Heinrich Brauns (1868–1939) var en tysk politiker og katolsk prest, som for det tyske partiet Zemtrum var mangeårig arbeidsminister i Weimarrepublikken fra 1920 til 1928. Brauns satt i totalt 13 regjeringskabinetter og hadde stor innflytelse på sosialpolitikken i tysk historie. Hans mange ministerieposter og lange karriere innhøstet ham tilnavnet Heinrich der Ewige.Christoph Arens: Heinrich der Ewige (Ein Priester war beständigster Minister der Weimarer Republik) Konradsblatt Wochenzeitung für das Erzbistum Freiburg vom 12. Oktober 2014, s.48

Ham til erindring utdener den katolske biskop av Essen siden 1978 annenhvert år Heinrich-Brauns-Preis. Liv og virke Bakgrunn Heinrich Brauns ble født 3. januar 1868 i Köln i kongedømmet Preussen. Han var det eneste barn til skredderen Johann Brauns (1838–1919) og hans hustru Anna Catharina (1838–1901), neé Creveld. Han gikk på Apostelgymnasium i Köln, hvor han tok sin abitur i 1886.

Han studerte teologi og filosofi ved Universitetet i Bonn og gikk deretter på et seminar i Köln. Prest I 1890 ble han ordinert til prest og ble kapellan i Krefeld. I 1895 ble han sogneprest i Borbeck nær Essen.

Han arbeidet med sjelesorg frem til han i 1900 ble leder for organisasjonsavdelingen og økonomiundervisning ved Zentralstelle des Volksvereins für das katholische Deutschland (en katolsk organisasjon) i Mönchengladbach. Samtidig studerte han økonomi og offentlig politikk.

I 1905 ble han tildelt en doktorgrad i Staatswissenschaften. Samme året ble han direktør for Zentralstelle des Volksvereins für das katholische Deutschland, den tyske katolisismes mest betydningsfulle organisasjon i Keiserriket. Fordi han på Katholikentag i Düsseldorf i 1908 talte om en «Entscheidungskampf um die Emanzipation des Arbeiterstandes», ble han i den nasjonalliberale leir tillagt å bedribe «Klassenverhetzung», og for å tale akkurat slik som «ein sozialdemokratischer Marxist».Otto Hugo: Die christlichen Gewerkschaften, i: National-Zeitung Nr. 588, 16. desember 1909, s.1.

Politisk karriere Som medlem av det katolske partiet Zentrum, arbeidet Brauns etter første verdenskrig for etableringen av et tverrkirkelig kristent politisk parti, noe som ikke ble noe av. I januar 1919 ble Brauns valgt inn i nasjonalforsamlingen, og i februar samarbeidet han med andre delegater for å forhindre at Betriebsrätegesetz gjenspeilte den radikale Räte-ideologien. Brauns ble gjenvalgt til Riksdagen i juni 1920. Han ble med i kansler Constantin Fehrenbachs kabinett samme måned som arbeidsminister, en stilling han hadde de neste åtte årene under skiftende regjeringssjefer.

I løpet av denne tiden arbeidet han for å redusere forskjellene mellom de sosiale klassene og for et samarbeid mellom arbeidernes og arbeidsgivernes foreninger på et likeverdig grunnlag. Dette skulle oppnås gjennom kollektive forhandlinger og arbeid i Zentralarbeitsgemeinschaft, en felles institusjon av fagforeninger og arbeidsgiverforeninger. Siden 1920 var Brauns medlem av ledelsen i Zentrum, hvor han var en del av partiets høyrefløy. Dette brakte ham i konflikt med venstresiden, siden han motarbeidet noe av deres politikk, og argumenterte for at det å komme for nær sosialdemokratiske eller kommunistiske standpunkter ville fjerne eksistensgrunnen til de kristne fagforeningene og Zentrum.

Som arbeidsminister fremmet Brauns lover og dekreter om bedriftsråd, arbeidernes deltakelse i ledelsen, kollektive forhandlingsavtaler, arbeidsvoldgift, arbeidsrett og arbeidsutveksling. Han støttet også regler for politikk som trygdeytelser eller utbetalinger til krigsskadede. Brauns hadde stor innflytelse på sosialpolitikken i Weimar-Tyskland.

Da Hermann Müller dannet sitt andre kabinett i 1928, ønsket han å beholde Brauns som arbeidsminister, men intern partipolitikk i Zentrum forhindret Brauns fra å bli værende i embetet. Etter å ha forlatt regjeringen, forble Brauns medlem av Riksdagen, først som nestleder i Sozialpolitisches Ausschuss (komiteen for sosialpolitikk) og fra 1930 til 1933 som dens leder. Han skrev også om sosialpolitiske spørsmål og var aktiv i den internasjonale katolske arbeiderbevegelsen. Han ledet den tyske delegasjonen til den internasjonale arbeidskonferansen i Genève i 1929–31. I 1931 ledet han en kommisjon oppkalt etter ham, opprettet av kansler Heinrich Brüning, som undersøkte årsakene til og konsekvensene av den store depresjonen. Hans forbindelser og hyppige reiser utenlands gjorde ham svært kritisk til nazistenes maktovertakelse i 1933 og gjorde ham pessimistisk med tanke på den veien landet tok.

