Félix-Jules-Xavier Jourdan de la Passardière (1841–1913) var en fransk ordensgeistlig og katolsk hjelpebiskop. Liv og virke Prest Félix-Jules-Xavier Jourdan de la Passardière begynte på seminaret St. Sulpice i 1859 og ble ordinert til diakon den 21. mai 1864, og til prest den 10. juni 1865, for bispedømmet Coutances, i St. Sulpice-kirken i Paris av erkebiskopen av Bagdad, Marie-Laurent Trioche.
Knapt ordinert til prest, fulgte han sitt sterke kall til å preke, og sammen med noen andre prester fra Saint-Sulpice grunnla han en gruppe i Draguignan som primært var dedikert til denne oppgaven, tilknyttet det italienske Oratoriet Sankt Philip Neri. I 1871 ble han superior for oratorianerhuset i Draguignan i Fréjus bispedømme i departementet Var.
Han begynte å forkynne misjonstjenester i mange europeiske land. Gruppens ry spredte seg snart så langt som til Nice og Menton og videre. Prekestolene til de viktigste kirkene i Frankrike tok ivel mot ham.
Han forble superior i Draguignan inntil oratorianerne ble ekskludert av myndighetene i 1880. Utvisningen av ordensgeistligheten fra den tredje republikk i 1882 satte en stopper for ytterligere arbeid i oratorianerne refi i Frankrike. Deretter dro han selv til Grenoble, hvor hans gode venn, biskop Armand-Joseph Fava, den lokale biskop, kalte ham til honorær generalvikar. Han foreslo ham kort tid etter som biskop, men Direktoratet for religiøse anliggender, som ble konsultert i henhold til det gjeldende franske konkordatsystemet, motsatte seg dette fordi det vurderte ham som ultramontan, légitimiste, og ivrig anti-frimurer.
Titulærbiskop Den 3. oktober 1884 ble Félix Jourdan de la Passardière utnevnt til titulærbiskop av Rhosus. Han ble bispeviet den 12. oktober samme år i den karteuserske ordens moderhus, Grande Chartreuse nær Saint-Pierre-de-Chartreuse, av biskopen av Grenoble, Armand-Joseph Fava. Medkonsekrerende var biskopen av Montpellier, François-Marie-Anatole de Rovérié de Cabrières, og biskopen av Valence, Charles-Pierre-François Cotton.
Han ble titulærbiskop fordi paven ville gi ham en rang som passet til funksjonene som paven hadde betrodd ham for diplomatiske oppgaver overfor kristne stater og samfunn i keiserdømmet Russland og Kongress-Polen. Hans utnevnelse av paven til biskop av nettopp Rhosus (et tidligere bispedømme i Lilleasia (som da var i Det osmanske rike), fremkalte i utgangspunktet en reaksjon fra Direktoratet for religiøse anliggender, som tolket konkordatet som at selv en utnevnelse i Lilleasia burde ha blitt forhandlet med den franske staten, siden bispedømmets biskop var av fransk nasjonalitet.
Hjelpebiskop i Lyon Fra 1885 til 1887 tjenestegjorde han som hjelpebiskop for kardinal Louis-Marie-Joseph-Eusèbe Caverot i Lyon. Kardinal Caverot døde i 1886.
Koadjutorbiskop av Tunis Deretter, i 1887, ble han utnevnt til koadjutorbiskop av Tunis til støtte for erkebiskop Charles-Martial Allemand-Lavigerie av Kartago, primas av Afrika. I sin installasjonstale roste han den franske hær i Afrika.
Hjelpebiskop i Rouen Hans svekkede helse tvang ham deretter til å returnere til Frankrike, og i 1888 ble han hjelpebiskop for kardinalerkebiskop Léon-Benoit-Charles Thomas i Rouen. I et brev fra 1899 mintes han at han hadde velsignet Thérèse av Lisieux under hennes novisiat i 1888.Site archives-carmel-lisieux.fr. I andre halvdel av 1891 dro han på oppdrag østover til Galicia. Han reiste igjen til Russland i 1894.
Hjelpebiskop i Paris I 1895 ble han valgt til å assistere kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne i Paris som hjelpebiskop.
1894 aksepterte han også presidentskapet for hovedkontoret til Unionen av katolske arbeiderorganisasjoner i Frankrike, opprettet av biskop de Ségur, en organisasjon som reflekterte ønsket i franske katolske kretser om å ha en større tilstedeværelse blant arbeiderklassens ungdom. Han overtok også ledelsen av Société anti-esclavagiste de France, (anti-slaveri) etter grunnleggerens, kardinal Lavigeries, død. Han innehadde denne stillingen til 1901.Semaine religieuse du diocèse de Lyon 1908.
Han var Pavestolens representant ved kroningen av tsar Nikolaj II i 1896.
Han døde den 21. mars 1841 i sin hjemby, hvor han også ble gravlagt.
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483) Pave Sixtus IV (1414-1484) *bispeviet 1471 Pave Julius II (1443-1513) *1481 Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504 Pave Leo X (1475-1521) *1513 Pave Klemens VII (1478-1534) *1517 Kardinal Alessandro Farnese (1468-1549) *1519 Kardinal Francesco Pisani (1494-1570) *1527 Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540-1603) *1564 Pave Klemens VIII (1536-1605) *1592 Kardinal Pietro Aldobrandini (1571-1621) *1604 Biskop Laudivio Zacchia (1565-1537) *1605 Kardinal Antonio (Marcello) Barberini (sr.) (1569-1646) *1625 Kardinal Marcantonio Franciotti (1592-1666) *1637 Kardinal Nicolò Guidi di Bagno (|583-1663) *1644 Erkebiskop François de Harlay de Champvallon (1625-1695) *1651 Kardinal Louis-Antoine de Noailles (1651-1729) *1679 Biskop Jean-François Salgues de Valderies de Lescure (1644-1723) *1699 Erkebiskop Louis-Jacques Chapt de Rastignac (1690-1750) *1722 Erkebiskop Christophe de Beaumont du Repaire (1703-1781) *1741 Erkebiskop Jean-Armand de Bessuéjouls Roquelaure (1721-1818) *1754 Kardinal Hugues-Robert-Jean-Charles de la Tour d’Auvergne-Lauraquais (1768-1851) *1802 Erkebiskop Denis-Auguste Affre (1793-1848) *1840 Erkebiskop René-François Régnier (1794-1881) *1842 Erkebiskop Florian-Jules-Félix Desprez (1807-1895) *1851 Biskop Armand-Joseph Fava (1826-1899) *1871 Biskop Félix-Jules-Xavier Jourdan de la Passardière C.O. (1841-1913) *1884jourp, lest 12. november 2025
Litteratur Bøker A. C. Grussenmeyer: Vingt-cinq années d'épiscopat en France et en Afrique:, red. A. Jourdan, 1888, 179, 394-395 Joseph Toussaint: Une figure granvillaise, Monseigneur Jourdan de La Passardière, red. Éditions de l'Avranchin, 1980 Joseph-Roger de Benoist: Église et pouvoir colonial au Soudan français: les relations entre les administrateurs et les missionnaires catholiques dans la Boucle du Niger, de 1885 à 1945, Karthala Éditions, 1987. Antoine Wenger: Rome et Moscou, 1900-1950, Desclée De Brouwer, 1987, passage 19. Claude Soetens: Le congrès eucharistique international de Jérusalem (1893), Presses universitaires de Louvain, 1977, passage 68.
Bulletiner og tidsskrifter Catholicité, revue diocésaine de Sens et d’Auxerre, 18. oktober 1884 id=Sens. Tunis, Bulletin du diocèse de Reims, 1887, . | id=Lyon Lettre de M. Le Président de la société antiesclavagiste de France, Semaine religieuse du diocèse de Lyon, 27- november 1908. M. C. Notes sur les auxiliaires de Lyon et les Sacres à la primatiale Semaine religieuse du diocèse de Lyon, 26. november 1937.
Webographie . . . .
Referanser
Kategori:Franske katolske biskoper Kategori:Franske katolske biskoper utenfor hjemlandet Kategori:Franske katolske biskoper utenfor hjemlandet (sendemenn) Kategori:Franske oratorianere Kategori:Linjen d'Estouteville Kategori:Personer fra departementet Manche