Khrysippos fra Soli, (født ca. 279 f.Kr., død ca. 206 f.Kr.) var en gresk stoisk filosof . Han var født i Soli i Kilikia, men flyttet til Athen som ung mann, hvor han ble elev av den stoiske filosofen Kleanthes . Da Kleanthes døde rundt 230 f.Kr., ble Khrysippos den tredje lederen av den stoiske skolen. Khrysippos, som var en produktiv forfatter, utvidet de grunnleggende læresetningene til Kleanthes' mentor Zenon fra Kition som var skolens grunnlegger og første leder, noe som ga ham tittelen stoisismens andre grunnlegger.
Khrysippos utmerket seg innen logikk, kunnskapsteori, etikk og fysikk. Han skapte et originalt system med proposisjonslogikk for bedre å forstå universets virkemåte og menneskehetens rolle i det. Han holdt seg til et fatalistisk syn på skjebnen, men aksepterte likevel en personlig handlekraft i tanke og handling. Etikk, mente han, var avhengig av å forstå universets natur, og han underviste i en terapi for å utrydde de uregjerlige lidenskaper som gjør sjelen deprimert. Han bidro til å gjøre stoisismen til en av de mest innflytelsesrike filosofiske bevegelsene i flere århundrer i den greske og romerske verden. Den språklige orienteringen i Khrysippos' verk var vanskelig tilgjengelig selv for studentene innenfor den stoiske skolen.
Av hans mange skrevne verker har ingen overlevd bortsett fra som fragmenter. Deler av noen av verkene hans er oppdaget blant Herculaneum-papyrusene.
Liv Khrysippos var antagelig av fønikisk avstamning og sønn av Apollonius fra Tarsus, og han ble født i Soli, Kilikia., som siterer Diogenes Laërtius, vii. 179; Galen, Protreptic, 7; de Differentia Pulsuum, 10 Han var spinkel av vekst og det sies at han trente for å bli langdistanseløper. Mens han fortsatt var ung mistet han sine store arvede eiendommer etter at den ble konfiskert til kongens skattkammer. Khrysippos flyttet til Athen, hvor han ble disippel av Kleanthes, som da var leder (skolark) for den stoiske skolen. Han antas å ha deltatt på kursene til Arkesilaos og hans etterfølger Lakydes, i det platoniske akademiet .
Khrysippos studerte ivrig det stoiske systemet. Han oppnådde stor respekt for sin lærdom blant sine samtidige. Han var kjent for intellektuell dristighet og selvtillit, og hans tillit til egne evner kom blant annet til uttrykk i forespørselen han skal ha kommet med til Kleanthes: «Gi meg prinsippene, så skal jeg finne bevisene selv.»Diogenes Laertius, s 277 Han etterfulgte Kleanthes som leder for den stoiske skolen da Kleanthes døde rundt 230 f.Kr.
Khrysippos var en produktiv forfatter. Det sies at han sjelden gikk uten å skrive 500 linjer om dagen, og han skrev mer enn 705 verk. Hans ønske om å være omfattende betydde at han beskrev begge sider av et argument, og motstanderne hans anklaget ham for å fylle bøkene sine med sitater fra andre. Han ble ansett som diffus og obskur i sine ytringer og uforsiktig i sin stil, men hans evner ble høyt ansett, og han ble sett på som en fremtredende autoritet for skolen. høyre|miniatyr|Khrysippos' død. Gravering fra 1606. Han døde under den 143. olympiaden (208–204 f.Kr.) i en alder av 73 år Diogenes Laertios gir to forskjellige beretninger om hans død. I den første beretningen ble Krysippos grepet av svimmelhet etter å ha drukket ufortynnet vin på en fest, og døde kort tid etter. I den andre beretningen så han et esel spise noen fikener og ropte: «Gi nå eselet en drink ren vin for å skylle ned fikenene», hvorpå han døde av et latteranfall. Hans nevø Aristokreon reiste en statue til hans ære i Kerameikos. Khrysippos ble etterfulgt som leder av den stoiske skolen av sin elev Zenon fra Tarsus.
Av hans verker er ingenting bevart bortsett fra noen fragmenter som er sitert i verker av senere forfattere som Cicero, Seneca, Galen, Plutark og andre. I 2004 ble noen avsnitt fra Logiske spørsmål og Om forsynet oppdaget i Herkulaneum-papyrusen. Et tredje av hans verker kan også være der.