Partiet hans nominerte ham ikke på nytt til riksdagsvalget 5. mars 1933, og han trakk seg tilbake til Lindenberg im Allgäu.

Han ble tiltalt av nazistene og var en av de tiltalte i Volksvereinsprozess (1933–35), hvor han ble funnet uskyldig.

Heinrich Brauns døde i Lindenberg im Allgäu den 19. oktober 1939 etter en blindtarmbetennelse. Publikasjoner Unsere Aufgabe gegenüber dem Vordringen der Sozialdemokratie. Mönchengladbach 1903. Der Übergang von der Handweberei zum Fabrikbetrieb in der Niederrheinischen Samt- und Seidenindustrie und die Lage der arbeiter in dieser Periode. Leipzig 1906. Die christlichen Gewerkschaften. Mönchengladbach 1908. Die Gewerkschaftsfrage. Wien 1912. Die Achtstundenschicht im deutschen Steinkohlenbergbau. Bericht an die Internationale Vereinigung für gesetzlichen Arbeiterschutz. Berlin 1919. Lohnpolitik. 1921. Wirtschaftskrisis und Sozialpolitik. 1924. Überwindung des Kapitalismus durch eine einheitliche proletarische Volksbewegung? Mönchengladbach 1929. Zum Kampf um die Sozialpolitik. Essen 1930. Katholische Sozialpolitik im 20. Jahrhundert. Ausgewählte Aufsätze und Reden. Bearbeitet von H. Mockenhaupt, Mainz 1976. Litteratur

Eckhard Hansen, Florian Tennstedt (Hrsg.) u. a.: Biographisches Lexikon zur Geschichte der deutschen Sozialpolitik 1871 bis 1945. Band 2: Sozialpolitiker in der Weimarer Republik und im Nationalsozialismus 1919 bis 1945. Kassel University Press, Kassel 2018, ISBN 978-3-7376-0474-1, S. 21 df. (Online, PDF; 3,9 MB). Bernd Haunfelder: Reichstagsabgeordnete der Deutschen Zentrumspartei 1871–1933. Biographisches Handbuch und historische Photographien (= Photodokumente zur Geschichte des Parlamentarismus und der politischen Parteien. Band 4). Droste, Düsseldorf 1999, ISBN 3-7700-5223-4, S. 299–300. Beatrix Herlemann, Helga Schatz: Biographisches Lexikon niedersächsischer Parlamentarier 1919–1945 (= Veröffentlichungen der Historischen Kommission für Niedersachsen und Bremen. Band 222). Hahnsche Buchhandlung, Hannover 2004, ISBN 3-7752-6022-6, S. 61. Markus Lingen: Heinrich Brauns und der Volksverein für das katholische Deutschland (1900–1933). I: Reimund Haas, Karl Josef Rivinius und Hermann-Josef Scheidgen (utg.): „Im Gedächtnis der Kirche neu erwachen“. Studien zur Geschichte des Christentums in Mittel- und Osteuropa zum Jubeljahr 2000 als Festgabe für Gabriel Adriányi zum 65. Geburtstag (Bonner Beiträge zur Kirchengeschichte, Band 22), Köln, Weimar, Wien 2000, S. 235–264, ISBN 3-412-04100-9.

Hubert Mockenhaupt: Heinrich Brauns (1868–1939). In: Jürgen Aretz, Rudolf Morsey, Anton Rauscher (Hrsg.): Zeitgeschichte in Lebensbildern, Aus dem deutschen Katholizismus des 19. und 20. Jahrhunderts. Band 1, Aschendorff Verlag GmbH & Co. KG, Münster 2022, ISBN 978-3-402-06112-1, S. 148–159. (Digitalisat) Hubert Mockenhaupt: Priesterliche Existenz und sozialpolitisches. Engagement von Heinrich Brauns. Dissertation (Saarbrücken) 1976. Hubert Mockenhaupt (Bearb.): Heinrich Brauns. Katholische Sozialpolitik im 20. Jahrhundert. Ausgewählte Aufsätze und Reden (Veröffentlichungen der Kommission für Zeitgeschichte, Reihe A: Quellen, Band 19), Mainz 1976. Hubert Mockenhaupt: Weg und Wirken des geistlichen Sozialpolitikers Heinrich Brauns. Beiträge zur Katholizismusforschung, Reihe B: Abhandlungen. Paderborn 1977. Hubert Mockenhaupt: Der franziskanische Geist des Reichsarbeitsministers Heinrich Brauns. In: Franziskanische Studien. 1980, S. 31–38. Hubert Mockenhaupt: Heinrich Brauns (1868–1939). In: Rheinische Lebensbilder. Band 4, Köln 1982, S. 211–232. Hubert Mockenhaupt: Heinrich Brauns (1868–1939). In: Alfred Pothmann und Reimund Haas (Hrsg.): Christen an der Ruhr. Band 1, Bottrop, Essen 1998, S. 138–150.

Referanser

Kategori:Tyske katolske prester Kategori:Tyske politikere Kategori:Medlemmer av Riksdagen (Weimarrepublikken) Kategori:Personer fra Köln