Abu Musa er en øy på 12,8 kvadratkilometer i den østlige delen av Persiabukta, nær inngangen til Hormuzstredet. Aminmansour, Morteza (20. mai 2004): «Iranian Islands (Abu Musa,Greater Tunb,Lesser Tunb)», Persian Journal. Arkivert fra originalen 23. september 2006 Øya administreres for tiden av Iran, men dens suverenitet bestrides av De forente arabiske emirater. På grunn av havdybden må oljetankere og store skip passere mellom Abu Musa og Tunb-øyene, noe som gjør disse øyene til noen av de mest strategiske punktene i Persiabukta. Anderson, Ewan W.; Owen, Gareth (1993): An atlas of world political flashpoints: a sourcebook of geopolitical crisis. Pinter Reference. ISBN 978-1-85567-053-2; s. 1. Øya administreres som en del av Abumusa fylke i den iranske provinsen Hormozgan.Shelley, Fred M. (30. april 2013): Nation Shapes: The Story Behind the World's Borders. ABC-CLIO. ISBN 978-1-61069-106-2; s. 457–. Abed, Ibrahim; Hellyer, Peter (2001): United Arab Emirates: A New Perspective. Trident Press Ltd. ISBN 978-1-900724-47-0; s. 182–. Sitat: «Iran claims Abu Musa Territorial and political ambitions, combined with the economic interests of influential elements within the government, helped strengthen the first Iranian claim to the island of Abu Musa in 1904. Iran began to challenge ...»
Stedsnavn Iranske innbyggere i Abu Musa kaller øya Gap-sabzu (persisk: گپسبزو), som på persisk betyr «det store grønne stedet». På gamle persiske kart kalles øya:
Boum-Ouw (persisk: بوماوو) eller Boum-Ouf (persisk: بوماوف) som på persisk betyr «Vannland». Boum-Souz (persisk: بومسوز) eller Boum-Sou/Boum-Souw (persisk: بومسو) eller Gap-Sabzou (persisk: گپسبزو) som på persisk betyr «Grønt land». Ajam, Muḥammad (2009): «Documents on the Persian Gulf's name: The eternal heritage of ancient time». Tehran: Evin Publication. Arkivert fra originalen 11. september 2012.
En mulig politisk konstruksjon er at arabiske kilder hevder at «Abu Musa» (arabisk: أبو موسى) har sitt opphav fra Abu Musa al-Ash'ari, en følgesvenn av Muhammed, som skal ha oppholdt seg på øya i 643 e.Kr. før han kjempet mot perserne. النظام الإيراني المحتل يمارس الغطرسة ضد سكان الجزر الإماراتية (oversatt: «Det okkuperende iranske regimet praktiserer arroganse mot innbyggerne på de emiratiske øyene»). Al Riyadh. No. 17360. 4. januar 2016. Arkivert fra originalen 31. juli 2017.
Geografi Abu Musa-øya ligger 70 kilometer sør for den iranske landsbyen Bandar-e Shenas og 59 kilometer nord-nordvest for emiratet Sharjah. Av de 14 øyene i Hormozgan er Abu Musa den som er lengst fra den iranske kysten. Det høyeste punktet er det 110 meter høye Halva-berget, Mojtahed-Zadeh, Pirouz (january 2007): Boundary Politics and International Boundaries of Iran: A Study of the Origin, Evolution, and Implications of the Boundaries of Modern Iran with Its 1. Universal-Publishers. ISBN 978-1-58112-933-5; s. 305–. og lille byen Abu Musa ligger i sentrum av øya. Folketellingen i 2016 målte byens befolkning til 4 213 personer i 857 husholdninger. «Census of the Islamic Republic of Iran, 1395 (2016): Hormozgan Province», Amar.org.ir (Report) (på persisk). Irans statistiske senter. Arkivert fra originalen (Excel) 5. mai 2022. Været i Abu Musa er varmt og fuktig, et bedre klima sammenlignet med andre øyer i Persiabukta. Den har det mest mangfoldige økosystemet, men mangler egnet jord og vann for jordbruk. Fiske er hovednæringen for lokalbefolkningen.
Den betjenes av den regionale Abu Musa lufthavn.«Airline and Airport Code Search (AEU: Abu Musa Island)», International Air Transport Association (IATA).
