Erik Haakon Egeberg (født 23. januar 1941) er professor emeritus i russisk litteratur ved Universitetet i Tromsø (UiT), forfatter og oversetter.
Egeberg er født i Oslo og ble cand. philol. i 1968 og dr. philos. i 1976 på en avhandling om lyrikeren Afanasij Fet. Han ble utnevnt til dosent i 1975 og til professor i russisk litteratur ved UiT i 1977.80 års omtale i Aftenposten 23. jan. 2021
Han har oversatt eldre og nyere russiske forfattere og har skrevet artikler og bøker om russisk kultur og diktning, blant annet en biografi om den russiske nasjonaldikteren Aleksander Pusjkin. Han har også bidratt til samlingen Norsk litteratur om de slaviske og baltiske folks kultur for Universitetet i Oslo i perioden 1972 til 2000. Han har vært medlem av universitetsstyret ved UiT og dekan ved Det humanistiske fakultet.85 års omtale i Aftenposten 23. jan. 2026
Egeberg er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Egne verk
Mennesker og temaer i sovjetlitteraturen, Universitetsforlaget 1979 – en artikkelsamling sammen med Sigurd Fasting og Geir Kjetsaa. Russiske punktlys, Solum (1981). Streiftog i Dostojevskijs verden, Solum (1982) Dostojevskij : en dikter søker sin form, Vidarforlaget (1995). Russisk tro og tanke, Solum (1997). Brobyggere: oversettelser til norsk fra middelalderen til i dag, Aschehoug (1998) – sammen med Magnus Rindal og Tone Formo. Russiske stemmer: tolv forfattere gjennom tre århundrer, Solum (2007) Aleksandr Puškin: Russlands store dikter Solum bokvennen 2021
Oversettelser i utvalg Anna Karenina av Leo Tolstoj (1974). Mesteren og Margarita av Michail Bulgakov (1995). Hundehjertet: en uhyrlig historie av Michail Bulgakov (1996). Petersburg av Andrej Belyj (2001). Døde sjeler av Nikolaj Gogol (2004). Vår tids helt av Mikhail Lermontov (2004).
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Norske litteraturprofessorer Kategori:Norske oversettere Kategori:Norske slavister Kategori:Professorer ved Universitetet i Tromsø Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi