Soraya Esfandiary-Bakhtiary (1932–2001) (persisk ثریا اسفندیاری بختیاری) var dronning av Iran fra 1951 til 1958, gjennom sitt ekteskap med Muhammed Reza Pahlavi.
Hun var datter av Khalil Esfandiary-Bakhtiary, en diplomat av bakhtiarisk opprinnelse som var Irans ambassadør til Vest-Tyskland fra 1952 til 1961, og Eva Karl, som var katolikk, av tysk opprinnelse og født i Det russiske keiserdømmet. Hun ble født på det engelske misjonssykehuset i Isfahan i Iran og vokste delvis opp der og delvis i Berlin. Under årene i Isfahan gikk hun på en tysk skole og hadde primært en tysk omgangskrets. Hun gikk på skole i Sveits og studerte en periode i London.
Hun ble i 1948 presentert for sjahen av sin slektning Forough Zafar Bakhtiary. Sjahen hadde nettopp blitt skilt fra Fawzia av Egypt, og hoffet var på aktiv leting etter en ny ektefelle for ham. Forough Zafar Bakhtiary var nær venn av sjahens mor og hadde blitt bedt om å bistå i letingen. 12. februar 1951 giftet Soraya seg i Marmorpalasset i Teheran med sjahen. I internasjonale medier ble hun ofte kalt keiserinne, men hennes tittel i Iran var dronning (malekeh; ملکه). Hennes tid som dronning var vanskelig, og preget av at hun hadde vokst opp i et europeisk miljø og hadde begrenset kunnskap om både Iran og islam og begrensede språkferdigheter i persisk. Hun skrev selv i sine memoarer at hun følte seg fremmed i Iran. Hun og sjahen fikk ingen barn. Forventningen om en tronarving førte til at hennes svigermor ville at sønnen skulle skille seg for å kunne gifte seg på nytt med en kvinne som kunne få barn. Sjahen foreslo selv at han kunne ta en ekstra hustru – som er tillatt i islam – og fortsette å være gift med henne, men Soraya avviste dette. I 1958 vendte hun tilbake til sine foreldre i Köln i Tyskland. Samme år ble hun skilt fra sjahen, og sa selv at hun gav avkall på sin egen lykke av hensyn til landets fremtid. Hun bodde siden i Paris og hadde noen filmroller i 1960-årene. Da sjahen lå på dødsleiet i Kairo skrev hun til ham og ga uttrykk for at han hadde vært hennes store kjærlighet, og at hun ønsket å møte ham igjen. Sjahen ble svært berørt og skrev tilbake at han følte det samme. Han samtykket til et møte, men døde før hun nådde frem.Milani, Abbas, The Shah, London: Macmillan, 2011, s. 430–31. Soraya Esfandiary-Bakhtiary utgav i 1991 sine memoarer, Ensomhetens palass (Le Palais des solitudes), der hun skildret sitt liv og sine desperate forsøk på å bli gravid. Hun ble begravet i München sammen med sine foreldre og bror Bijan.
Hun ble tildelt storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden i 1955.
Bibliografi Le Palais des solitudes, 1991
Fotnoter
Referanser
Kategori:Iranere