Historie Tidlige tvister thumb|Kart fra 1891 over Hormuzstredet med Abu Musa. Irans suverenitet over Abu Musa har vært bestridt av De forente arabiske emirater, som arvet en tvist siden 1971. «Abu Musa and The Tumbs: The Dispute That Won't Go Away, Part Two», The Estimate. Vol. XIII, no. 13. 24. juli 2001.Arkivert fra originalen 15. desember 2007.<ref>Henderson, Simon (7. desember 2007): Unwanted Guest: The Gulf Summit and Iran, The Wwashington Institute.</ref> Det er allmenn enighet om hadde øya historisk hadde vært under kontroll av Al-Qasimi-herskeren av Sharjah.Ahmadi, Kourosh (2008): Islands and International Politics in the Persian Gulf: The Abu Musa and Tunbs in Strategic Context. Routledge. ISBN 978-0-415-45933-4; s. 54. Mojtahedzadeh, Pirouz (1993): Countries and boundaries in the geopolitical region of the Persian Gulf (på persisk). The Institute for Political and International Studies. OCLC 651081387. Øya var dekket av en beskyttelsesavtale signert mellom herskerne i Persiabukten og Storbritannia så langt tilbake som i 1819. الجزر الإماراتية الثلاث". الجزيرة نت («De tre emiratiske øyene», på arabisk), Aljazeera.net.
Tvisten om eierskapet til øya går forut for etableringen av De forente arabiske emirater, og den første historiske beretningen om tvisten er i 1904, da iranerne tok ned et lokalt flagg fra Traktatstatene og erstattet det med et iransk. Dette ble raskt motarbeidet av myndighetene i Det britiske imperiet, og det førte til at de iranske styrkene trakk seg tilbake kort tid etter okkupasjonen av øyene. De forsøke å okkupere dem igjen i 1923."مجلة الشرطي يناير 94", Emirates-islands.ae. Arkivert fra originalen 7. november 2017.
I 1906 tildelte Salim bin Sultan, onkelen til Sharjahs hersker Saqr bin Khalid, en konsesjon for å finne forekomster av Jernoksiderpå øya, hvis arbeidere utvant mineralet og gikk med på å selge det til Wonckhaus, et tysk foretak. Imidlertid oppdaget Saqr bin Khalid dette og var uenig, og kansellerte konsesjon. Arbeiderne ble deretter fjernet fra øya med bistand fra britene, noe som resulterte i en internasjonal hendelse. Issawi, Charles (1991): "European Economic Penetration, 1872–1921", Avery, Peter; Hambly, Gavin; Melville, Charles, red.: The Cambridge History of Iran. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-20095-0; s. 605. Laithwaite, John Gilbert (1934): «Red oxide on Abu Musa, 1898-1934». British Library: India Office Records and Private Papers. IOR/L/PS/18/B433 – via Qatar Digital Library.
Etter 1908 kontrollerte Storbritannia øya sammen med de andre britisk-holdte øyene i Persiabukta, også det som i dag er De forente arabiske emirater. På slutten av 1960-tallet overførte Storbritannia administrasjonen av øya til det britisk-utnevnte Sharjah, et av de syv sjeikdømmene som senere skulle danne De forente arabiske emirater.
I 20 dager på rad i 1964 okkuperte de iranske styrkene territoriet, og hevdet at landgangen var en militær manøver, før de igjen forlot øya.
Etter at Storbritannia i 1968 annonserte at de ville avslutte sine administrative og militære posisjoner i Persiabukta, forsøkte Iran igjen å knytte øya politisk til det iranske fastlandet. 30. november 1971 (to dager før den offisielle etableringen av De forente arabiske emirater) signerte Iran og Sharjah en intensjonsavtale. De ble enige om å la Sharjah ha en lokal politistasjon og Iran stasjonere tropper på øya i henhold til kartet som var vedlagt omforent memorandum. Avtalen delte også øyas energiressurser mellom de to underskriverne. «Ved å godta pakten forhindret det lille emiratet en invasjon fra Iran, som to dager tidligere hadde tatt to andre omstridte øyer, Store- og Lille-Tunb, som var enda mindre og ubebodde.»Erdbrink, Thomas (30. april 2012): «A Tiny Island Is Where Iran Makes a Stand», The New York Times. Arkivert fra originalen 5. mai 2017.
Iransk overtakelse thumb|Sheik Saghar, bror til Sharjah Sheik ved Irans Artmis-marineskip, ønsker iranske tjenestemenn velkommen til Abu Musa i 1970. Ved daggry den 29. november 1971 sirklet helikoptre rundt Abu Musa og sendte ut flygeblader skrevet på persisk, som ba innbyggerne, som for det meste var bønder og fiskere, om å overgi seg.«Modern War», Issue #53, Strategyandtacticspress.com.
