Marija Vladimirovna Besobrasova (russisk Мария Владимировна Безобразова) (1857–1914) var en russisk filosof og kvinnesaksforkjemper. Hun var den første russiske kvinnen som tok doktorgrad i filosofi. Hennes arbeid handlet særlig om etikk, klassisk filosofi og studiet av russisk filosofihistorie, der hun bygget på analyser av gamle slaviske håndskrifter. Hun holdt foredrag om blant andre Immanuel Kant og arbeidet aktivt for å formidle filosofi til et bredere publikum. Besobrasova var også en aktiv deltager i det bredere intellektuelle miljøet i Russland, blant annet gjennom sin rolle i ulike filosofiske foreninger. Hun engasjerte seg også i kvinnesaksbevegelsen. Besobrasova ble i stor grad glemt etter den russiske revolusjonen, men hennes arbeid fikk fornyet interesse etter Sovjetunionens fall.В.А.Кислов: Мария Владимировна Безобразова (1856-1914)Научно-практическая электронная библиотека «Наука права»: Философия права Безобразова Мария ВладимировнаПИСАТЕЛЬНИЦЫ РОССИИ (материалы для биобиблиографического словаря) Составитель Ю. А. Горбунов - Б -
Bibliografi Über Plotin’s Glückseligkeitslehre. Leipzig, 1887. Handschriftliche Materialien zur Geschichte der Philosophie in Russland, Bern, 1891. Философские этюды [Filosofiske studier]. Moskva, 1894. Краткий обзор существенных моментов истории философии [En kort oversikt over filosofihistorien]. Moskva, 1894. Розовое и чёрное из моей жизни [Rødt og svart i mitt liv]. St. Petersburg, 1910. Исследования, лекции, мелочи [Studier, foredrag, fragmenter]. St. Petersburg, 1914.
Referanser
Kategori:Russiske filosofer