Studier Khrysippos hadde en lang og vellykket argumentasjon mot angrepene fra Platons akademi og håpet ikke bare å forsvare stoisismen mot fortidens angrep, men også mot alle mulige angrep i fremtiden. Han tok Zenons og Kleanthes' læresetninger og utdypet dem til det som ble det definitive systemet innen stoisismen."Chrysippus", J. O. Urmson, Jonathan Rée, The Concise Encyclopedia of Western Philosophy, 2005, pp. 73–74 of 398 pp. Han definerte stoikernes fysiske læresetninger og deres kunnskapsteori, og han skapte mye av deres formelle logikk. Khrysippos gjorde det stoiske systemet til det det var. Det ble sagt at «uten Khrysippos ville det ikke ha vært noen stoa».
Logikk Khrysippos skrev mye om emnet logikk og skapte et system med proposisjonslogikk. Aristoteles' begrep logikk hadde vært opptatt av sammenhengene mellom begreper som «Sokrates» eller «menneske» («alle mennesker er dødelige, Sokrates er et menneske, så Sokrates er dødelig»). Stoisk logikk, derimot, var opptatt av sammenhengene mellom proposisjoner som «det er dag» («hvis det er dag, er det lys: men det er dag: så det er lys»). Selv om de tidligere megarianske dialektikerne – Diodorus Kronos og Filon – hadde arbeidet innen dette feltet, og elevene til Aristoteles – Theofrastus og Eudemus – hadde undersøkt hypotetiske syllogismer, var det Khrysippos som utviklet disse prinsippene til et sammenhengende system av proposisjonslogikk.
Proposisjoner Khrysippos definerte en proposisjon som «det som kan benektes eller bekreftes slik det er i seg selv» og ga eksempler på proposisjoner som «det er dag» og «Dion vandrer». Han skilte mellom enkle og ikke-enkle proposisjoner, som i moderne terminologi er kjent som atomære og molekylære proposisjoner. En enkel proposisjon er en elementær påstand som «det er dag». Enkle proposisjoner kobles sammen for å danne ikke-enkle proposisjoner ved bruk av logiske konjunksjoner. Khrysippos listet opp fem typer molekylære proposisjoner i henhold til konjunksjonen som brukes: Logiske forbindelser Type Eksempel hvis Hvis det er dag, er det lyst og det er dag og det er lyst enten ... eller enten er det dag eller det er natt fordi Fordi det er dag, er det lyst mer/mindre sannsynlig ... enn mer sannsynlig at det er dag enn natt Dermed listet Khrysippos opp flere typer molekylære proposisjoner, kjent fra moderne logikk, inkludert konjunksjonen, disjunksjonen og den betingede, og Khrysippos studerte sannhetskriteriene deres nøye.
Betingede proposisjoner De første logikerne som debatterte betingelsessetninger var Diodorus Kronos og hans elev Filon. Sextus Empirikus skrev fem hundre år senere og refererte til en debatt mellom Diodorus og Filon. Filon anså alle betingelsessetninger som sanne unntatt de som med en korrekt antecedent hadde en feil konsekvens, og dette betydde at en påstand som «hvis det er dag, så snakker jeg» er sann med mindre det er dag og jeg tier. Men Diodorus hevdet at en sann betingelsessetning er en hvor antecedentsetningen aldri kan føre til en usann konklusjon. Fordi proposisjonen «hvis det er dag, da snakker jeg» kan være falsk, er den ugyldig. Paradoksale proposisjoner var imidlertid fortsatt mulige, som for eksempel «hvis atomelementer i ting ikke eksisterer, eksisterer atomelementer». Khrysippos inntok et mye strengere syn på betingede proposisjoner, som gjorde slike paradokser umulige: For ham er et betinget utsagn sant hvis benektelse av konsekvensen er logisk uforenlig med forutsetningen. Dette tilsvarer det moderne strengt betingede utsagn.
