Esther Wheelwright (1696–1780), kjent som Mère Marie-Joseph de l'Enfant-Jésus, var en engelskkolonial indiansk og franskkanadisk nonne. Liv og virke I Massachusetts Bay-kolonien

Esther Wheelwright ble født i Wells i Massachusetts Bay-kolonien, og døde i Quebec og var det fjerde barn av elleve en engelsk praktiserende puritansk familie. Hennes foreldre var verdshuseieren John Wheelwright og hans hustru Mary Snell. Hun ble tatt til fange under et angrep på landsbyen sin under Dronning Annes krig i 1703 av en gruppe fransk-kanadiere og wabanakiindianere. Angrepet fant sted 21. august 1703 og pågikk i to dager. Wheelwright-familiens status, på grunn av John Wheelwrights rolle som kaptein for militsen, gjorde dem til primære mål. Angrepet resulterte i en rekke tap. De som klarte å unnslippe fangenskap ble drept, bosetninger ble brent ned og hjem ble plyndret. Totalt ble syv kidnappet.Wheelwright, Julie (2011): Esther: the Remarkable True Story of Esther Wheelwright: Puritan Child, Native Daughter, Mother Superior. Toronto: HarperCollins Canada, 34–38. Esther var den eneste fra sin familie som ble tatt av indianerne.

Oppdratt som katolsk wabanakiindianer Etter bare noen få måneder med sin nye wabanaki-familien turde Esther sannsynligvis ha lagt av så mye av sin tidligere engelske identitet at hun knapt ville å fremstått som engelsk av noen uvitende bsøkende. Selv om det ikke finnes direkte bevis for at Esther ble gjendøpt etter at hun konverterte til katolisismen, finnes det bevis for at mange katolske wabanakikvinner som ble døpt, ble kalt Catherine eller Marie. Det er mulig at Esther ble fikk navnet «Mali» (uttales «Molly» på generell amerikansk engelsk), som er en wabanaki-forvrengning av navnet «Marie».

Da Esther ble tatt til fange, var det mangel på mat blant wabanakiene, ettersom konstant krigføring med engelskmennene i stor grad hadde forstyrret jordbruk og innhøsting i området. Underernæring og sykdom var utbredt, spesielt blant barn. Skjørbuk var bkitt spesielt vanlig blant wabanakiene, og kostet mange liv, særig blant kvinner og barn. Gitt den dårlige helse til de fleste wabanakiene på den tid, er det sannsynlig at også Esther var rammet likeledes.

I fem år ble Wheelwright oppdratt av franskallierte katolske wabanakier, og ble deretter brakt til Québec hvor hun ble anbragt til en skole drevet av ursulinerne i Québec (Monastère des Ursulines de Québec). Dette området var del av Ny-Frankrike.

Jacques og Vincent Bigot, brødre, misjonærer og begge prester av jesuittordenen, var aktive misjonærer i Acadia og Quebec fra 1680-årene til 1710-årene. De var sannsynligvis noen av de første franske katolske patrene hun møtte, og de var tilskyndelse til at hun etter en tid kom til Québec i lys av deres lange historie med å anbringe wabanaki-piker til på ursulinernes klosterskole.Ann M. Little, The Many Captivities of Esther Wheelwright (New Haven, Conn.: Yale University Press, 2016), kap.2.

Ursulinersøster og abbedisse I januar 1713 mottok Wheelwright slør og habitt og ble novise, som søster Esther Marie Joseph de l'Enfant Jésus.Wheelwright, Julie (2011): Esther: the Remarkable True Story of Esther Wheelwright: Puritan Child, Native Daughter, Mother Superior. Toronto: HarperCollins Canada, 139–140.

Etter at Freden i Utrecht ble inngått og undertegnet den 11. april 1713, sto Esther i fare for å bli funnet og tilbakeført av engelske offiserer.. Etter overenskomsten, som innebare at visse tidligere franske områder av nordamerika ble engelske, skulle de personer som ikke frivillig ønsket å forbli på fransk område, tilbakeføres. Den 16. februar 1714 møtte engelske kommisjonærer markien av Vaudreuil og krevde bevis på at alle fanger som ble værende i Ny-Frankrike, var der av egen fri vilje. I møte med disse truslene ble ursulinerne tvunget til å fremskynde Esthers novisiat, slik at hun kunne avlegge løftene sine så snart som mulig.

Den 12. april 1714 avla Esther sine siste løfter som ursulinersøster.Wheelwright, Julie (2011): Esther: the Remarkable True Story of Esther Wheelwright: Puritan Child, Native Daughter, Mother Superior. Toronto: HarperCollins Canada, 155–157.

Hun ble der resten av livet, og ble kornonne og til slutt abbedisse i klosteret umiddelbart etter den britiske erobringen av Québec i 1759. Hun er kjent ikke bare for å ha levd i tre store nordamerikanske kulturer, men også fordi hun var og fortsatt (2015) er den eneste utenlandsfødte abbedissen ursulinerne i Québec noensinne har valgt.

Hun døde 87 år gammel i Québec, uten forutgående sykdom.

Litteratur

Referanser

Kategori:Personer fra York County i Maine Kategori:Personer fra Québec Kategori:Katolske ordenssøstre og nonner Kategori:Abbedisser