Den 30. november 1971, dagen før Storbritannia offisielt forlot regionen, flyttet Iran tropper til øya som ble offisielt ønsket velkommen av bror av Sheikh Saqer, bror av Sharjahs sjeik.Mojtahedzadeh, Pirouz (1999): Security and territoriality in the Persian Gulf. London: RoutledgeCurzon. ISBN 0-7007-1098-1; s. 214.
Kravet til De forente arabiske emirater thumb|Abu Musa by, 2020. De forente arabiske emirater tok sitt krav om suverenitet over Abu Musa og de to Tunb-øyene med til et møte i FNs sikkerhetsråd 9. desember 1971. På det møtet ble det besluttet å «utsette behandlingen av denne saken til et senere tidspunkt».Mattair, Thomas (2005): The Three Occupied Islands of the UAE: The Tunbs and Abu Musa. Abu Dhabi: Emirates Center for Strategic Studies and Research. ISBN 9948-00-765-4. United Nations (1971): «Twenty-sixth Year, Supplement for October, November and December 1971». Official Records of the Security Council. Irak (under Ahmad Hasan al-Bakr),United Nations Security Council (1972): Letter dated 72/07/17 from the representatives of Algeria, Bahrain, Egypt, Iraq, Kuwait, Lebanon, the Libyan Arab Republic, Morocco, Oman, the People's Democratic Republic of Yemen, Sudan, The Syrian Arab Republic, Tunisia, the United Arab Emirates and Yemen to the President of the Security Council (PDF). New York: United Nations Supplement, Official Record. UNDOC:S/10740. Syria, Kuwait, Algerie, Sør-Jemen og Libya mente at territoriet rettmessig tilhører UAE.United Nations Security Council (desember 1994): Letter dated 94/12/22 from the Permanent Representative of Bahrain to the United Nations addressed to the Secretary-General (PDF). New York: United Nations Annexes, Official Record. UNDOC: A/49/815. Siden den gang har De forente arabiske emirater konsekvent i offentlige uttalelser etterlyst enten bilaterale forhandlinger eller ved å henvise saken til Den internasjonale domstolen (eller en annen form for internasjonal voldgift).Mattair, Thomas (2005): The Three Occupied Islands of the UAE: The Tunbs and Abu Musa. Abu Dhabi: Emirates Center for Strategic Studies and Research. ISBN 9948-00-765-4; s. 165–166.
Saddam Hussein forsøkte å rettferdiggjøre Iran–Irak-krigen ved å hevde at ett av målene var å «frigjøre» Abu Musa og de to Tunb-øyene i Persiabukta. I 1992 utviste Iran «utenlandske» arbeidere som drev skolen som var sponset av De forente arabiske emirater, medisinske klinikken og kraftverket.Pike, John (24. juli 2011): «Abu Musa Island – Iran Special Weapons Facilities», Globalsecurity.org. Tvisten har også forårsaket alvorlig friksjon mellom emiratet Ras al-Khaimah og Sharjah på den ene siden og noen andre emirater i De forente arabiske emirater på den andre. Ras Al Khaimah tok til orde for tøffe tiltak mot Iran. Dubai, derimot, mener at konflikten er unødvendig. Den nåværende herskeren av Dubai (som også er visepresident, statsminister og forsvarsminister i De forente arabiske emirater), Mohammed bin Rashid al-Maktoum, har tidligere uttalt offentlig at «han mener spenningene rundt øyene er fabrikkert av USA».Rubin, Barry M. (2002): Crises in the Contemporary Persian Gulf. Routledge. ISBN 978-0-7146-5267-2; s. 44–45.
I 2012 provoserte et besøk til øya av den iranske presidenten Mahmoud Ahmadinejad fram en diplomatisk hendelse. «Ahmadinejad's visit to island prompts UAE to recall Iran ambassador», CNN. 12. april 2012. Irans historiske krav på eierskap over øya går blant annet tilbake til landets historiske forløpere Partia og Sasanideriket.«Tehran condemns Arab League’s 'politically motivated' challenge to Iranian sovereignty», Tehran Times 19. mai 2025. Arkivert fra originalen 31. januar 2026. Iran anser øya for å ha vært okkupert av Storbritannia og viser til avtalen mellom Iran og emiratet Sharjah i 1971.
Demografi I 2012 hadde øya omtrent 2131 innbyggere, noe som gjør den til Irans minste fylke.Abu Musa Island, Mapy.com Byen Abu Musa hadde 4213 innbyggere i 2016.«Abū Mūsya in Abū Mūsya (Hormozgan)», City Population For hele høya var det oppgitt 7 402 for 2016.Abū Mūsya County in Iran, City Population
De fleste av de innfødte innbyggerne på øya snakker den persiske dialekten «bandari».