivelser og framstillinger av seksuell aktivitet» som «en integrert del av fortellingen om forfatterens kamp for å forstå kjønnsidentitet og seksualitet, der sexen er sterkt stilisert, inneholder lite eller ingen realistiske detaljer, og dessuten forekommer sjelden». Om bildet fra Platons symposium bemerket ACB at det var «svært stilisert» og at ingen seksuell aktivitet er avbildet «på en detaljert eller realistisk måte, og det er ikke mulig å bestemme alderen til de to mannlige figurene i bildet», og bemerket at «det mest presise man kan si, er at ruten viser en framstilling av en mann som ser eldre ut og en mann som ser yngre ut».
Disse seksuelt eksplisitte illustrasjonene har i stor grad blitt gjengitt (noen ganger i sensurert form) av kritikere av boken – på sosiale medier, på skolestyremøter og i konservative TV-programmer. Den amerikanske konservative interessegruppen Independent Women's Forum forsøkte å kjøpe sendetid for en reklame som inkluderte bilder fra boka, men den ble avvist som for grafisk. Innkjøp av Genderqueer til amerikanske offentlige biblioteker og spesielt skolebiblioteker har siden 2021 vært gjenstand for en rekke klager og forsøk på sensur, fokusert på et lite utvalg seksuelt eksplisitte illustrasjoner. Stephanie Mencimer, som skriver for det progressive nettstedet Mother Jones, hevder at kritikerne har feiltolket boka som pornografisk ved å fokusere på noen få tegninger som som regel blir vist uten kontekst.
miniatyr|Genderqueer ble lansert i norsk utgave under Kraft Litteraturfestival 2023, med en samtale mellom oversetter og redaktør Sonja Helene Dalseth, sexolog Berit Bulien Jørgensen og redaktør og forlegger Bård Nannestad.
Sensur i Norge I 2024 instruerte skolesjefen i Arendal Roligheden barne- og ungdomsskole på Tromøy om å fjerne boka fra sitt skolebibliotek, men insisterte på at dette var grunnet aldersanbefalingen og ikke for å sensurere temaet. En rekke forfattere og skribenter protesterte kraftig i form av leserinnlegg i lokalavisa Agderposten, og saken nådde raskt landsdekkende medier. Skolesjefen og skolens rektor gikk tilbake på avgjørelsen, og foreldrene som klaget på boka vurderte da politianmeldelse for «pedofil grooming». Rektoren mottok personlige trusler da debatten raste som verst.
På Stortinget stilte Kjell Ingolf Ropstad (KrF) skriftlig spørsmål om boka til kunnskapsministeren: «Mener kunnskapsministeren at slike bøker egner seg for barn og bør være tilgjengelige på skolebibliotek for barneskoler i dette landet?»
Sensur og kontrovers i USA Genderqueer har blitt beskrevet som et episenter i en større bølge av klager og sensurforsøk mot bøker med LHBT-tematikk som startet i 2021, og som inkluderer bøker som Lawn Boy og All Boys Aren't Blue. Bibliotekforeningen American Library Association rangerte den som den mest sensurerte boka i 2021, 2022 og 2023, og som den nest mest sensurerte boken i 2024.