En mikrotransaksjon er en forretningsmodell som innebærer at brukere kan kjøpe virtuelle ytelser i dataspill, enten med ekte penger eller valuta opptjent i spillet. Mikrotransaksjoner brukes typisk som frivillige betalingsordninger i gratisspill for å gi utviklerne en inntektskilde, og for å gi kjøperen ulike fordeler i spillet.
Mange flerspillerspill gir kundene mulighet til å utføre mikrotransaksjoner for å få en relativ fordel sammenlignet med andre spillere. I denne forbindelse brukes betegnelsen «pay-to-win» (norsk: «betal for å vinne») for å beskrive spill hvor en person kan betale ekte penger for å forbigå, eller vinne over, spillere som ikke betaler. Mikrotransaksjoner benyttes også i enkeltspillerspill, for å endre kundens spillopplevelse uten at det påvirker andre spillere.
Lootbokser er en type mikrotransaksjon hvor kunden kan kjøpe en tilfeldig virtuell vare ut ifra et utvalg, i stedet for å kjøpe den ønskede varen direkte. Dette kan utgjøre en god inntektskilde for utviklere, siden kunder kan gå gjennom flere kjøp før de mottar varen de ønsker. Tilfeldighetselementet har blitt sammenlignet med pengespill, siden forretningsmodellen oppfordrer til kjøp uten garanti for gevinst.«Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne» (PDF). Kulturdepartementet. 16. desember 2016. Besøkt 29. desember 2025. «Enkelte sosiale nettverksspel med økonomiske mekanismar ligg i ei gråsone for kva som er å rekne som pengespel, til dømes når det blir brukt virtuell valuta i spelet som dei aktuelle spelarane kan bruke i det virtuelle livet.»
Flere faktorer kan påvirke betalingsvilligheten for mikrotransaksjoner. Det er en særlig forbindelse mellom mikrotransaksjoner og flyten i et dataspill, hvor kunden oppfordres til impulskjøp for å fortsette flyten. Flere aktører har kritisert mikrotransaksjoner for å utnytte kunder, særlig barn og ungdom, ved å manipulere til mindre kjøp som i sum utgjør et høyt beløp.
Referanser
Kategori:Dataspillterminologi