Syllogistisme Khrysippos utviklet en syllogistisk teori eller et deduksjonssystem der han benyttet seg av fem typer grunnleggende argumenter eller argumentformer kalt udemonstrerbare syllogismer som spilte rollen som aksiomer, og fire inferensregler, kalt temata, som komplekse syllogismer kunne reduseres til disse aksiomene ved hjelp av. Formene til de fem udemonstrerbare var: Navn Beskrivelse Eksempel Modus ponensHvis A, så B. A, derfor B Hvis det er dag, er det lys. Det er dag. Derfor er det lys. Modus tollensHvis A, så B. Hvis ikke B, så ikke A. Hvis det er dag, er det lys. Det er ikke lys. Derfor er det ikke dag. Modus ponendo tollens IIkke både A og B. A, derfor ikke BDet er ikke både dag og natt. Det er dag. Derfor er det ikke natt. IIEnten A eller B. A, derfor ikke B. Det er enten dag eller natt. Det er dag. Derfor er det ikke natt. Modus tollendo ponensEnten A eller B. Ikke A, derfor B. Det er enten dag eller natt. Det er ikke dag. Derfor er det natt. Av de fire slutningsreglene (themata, θέματα), §36 HIJ overlevde bare to. Den ene, den såkalte første temaen, var en regel innen antilogisme. Den andre, den tredje temaen, var en snittregel der kjedesyllogismer kunne reduseres til enkle syllogismer. Formålet med stoisk syllogisme var ikke bare å skape et formelt system. Den ble også forstått som studiet av fornuftens virkemåte, den guddommelige fornuften (logos) som styrer universet som mennesker er en del av. Målet var å finne gyldige slutningsregler og bevisformer for å hjelpe folk med å finne veien i livet.
Ifølge Sextus Empirikus mente Khrysippos at hunder bruker disjunktiv syllogisme, for eksempel når de bruker lukt for å velge hvilken vei de skal løpe. Dette sto i kontrast til en tradisjon fra Aristoteles' tid som så på resonnering (og deduktiv resonnering) som menneskets definerende aspekt.
Annet logisk arbeid Khrysippos analyserte tale og håndteringen av navn og begreper. Han viet også mye arbeid til å motbevise feilslutninger og paradokser. Ifølge Diogenes Laertios skrev Khrysippos tolv verk i 23 bøker om løgnerparadokset; syv verk i 17 bøker om syntaktisk tvetydighet; og ytterligere ni verk i 26 bøker om andre logiske spørsmål. I de overlevende bevisene bruker Khrysippos ofte kategoriene substans og kvalitet, men bruker i liten grad de to andre stoiske kategoriene (på en eller annen måte disponert og på en eller annen måte disponert i forhold til noe). Det er ikke klart om kategoriene hadde noen spesiell betydning for Khrysippos, og en klar kategorilære kan være definert av senere stoikere.
Senere bedømmelse Khrysippos ble kjent som en av de fremste logikerne i antikkens Hellas. Da Klemens av Alexandria ville nevne en som var en mester blant logikere, slik Homer var en mester blant poeter, var det Khrysippos og ikke Aristoteles han valgte. Diogenes Laertios skrev: «Hvis gudene bruker dialektikk, ville de ikke bruke noen annen enn Khrysippos.» Men Khrysippos' logiske verk ble neglisjert og glemt. Aristoteles' logikk vant frem, delvis fordi den ble sett på som mer praktisk, og delvis fordi den ble tatt opp av nyplatonistene. Så sent som på 1800-tallet ble stoisk logikk behandlet med forakt, som et goldt formelsystem som bare utgjorde Aristoteles' logikk med en ny terminologi. Det var ikke før på 1900-tallet, med fremskrittene innen logikk og den moderne setningslogikken, at det ble klart at stoisk logikk utgjorde et betydelig bidrag til logikken.
Epistemologi For stoikerne skilles sannhet fra feil av den vismannen som har den riktige fornuften. Khrysippos' kunnskapsteori var empirisk . Sansene overfører budskap fra den ytre verden, og deres rapporter kontrolleres ikke ved å referere dem til medfødte ideer, men ved å sammenligne dem med tidligere rapporter lagret i sinnet. Zenon hadde definert sanseinntrykk som «et inntrykk i sjelen», og dette ble tolket bokstavelig av Kleanthes, som sammenlignet inntrykket på sjelen med inntrykket laget av et segl på voks. Khrysippos foretrakk å betrakte det som en endring eller forandring i sjelen; det vil si at sjelen mottar en modifikasjon fra hvert ytre objekt som virker på den, akkurat som luften mottar utallige strøk når mange mennesker snakker samtidig.